#48 Nå hører vi en låt hver musikktime

Etter forrige skoleår innså jeg at jeg ble veldig opptatt av å gjøre ting “riktig” i forhold til vurderingsgrunnlag, læreplaner og innleveringer. Det kom bl.a. av at vi mistet mange musikktimer til andre prosjekter, skolebesøk, turer eller heldagsprøver. Dette fokuset på å gjennomføre nok vurderingssituasjoner ble etter hvert veldig slitsomt og stressende.

Jeg er grunnleggende imot at timene føles som stress eller at jeg knapt rekker å puste mellom alt jeg må minne dem på. De stakkars elevene hadde skjemaer de måtte fylle ut, innleveringer de måtte huske og prøver de måtte øve til. Under evalueringen av skoleåret innså jeg at noe måtte endres.

En av tingene var å beregne mer tid på låtskriving. En annen ting var å sette mer tydelige tidsrammer på f.eks. individuell øving på instrument. Vestlig musikkhistorie blir også litt mindre detaljert i år (det kommer nok et nytt opplegg på dette etter jul). Jeg ville også spille av mer musikk for elevene og i år er planen å spille av en sang i starten av hver time på åttende trinn. Jeg ville teste det ut på åttende trinn først for å se hva elevene og jeg syntes om det. Vi snakket litt for lite om dagligdagse musikkuttrykk i timene og undervisningen bar kanskje litt preg av å være litt fjernt fra det å bare lytte til musikken og det ville jeg gjøre noe med.

Listen.jpg

Hver musikktime på åttende trinn starter nå slik:

Vi sier hei
Opprop
Jeg sier noe om mål for timen og hva vi skal i dag

Så spiller jeg av en låt jeg har valgt for alle klassene denne uken. Før jeg spiller av låta skal elevene lytte etter hvilke instrumenter de hører og også prøve å tippe hvilken sjanger låta er i. Da har de fått en oppgave, og kanskje blir de litt mer fokusert enn om jeg bare hadde spilt av låta. Da er det fort å sitte i egne tanker. Jeg spiller av låta i sin helhet (og velger bevisst ikke låter på 9 minutter). Jeg velger dog ofte låter jeg selv liker.

Etter å ha testet dette i noen uker, har jeg kun positive ting å si om det. Elevene får høre musikk i mange forskjellige sjangre, vi bruker faglige uttrykk, vi får en behagelig rutine på starten av timen, Vi får diskutert ting som har med artisten eller sangen å gjøre i tillegg til at elevene blir flinkere til å lytte etter detaljer og trekk ved musikken som de kanskje ikke lyttet etter tidligere. Det føles faktisk ikke som om jeg mister noe særlig tid av timen heller. Totalt sett tar det kanskje 5-6 minutter og om det hadde tatt 10, hadde det fortsatt vært verdt det!

Det krever ikke så fryktelig mye forberedelse heller, men jeg kjenner låta, sjangertrekk og hvilke instrumenter som er med. Dette handler mye om lytteopplevelsen og at elevene klarer å være med å diskutere låta selv. Alle målene fra hovedområdet “lytte” i læreplanen kan dessuten være aktuelle:

  • gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
  • gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

(https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-10.-arstrinn)

#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie  hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

music-business.jpg

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

  • Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
  • Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
  • Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
  • Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
  • Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
  • Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#46 Gode alternativer til tradisjonell notasjon

Dette innlegget handler om en nøtt vi musikklærere ofte møter: Hvordan kan man få elever til å skrive ned det de lager selv? eller: Hvordan kan man gi elever et musikkstykke å øve til når de ikke kan noter? 

maxresdefault.jpg

For musikere flest vil svaret være noter. Selv har jeg prøvd ulike metoder for å lære elever notasjon (se for eksempel denne posten) med blandet resultat. Ofte krever det mye tid og når man har elevene en time i uka, blir det ofte for lenge mellom hver gang. Men hvilke alternativer har vi, og hvordan kan vi utnytte disse best?

BASS/GITAR TABS

De fleste som har spilt gitar eller bass kjenner til tabulatur som er et system som angir fingersetting i et system, fremfor tonehøyde. En klassiker kan f.eks. skrives som dette:

526x297-kw3.jpg

Jeg har veldig gode erfaringer med å bruke tabs både til privat bruk og også i bruk med elevene. De mest selvgående elevene har ofte tatt i bruk TABS før jeg får vist dem det. Tabs har de fleste fordeler som notesystemet, men har en svakhet når det kommer til rytmikk. Likevel er den oversiktelige grafiske fremstillingen veldig lett å lære seg.

 

Du kan lage selv, eller be elevene lage egen tab her: https://www.guitartabcreator.com/

 

Sjekk gjerne ut denne filmen for en enkel introduksjon: https://www.youtube.com/watch?v=pQC3JsbgaTw

Piano tutorials (YouTube)

En tutorial er egentlig bare en instruksjon, men jeg ser at flere og flere elever begynner å lære seg låter på samme måte man spiller spill. Jeg vil starte med å anbefale en YouTube-kanal: https://www.youtube.com/user/MrPeter19916/videos

Her legges stadig ut videoer med arrangementer for enkelt pianospill, og dette er det bare å la elevene spille med på. For å utnytte disse videoene maksimalt, kan man be elevene gjenkjenne figurene i venstre hånd (spilles ofte som kvinter i akkordene). Ulempen med disse tilnærmingene til å lære musikk er at elevene blindt lærer seg en mekanisk bevegelse, uten å vite hva slags akkord de spiller eller hvorfor de spiller det. For å tvinge inn litt musikkteori kan man for eksempel be elevene prøve å finne deler av melodien ved å bruke øret og ikke skjermen. Man kan også be elevene finne ut hvilke toner de spiller i venstre hånd og hjelpe dem med å finne ut hvilke akkorder de spiller.

Jeg har hatt mange elever som kan sitte i hele timer og bare øve på samme sang til disse videoene, så de er gull verdt under individuell jobbing, og spesielt i kombinasjon med å lære litt musikkteori.

Grafisk notasjon

Her kaster jeg ballen videre til musikkpedagogikk.no som har laget en veldig fin artikkel om grafisk notasjon.

Dette bruker jeg ganske lite selv, men jeg vet at det er mye brukt, spesielt på 1-7 trinn. Dersom man ikke får brukt noen av de andre systemene for notasjon, kan dette være en fin, rask øvelse bl.a. for å dekke målet om ” å notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon” fra læreplanen.

Egne systemer

Vi lærer alle forskjellig, og selv om det er mange ting man skal kunne, er jeg veldig forkjemper for en pragmatisk tilnærming til musikk. Dersom elevene finner en måte som funker, la dem holde på den måten. Jeg kjenner mange flinke musikere som kanskje ikke behersker alt, men som likevel har funnet sin måte som fungerer. Ta gjerne en titt på en av mine første poster som inspirasjon 🙂

 

#45 Få besøk og dra på besøk

Jeg er lærer i både sal og scene og musikk, og disse fagene har en tendens til å bli litt “virkelighetsfjerne” på skolen. En stor del av å være musiker er å reise, skape nettverk, sette opp konserter etc. Det samme kan sies om yrker relatert til scenearbeid. Derfor prøver jeg å gjennomføre noen prosjekter i året hvor jeg inviterer andre til å komme og se på elevene fremføre noe, eller dra ut sammen med elevene.

1721a1778c.jpg

Det gir både spennende møter mellom elevene og andre mennesker, samtidig som de føler at arbeidet de gjør betyr noe for andre. Dette kan gi elevene en enorm mestringsfølelse, samtidig som det bryter opp i den vanlige skolehverdagen. Her er konkrete eksempler på hva jeg har gjennomført eller skal gjennomføre i år:

  • Eventyrforestilling for en lokal barnehage som kom på besøk til oss.
  • Besøk av kulturarbeidere fra UKM som forteller hvordan elevenes egenskrevne låt kan spilles på UKM.
  • Dra på besøk til det lokale kultursenteret for å få en omvisning. Her lærer elevene hvordan en profesjonell scene drives.
  • Lage to konserter i Sal og scene med fokus på målgrupper. En konsert skal fremføres i en lokal barnehage og en annen konsert skal fremføres på et eldresenter i nærheten.

Man finner god dekning for dette i målene fra læreplanen, og stedene vi besøker for å spille er alltid veldig positive. Det kan hende man må gjøre noen avtaler med andre lærere for at elevene skal gå tidligere for å rekke alt, men den ekstra administrasjonsjobben er det definitivt verdt.

Lykke til!

#44 Ny presentasjon om vestlig musikkhistorie

prezi.jpg

For noen år siden laget jeg en Prezi om vestlig musikkhistorie og jeg er glad for å se at den har blitt mye brukt blant andre lærere. Jeg har samtidig sett at det er en del stoff i den presentasjonen som kan være litt for omfattende å lære om på ungdomsskoletrinnet. Det er også en del sider som ikke er så enkle å forklare uten noe mer stoff.

Derfor har jeg laget en ny presentasjon som forhåpentligvis skal være litt mer oversiktlig og selvforklarende. Jeg har også laget noen litt flere utfyllende setninger, slik at lærere som ikke har lest seg opp på stoffet også kan bruke mye av den. I denne presentasjonen er også alle videoene oppdatert.

I skrivende stund er ikke presentasjonen helt ferdig, men jeg jobber stadig med den.

Link til den nye presentasjonen finner du HER!

PS. Beklager at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund, jeg tenker bare heller kvalitet enn kvantitet!

#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

piano-med-noter.jpg

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

skala.jpg

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

 

 

#42 en morsom lytteøvelse om populærmusikkens utvikling

Hei igjen!

I denne posten vil jeg dele en morsom nettside med dere. Det dukker stadig opp nye måter å fremstille musikkhistorien på, og siden jeg vil vise dere i dag var både lærerik, morsom og stappfull av musikk. Det er en slags avspiller hvor man kan velge et tidsrom fra 1958 og frem til i dag som tar oss gjennom topp 5 på billboard – lista. Det fine med den er at den er visuelt utformet slik at man enkelt forstår den kronologiske rekkefølgen. Det enkleste er å klikke deg inn på siden og teste ut selv:

http://polygraph.cool/history/

historie.jpg

  • Elevene kan for eksempel klikke seg inn på siden og leke rundt selv
  • Man kan lage oppgaver (f.eks. “hvilken låt lå lengst på første plass i 1993?”)
  • Man kan kombinere med matteoppgaver om utregning av uker, f.eks. hvor mange prosent av ukene i et år lå “my heart will go on” på toppen?

Polygraph har forresten mange andre flotte fremstillinger av både spotifystatistikk og andre måter å lære om musikk og musikkhistorie.

Her er et par andre kule linker:

http://poly-graph.co/punk/

http://poly-graph.co/timeless/

Her er noen linker til andre innlegg om populærmusikk:

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips