#72 Sammenligne to versjoner av låta Jolene

Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.

Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.

Dolly Partons versjon av Jolene:


Beyoncés versjon av Jolene:

Forslag til oppgaver:

  1. Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
  2. Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
  3. Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?

Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden

#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie  hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

music-business.jpg

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

  • Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
  • Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
  • Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
  • Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
  • Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
  • Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#40 Se en julekonsert i timen

Nå i førjulstida har jeg (som lærere antagelig gjør i alle fag) lagt opp til en stemningsfull og koselig time før vi sier takk for i år og god jul. Elevene har vært gjennom mye stress og arbeid i tiden før jul, så det er deilig å bare sitte å se en god julekonsert.

Dersom du har lyst til å lage noe mer opplegg rundt konserten, kan elevene for eksempel:

  • Skriv ned hvilke instrumenter du ser
  • Hvilke sanger tror du har en norsk forfatter?
  • Hvor mange rolige sanger hørte du?
  • Hvor mange oppe-låter hørte du?
  • Hvilket øyeblikk i konserten likte du best?
  • Hva tenkte du på under konserten?

Man kan lage drøssevis av smarte refleksjonsspørsmål som elevene skal forsøke å svare på. Bare unngå at det blir så mange oppgaver at elevene ikke får med seg selve musikken!

Jeg har sett en Michael Bublè – konsert tidligere, men i år tenkte jeg at jeg ville ha en norsk konsert. Da kan man enten lage en YouTube-liste eller finne en full konsert (f.eks. på nrk.no). På YouTube vil jeg anbefale filmer som denne:

 

I år tenkte jeg å se denne sammen med elevene:

https://tv.nrk.no/program/MKMF23000010/jul-med-kurt-og-kork#

 

Lykke til, og god jul!

Stian