#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie  hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

music-business.jpg

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

  • Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
  • Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
  • Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
  • Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
  • Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
  • Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#31 Vurdering av innleveringer

Et vanlig problem i skolehverdagen oppstår når elever ikke møter til prøve eller er for seine med innleveringer. Udir.no sier følgende:

“Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. (…) At forhold knyttet til orden og atferd ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykke nettopp kompetansen i faget.”

featured33@wdd2x.jpg

I sammenheng med det forrige innlegget om oppgaver knyttet til populærmusikkhistorie, tenkte jeg å skrive litt om hva vi lærere kan gjøre når elever ikke får levert inn arbeidet.

Her er hva vi ikke kan gjøre:

Trekke i karakter

Som linken overfor kommuniserer, kan ikke manglende deltakelse eller innleveringer trekkes inn i vurderingen i faget (selv om det sikkert er mange av oss som har hørt om lærere som har gjort det).

Droppe innleveringen for eleven

Dette er noe man eventuelt kan gjøre dersom eleven ikke kommer på skolen, men da blir konsekvensen manglende vurdering i faget. Her må vi som lærere heller forsøke å finne alternative måter elevene kan levere på. Kan de arbeide hjemmefra, f.eks. ved sykdom?
Det er i alles interesse at eleven får levert og at lærer får vurdering.

Her er hva vi kan gjøre:

Utsette fristen for den enkelte eleven

Det kan føles urettferdig at eleven får bedre tid til å løse oppgaven enn de andre elevene. Dersom eleven ikke har gyldig grunn (f.eks. legeattest) for å levere for seint, kan man sette ordensanmerkninger siden det ikke har med måloppnåelsen i faget å gjøre. Sett en anmerking, lag ny frist og se om det hjelper.

Tenk på alternative måter eleven kan vise kompetanse

Det går an å gjøre om den skriftlige oppgaven til en muntlig samtale hvor du kartlegger elevens kompetanse i målene som er dekket av oppgaven. Fordelen med dette er at dere blir ferdige med vurderingen under presentasjonen og eleven slipper å ha arbeidet hengende over seg. Det kan være fint å gjøre dette dersom eleven ikke har klart å levere arbeidet etter å ha fått ny frist.

Dette er bare noen få løsninger på hvordan man kan håndtere manglende innleveringer. Gjerne del med meg om dere har andre løsninger som fungerer godt for dere!’

Her er litt mer stoff fra Udir om individuell vurdering.

Lykke til!

 

 

 

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

Dette kompetansemålet står under hovedområdet “Lytte” i læreplanen i musikk. Hvordan kan dette kompetansemålet gjøres interessant og lærerikt?

For å kunne gjenkjenne og beskrive stiltrekk må man kunne stiltrekkene. Det starter med at deg som lærer kan stiltrekkene. Om ikke du kan stiltrekkene fra før av, kan du lese bøker, google, se filmer osv. Det viktigste er at DU KAN DET FØRST.

Ikke bare øker det læringsutbyttet for elevene, det øker også din faglige trygghet. Faglig trygghet gir deg selvtillit, respekt, økt kunnskap i tillegg til at du slipper å grue deg til undervisningstimene. Dette er så viktig. Om ikke du behersker det du skal undervise i, bør du utsette stoffet en uke, slik at du kan forberede deg. Alltid start med å skaffe deg kunnskap om det du skal undervise i, da får elevene læringsutbytte uansett.

last ned

De fleste ungdommer liker å høre på musikk. Da kan det være lurt å starte med en sjanger mange har hørt om og lytter til. Det kan være f.eks. Country (jeg er klar over at dette ikke er den mest populære sjangeren for tida, men de fleste kjenner til country og hva det representerer). La oss se for oss en time hvor elevene skal lære – og gjenkjenne musikalske stiltrekk fra “…Rytmisk musikk” (country):

  1. Spør rundt i klassen hva som kjennetegner sjangeren. Det kan være lurt å hente frem forforståelser.
  2. Forklar og nevn 4-6 stiltrekk, alt etter hvor du legger lista. I country ville jeg f.eks. valgt:
    – Bruk av tradisjonelle strengeinstrumenter som fele, banjo, dobro, steel – gitar, gitarer, mandolin, kontrabass etc.
    – Ofte enkel form og harmoni
    – Røtter i folkemusikk, men kan også være inspirert av andre sjangre
    – Ofte en tydelig hovedvokalist med støtte i korister.
    – Tekstene kan ofte bære preg av metaforer.Det må være klart for elevene hvordan disse ulike stiltrekkene høres ut, derfor kan det være lurt med lytteeksempler til hvert punkt.
  3. Lytt til ulike countrylåter og be elevene skrive ned når de hører noe. Dersom du lytter til f.eks. Spotify eller Youtube, kan du vise låta på storskjerm slik at elevene kan notere ned tidspunktet de hørte akkurat DET stiltrekket. Om du er skikkelig nerd (som meg, i ordets positive forstand), kan du til og med skrive inn data på hvor mange som hørte stiltrekkene til de ulike tidene og lage diagrammer av det. Da implimenterer du også regning i musikktimen.
  4. Spill av noen låter som er inspirert av countrymusikk, men som blir plassert i en annen sjanger, f.eks “Hey brother” av Avicii: https://www.youtube.com/watch?v=6Cp6mKbRTQY (Dan Tyminski synger her. Han er en kjent bluegrassmusiker bl.a. fra union station, og er stemmen i låta “man of constant sorrow). Hvilke elementer har denne låta lånt fra countrymusikk?

I TILLEGG kan du lage en spilleliste med 3-5 countrylåter som elevene skal jobbe med før denne timen. Da kan du gi dem i oppgave “å finne ut hva som gjør disse låtene til countrylåter. Beskriv med egne ord hvorfor du tror disse sangene beskrives som countrylåter”. Da får man kanskje mange gode svar og når elevene formulerer på sin måte, skaper de også en bredere forståelse for hverandre når vi tar det opp i klassen.

Håper dette undervisningsopplegget var nyttig. Det går selvfølgelig an å velge hva slags sjanger man vil, men uansett er det en form som burde fungere i de fleste musikktimer.

Det går an å gjøre det samme på klassisk musikkhistorie. Da vil jeg anbefale denne prezi-presentasjonen som jeg og min kollega pleier å bruke: Vestlig musikkhistorie (denne endres stadig)

jeg har også laget en presentasjon om pop/rock-historie som jeg aldri blir “ferdig” med: Pop/Rock historie

Når man skal vurdere elever i dette kompetansemålet er det viktig å finne en god måte å gjøre dette på. Man kan bruke muntlig deltakelse i timen, prøver, presentasjoner, prosjektarbeid, oppgaver osv. Les gjerne DETTE innlegget mitt om vurdering i musikk.

Stian

#18 Vurdering i musikk

Vurdering i praktisk-estetiske fag er vanskelig, men med noen enkle rutiner og fremgansmåter kan det gjøre vurderingsarbeidet mye bedre og enklere. Jeg kommer ikke til å gå inn på Hattie og de debattene, ettersom dette kun er et kort innlegg som skal være enkelt å lese. (Hattie-interresserte: http://musikkpedagogikk.no/fou/fou-artikler/vurdering-/)

images

Dersom man føler seg usikker på en vurdering er det en forferdelig følelse, forsøk derfor å føle deg trygg på de vurderingene du tar. Det handler om elevenes beste, yrkesstolthet, profesjonalitet og ikke minst respekt for jobben du gjør. For å føle seg trygg på vurderingen man gjør må man ha oversikt og kontroll på hvordan elevene presterer opp mot kompetansemålene i kunnskapsløftet. Her er mine tips:

  • Lag et exceldokument hvor du fører inn ting som skjer i timen
  • Gi elevene tydelige mål som skal oppnås. Gi også tydelig beskjed om når det skal være innleveringer, prøver etc.
  • Sørg for å ha nok formelle vurderinger på elevene (prøver, lytteprøver, skriftlige oppgaver, fremføringer etc.)
  • Før ned hva eleven kan. 
  • Ha samtaler med elevene hvordan de ligger an i faget underveis – kommunikasjon er essensielt.
  • Snakk med andre lærere dersom det er noe du er i tvil om.
  • Sørg for at du selv vet hva som står i læreplanen. Det er tross alt den faget er bygd opp rundt.

Dette er gammelt nytt for mange, og lista kan utvides til det uendelige. Denne posten er en oppfordring til oss musikklærere om å virkelig komme i gang på rett spor, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb både for oss selv og elevene.

Her er en link til et veiledningsdokument om vurdering skrevet for Oslo kommune (via musikkpedagogikk.no):
http://www.musikkpedagogikk.no/sfiles/9/33/2/file/veileder-vurdering-i-musikk.pdf

Denne bacheloroppgaven av Solheim(2015) skal jeg til å lese på selv: https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/463/2/Solheim%20Cathrine%20Lagmandokk.pdf

For de mer interresserte finnes det også en doktorgradsavhandling om vurdering i musikkfaget (Vinge, 2014):
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/195381/Vinge_Avhandling.pdf