#46 Gode alternativer til tradisjonell notasjon

Dette innlegget handler om en nøtt vi musikklærere ofte møter: Hvordan kan man få elever til å skrive ned det de lager selv? eller: Hvordan kan man gi elever et musikkstykke å øve til når de ikke kan noter? 

maxresdefault.jpg

For musikere flest vil svaret være noter. Selv har jeg prøvd ulike metoder for å lære elever notasjon (se for eksempel denne posten) med blandet resultat. Ofte krever det mye tid og når man har elevene en time i uka, blir det ofte for lenge mellom hver gang. Men hvilke alternativer har vi, og hvordan kan vi utnytte disse best?

BASS/GITAR TABS

De fleste som har spilt gitar eller bass kjenner til tabulatur som er et system som angir fingersetting i et system, fremfor tonehøyde. En klassiker kan f.eks. skrives som dette:

526x297-kw3.jpg

Jeg har veldig gode erfaringer med å bruke tabs både til privat bruk og også i bruk med elevene. De mest selvgående elevene har ofte tatt i bruk TABS før jeg får vist dem det. Tabs har de fleste fordeler som notesystemet, men har en svakhet når det kommer til rytmikk. Likevel er den oversiktelige grafiske fremstillingen veldig lett å lære seg.

 

Du kan lage selv, eller be elevene lage egen tab her: https://www.guitartabcreator.com/

 

Sjekk gjerne ut denne filmen for en enkel introduksjon: https://www.youtube.com/watch?v=pQC3JsbgaTw

Piano tutorials (YouTube)

En tutorial er egentlig bare en instruksjon, men jeg ser at flere og flere elever begynner å lære seg låter på samme måte man spiller spill. Jeg vil starte med å anbefale en YouTube-kanal: https://www.youtube.com/user/MrPeter19916/videos

Her legges stadig ut videoer med arrangementer for enkelt pianospill, og dette er det bare å la elevene spille med på. For å utnytte disse videoene maksimalt, kan man be elevene gjenkjenne figurene i venstre hånd (spilles ofte som kvinter i akkordene). Ulempen med disse tilnærmingene til å lære musikk er at elevene blindt lærer seg en mekanisk bevegelse, uten å vite hva slags akkord de spiller eller hvorfor de spiller det. For å tvinge inn litt musikkteori kan man for eksempel be elevene prøve å finne deler av melodien ved å bruke øret og ikke skjermen. Man kan også be elevene finne ut hvilke toner de spiller i venstre hånd og hjelpe dem med å finne ut hvilke akkorder de spiller.

Jeg har hatt mange elever som kan sitte i hele timer og bare øve på samme sang til disse videoene, så de er gull verdt under individuell jobbing, og spesielt i kombinasjon med å lære litt musikkteori.

Grafisk notasjon

Her kaster jeg ballen videre til musikkpedagogikk.no som har laget en veldig fin artikkel om grafisk notasjon.

Dette bruker jeg ganske lite selv, men jeg vet at det er mye brukt, spesielt på 1-7 trinn. Dersom man ikke får brukt noen av de andre systemene for notasjon, kan dette være en fin, rask øvelse bl.a. for å dekke målet om ” å notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon” fra læreplanen.

Egne systemer

Vi lærer alle forskjellig, og selv om det er mange ting man skal kunne, er jeg veldig forkjemper for en pragmatisk tilnærming til musikk. Dersom elevene finner en måte som funker, la dem holde på den måten. Jeg kjenner mange flinke musikere som kanskje ikke behersker alt, men som likevel har funnet sin måte som fungerer. Ta gjerne en titt på en av mine første poster som inspirasjon 🙂

 

#21 Hvordan lære elevene det grunnleggende notesystemet?

Notesystemet kan for mange virke skummelt og vanskelig å lære seg. Så lenge man har tunga rett i munnen er det igrunn veldig enkelt. Jeg er akkurat ferdig med å lære elevene om notesystemet nå og dette opplegget har fungert kjempebra. Det er fint om elevene kjenner til konseptet om puls i musikken, f.eks. at de klarer å klappe i takt. Jeg ville beregnet ca. 3-4 undervisningstimer på dette opplegget og jeg kommer til å skrive det som to deler: toner og takt

Husk at det er viktig at vi som lærere kan dette godt før vi underviser elevene i det. Er du usikker på noe av dette, anbefaler jeg deg å lese litt på disse linkene:

http://www.musikkteori.net/series/forsta-musikknotasjon/

http://ans.hsh.no/lu/Musikk/musikkteori/melodi1/notesystem.htm

Første del: Toner

PIANOET:

Det er viktig at elevene forstår sammenhengen mellom notelinjene og pianoet. Start derfor først med å spille C-dur skalaen for elevene og hjelp dem å lære denne. Det gjøres best med pugging og bilder av pianoet som elevene kan tegne på egne ark.

Fasit: Piano med noter

Dokument for elevene til å prøve selv: Øvingsark (Word)

Få alle elevene til å lære seg C-durskalaen utenat. Dersom denne sitter, lærer de notene mye lettere.

NOTELINJENE:

Etter å ha lært C-durskalaen på pianoet, kan de nå bruke den samme rekkefølgen på notelinjene. Start med å lære elevene å tegne G-nøkkelen og forklar at om man tegner en note på den nest-nederste linjen, er dette ALLTID en G.

Etter at elevene har tegnet G-nøkkel på øvingsarket de fikk utdelt når de skrev pianoet, skal de lære å tegne inn notene.

Start med å tegne en G-note MIDT på G-linjen, slik at det blir plass til ca. 5 noter på hver side av den. Be alle elevene skrive “G” under den.

Skriv opp C-durskalaen på tavla og si at notelinjene følger samme rekkefølge som pianoet. Mye av forvirringen skjer nettopp fordi elevene ikke forstår at notene skal skrives på linje-mellom linjer-på linje-mellom linjer osv. Bruk tid på å forklare dette for elevene, det er kjempeviktig. Da kommer de til å forstå prinsippet om hjelpelinjer også (på C for eksempel).

Ta en note av ganga og tell nedover til enstrøken C fra G. Etter at dere har skrevet på C, går dere opp og skriver en og en note fra G til tostrøken C.

Få elevene til å skrive inn notene på notelinjene slik at det ser slik ut:

C-dur

FORTEGN:

Denne timen nærmer seg slutten og da kan du nevne de to fortegnene # (eller hashtag som elevene kommer til å si) og b.
Si at disse gjør at man sier “iss” og “ess” som endelse på de notene disse kryssene står foran. Det er også veldig viktig å si at i C-dur vil alle noter med kryss og b foran seg spilles på de sorte tangentene.

# hever tonen et halvt trinn. G blir til Giss (G#), D > Diss (D#), C > Ciss (C#), A > Aiss (A#) og F > Fiss (F#)

b senker tonen et halvt trinn. G blir til Gess (Gb), D > Dess (Db), H/B > Hess/Bess/Bb (Bb), A >Ass (Ab), E > Ess (Eb)

Viktig å påpeke at disse tonene har to navn. G# og Ab for eksempel er samme tone. Elevene kan godt skrive dette inn på pianoet og notelinjene om de rekker det. Om ikke man rekker det, fortsetter man bare der man slapp forrige time.

Andre del: Takt

Denne timen starter vi med å friske opp kunnskapen fra sist. Nevn noe om pianoet, C-durskalaen og notelinjene.
Nå skal forhåpentligvis elevene kjenne til pianoet, notelinjene og fortegn. I denne timen fokuserer vi på rytme.

ØVELSE I NOTEGJENKJENNING

Klikk deg inn på denne linken: http://www.musictheory.net/exercises/note

Sørg for at alle elevene forstår hvordan de kan telle seg frem til de ulike tonene og at fortegnene blir forklart på en god måte.

TAKTSTREKER

Når man skal forklare rytme, er det lurt å starte med taktstrekene. Forklar at hver taktstrek fungerer på samme måte som et mellomrom mellom ord i en bok. Dersom man leser en hel bok uten mellomrom, blir det forvirrende og uoversiktlig. En taktstrek skiller mellom hver gang vi teller til fire f.eks. i en 4/4 takt. Tegn opp slik på tavla:

taktstreker

NOTEVERDIER

Målet mitt er at elevene kan gjenkjenne og synge helnoter, halvnoter, firedelsnoter og åttendedelsnoter.

Start med å tegne opp en firedelsnote. Skriv 1/4 under og spør elevene hvor mange SLAG en firedelsnote varer i en 4/4 TAKT. Det er viktig at elevene vet forskjellen på en takt og et slag. Forklar at 1/4 varer 1/4 av en takt, altså et slag. Tegn så opp fire firedelsnoter i en takt (en note under hvert slag).

Tegn så opp en halvnote og skriv 2/4 under. Hvor mange slag varer så denne? Nå er det ofte mange som skjønner tegninga og tegn opp to halvnoter i neste takt. Skriv den første under 1-tallet og den andre under 3-tallet, siden de varer to slag hver. Få elevene til å synge de to taktene etter hverandre.

Tegn så opp en helnote og skriv 4/4 under denne. Den varer da i en hel takt. Be elevene synge denne tonen.

Tegn opp en åttendedelsnote og skriv 1/8 under. Forklar at disse ofte skrives opp sammen og skriv opp to åttendedelsnoter. Tegn så åtte av dem inn i en takt og be elevene synge dem.

ØVELSER.

Resten av timen kan brukes til å terpe på noteverdiene. Her er tre forslag til øvelser:

  1. Syng til dette kompendiet:

Rhythms 2.mus

2. Lag øvelser for klassen med ulike sammensetninger som elevene synger til.

3. Lag en rytme på tavla som elevene skal forsøke å spille inn i Garageband på iPad.

Nå skal elevene ha lært seg det grunnleggende om notesystemet og mange mål fra læreplanen er allerede dekket. Jeg pleier ofte å kjøre en teoriprøve med dette temaet etter å ha jobbet med det en stund. Elevene må også bruke regning i arbeid med rytme (brøk) og det er veldig fint nå som alle fag skal inkludere de grunnleggende ferdighetene. Gjerne start opp flere timer med noen minutters repetisjon av noter og rytmer. Håper dette opplegget har vært nyttig. Lykke til.

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no

# 3 En elev med sitt eget system

Jeg synes det er  lurt å lære elever noter. Det er spesielt nyttig for trene på telling i musikk samtidig som elevene får kunnskap om tonene, skalaer og akkorder. Her har jeg imidlertid et bilde av systemet til en elev som skrev ned lead-melodien til “wake me up” av Avicii på sin helt egne måte. Denne eleven kan også noter, men det ville tatt for lang tid å skrive ned melodien, derfor fant han opp dette systemet istedet. Dette var en oppmuntring, vi lærer forskjellig og det handler om å finne den beste læringsmåten for seg selv!

2015-01-09 12.47.07