#64 Gitarvideo (G-D-Em-C) og tips til aktuelle musikksaker

*(Oppdatert med akkordoversikt)
Jeg har sett behovet for å lage en video på norsk som viser G-D-Em og C på en enkel måte på gitar. På denne videoen viser jeg hovedsakelig hvordan man skal spille grepene, ett par tips til bytter og et fingerspillmønster til slutt. Hele poenget med filmen var å lage en kort film som elevene kunne bruke når de jobbet selvstendig.

Jeg deler den her på bloggen i håp om at andre også kan dra nytte av den. Jeg har lenge vurdert å lage flere videoer med både gitar og andre instrumenter, så kanskje denne filmen kan være med på å kickstarte det prosjektet!

Her er en skriftlig oversikt over akkordene slik jeg lærer dem inn:

Aktuelle temaer om musikk som kan drøftes i timene:

#56 Her er 50 blekker du kan bruke

Jeg feirer 100.000 sidevisninger med å dele akkordene på 50 låter jeg har brukt mye i undervisningen. Noen av blekkene har jeg skrevet selv, og andre har jeg kopiert fra andre nettsteder (nortabs eller ultimate-guitar f.eks).

Uansett er det mange av disse som egner seg til samspill og de aller fleste er i en ungdomsskolevennlig toneart. Håper du får god bruk for dem og takk for at du leser bloggen 🙂

Faded – Alan Walker

Despacito – Justin Bieber

Counting stars-gitar

Cheap thrills – Sia

Can’t stop this feeling – Justin Timberlake

Break free

Blank space

Beauty and a beat – Justin Bieber

Bare min – Morgan Sulele

All this time – Maria Mena

All of me – John Legend

All I want for Christmas is you – Mariah Carey

A thousand years – Christina Perri

YMCA – Village people

Wrecking ball – gitar

With or without you – U2

What are words – gitar

Wake me up – gitar

Viva la vida – Coldplay

Treat you better – Shawn Mendes

Titanium – David Guetta

Tilbakefall – Sval

Superheroes – The Script

Stay with me – Sam Smith

Somewhere only we know – Keane

Someone like you – Adele

Shallow – A star is born

Shake it off – taylor swift

Santa Baby

Rudolf er rød på nesen

Riv i hjertet – Sondre Justad

Riptide – Vance Joy

Radioactive

On top of the world – Imagine dragons

Mistletoe – Bieber

Mamma mia – Abba

Love me like you do – Ellie Goulding

Living on a prayer – Bon Jovi

Let it be – The Beatles

Jovial – Freddy Kalas

If i was your man

Idyll – postgirobygget

Home for christmas – Maria Mena

Himmel på jord

Hey brother – gitar

Heathens – Twenty one pilots

Hall of fame – gitar

Grenade – gitar

Good time – Owl city G dur

Get lucky-gitar

#54 Lag QR-koder for enkel tilgang til fagstoff

Jeg holder på å planlegge oppstarten på skolen, og på åttende trinn har jeg tenkt å starte med å lære og spille akkorder. Jeg pleier vanligvis å printe ut ark med oversikt over akkordene, men i år vil jeg prøve å la elevene bruke mobiltelefonen når de skal øve på individuelle instrumenter. Da kan jeg la elevene sitte og øve i fred på en plattform de ofte bruker til vanlig. Hvis skolen din har mobilforbud, funker kanskje ikke dette opplegget, men jeg er altså for at elevene skal kunne bruke mobilene til pedagogisk bruk.

Jeg googla litt rundt og fant en side hvor jeg gratis kunne opprette en bruker, for så å lage en QR-kode som linket videre til bilder jeg lasta opp. Siden heter QR-CODE-GENERATOR.

QR.jpg

På bildet over ser du hvor lett det er å laste opp bildefiler, PDF-dokumenter, lenker eller annen informasjon.

Når jeg hadde valgt de to bildene, fikk jeg generert en QR-kode. Elevene må bruke sin egen mobiltelefon for å scanne denne koden gjennom en app som typisk kan hete QR-scanner eller en eller annen variant av dette.

Hvis du vil se hvordan det ser ut på din egen telefon, kan du bare scanne denne koden her:

My_Gallery.png

Planen min nå, er at elevene skal kunne scanne denne koden når jeg slenger den opp på tavla. Da får de informasjonen på telefonene sine, og kan øve overalt på skolen eller hjemme. De får fagstoffet på en måte de er vant til å hente informasjon fra før av. Det kan jo hende at de misbruker friheten med å få sitte med telefonen, men jeg lover å slette dette innlegget dersom det mislykkes helt 😉

Dersom du vil laste ned dette bildet og gi det til elevene uten å lage en egen kode, kan du selvfølgelig gjøre det også. Lykke til med skolestart!

Stian

#51 Hvordan lærer vi, og hvordan tilpasser vi det til musikkfaget?

Dette er første gang jeg skal skrive om en bok jeg har lest her på bloggen, men den er såpass relevant for alle lærere at jeg deler tankene mine rundt tre av hovedpoengene i boka. Boka heter “How we learn: The surprising truth about when, where and why it happens” og er skrevet av Benedict Carey (2015).  Det er sikkert greit for dere å vite at dette heller ikke er reklame (som alt annet på bloggen), men noe jeg har tatt initiativ til på egenhånd.

19288640.jpg

Det er godt mulig at dette er gammelt nytt for mange av dere, men jeg ble ganske inspirert etter å ha lest boka. Håper noen av dere kan ha nytte av det hvertfall! Her kommer noen punkter Carey trekker fram i boka:

“The spacing effect”

Et kjapt google-søk på dette viser at oppstykking er en anerkjent side ved læring. Det handler om å spre læringen ut over tid, fremfor å bruke samme mengde tid i én sesjon. Hjernen jobber med stoffet mellom bolkene du jobber med stoffet og dette fører til dypere læring. Det finnes ulike teorier på hvorfor det er slik, men jeg jobber allerede hardt for å holde holde dette innlegget kort nok.

For oss lærere er dette godt nytt. Vi vet at kunnskap fester seg bedre dersom vi studerer én time annenhver dag enn fire timer én kveld. Som musikklærer blir jeg ofte litt frustrert over å kun se elevene en time i uka. Under innlæring av akkorder f.eks, har ofte elevene glemt stoffet de skal kunne fra uke til uke. Nå skal jeg eksperimentere med å oppmuntre elevene til å repetere akkordene i en ti-minutters bolk et par dager etter forrige musikktime og en bolk et par dager før neste musikktime. Dersom elevene har instrumenter hjemme – supert! Hvis ikke, er dette et godt argument for å ha musikkrommet åpent i friminuttene slik at elevene kan få øve der.

Sjekk om du kan stoffet – men på riktig måte

I boka beskrives dette som fluency. Det er når man f.eks. har øvd til en prøve og skummer  gjennom stoffet man skal kunne. Da vil man ofte kjenne igjen det man leser og vi tenker at vi har god kontroll. Da kan man oppnå en falsk effekt av at man kan stoffet, ettersom man får hjelp til å huske av boka. En bedre variant av dette, vil være å legge bort boka og se hvor mye man kan komme på uten at minnet blir trigget av å lese ordene.

I musikkundervisning kan man tenke på dette i mange sammenhenger. I bandspill kan man f.eks. prøve å be elevene lære seg låter utenat. kanskje kan man la elevene bruke blekker bare deler av timen? Man kan også si til elevene at de får bruke blekker de første tre ukene. Da må de kanskje bruke både gehør, minne og samarbeidsevner for å finne eventuelle glemte akkorder. De fleste låter vi spiller i band har maks fem-seks akkorder, og ofte repeteres denne akkordrekka mange ganger, og dersom man gjør elevene bevisst på dette, kan det også være et triks for å hjelpe dem med å finne de glemte akkordene.

Læringsstrategier – jobb i par

Jeg har laget noen forslag til aktiviteter med fokus på innlæring av akkorder. I boka står det bl.a. om at vi lærer av å forklare stoff for andre, teste oss selv, blande hvilket stoff vi øver på etc. Dette er mer allment kjent og her er noen aktiviteter som tar utgangspunkt i disse strategiene:

  • Lær halvparten av klassen noen akkorder (f.eks. Em og C) og den andre halvparten to andre akkorder (f.eks. G og D). Sett elevene sammen to og to, og be dem lære hverandre akkordene.
  • Under innlæring av akkorder kan elevene gå sammen to og to. Den ene eleven sier hvilket grep den andre skal spille. Se om elevene kan sette hverandre fast. Dersom dette blir for enkelt, kan de prøve å lage en akkordrekke den andre skal spille.
  • Elevene går sammen i grupper på 2-4 elever. En elev sitter med et instrument og spiller grep for de andre på gruppa. Gruppa skal prøve å høre hvilken akkord som ble spilt uten å se på instrumentet. Da er det viktig at elevene har en liste med hvilke akkorder det kan være. Da må de vurdere om det var en dur eller moll-akkord. Denne øvelsen egner seg best på gitar, ettersom de fleste akkordene i grunnstilling vil høres ganske like ut på piano.

Andre ting som fremmer læring er å få nok søvn, å bli avbrutt samtidig som man jobber, å variere omgivelser når man leser etc. Jeg har ikke funnet så mange relevante koblinger til et fag som bare har en time i uka, men det betyr kanskje at du kan komme unna med en skoletime hvor elevene tar en lur 😉

 

 

 

 

 

 

#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

piano-med-noter.jpg

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

skala.jpg

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

 

 

#37 noen tips til å ta i bruk YouTube i instrumentalundervisningen

Listen over musikere som nevner YouTube som sin største inspirasjonskilde bare vokser og vokser. Det ligger veldig mye bra vi kan bruke i instrumentalundervisning, men det er noen feller man kan gå i. Jeg har hatt elever som lærer seg nye sanger hver dag etter å ha øvd hjemme til videoer på YouTube.

Som lærere er vi nødt til å fornøye oss og se hva elevene bruker til å lære musikk, og jeg merker på de ungdommene jeg omgås at YouTube brukes desidert mest. Det kan hende du allerede bruker det masse, men det kan også hende at du er skeptisk, eller ikke vet helt hvordan man skal få det til. Håper denne posten kan inspirere deg til å bruke YouTube mer i instumentalundervisning.

1: Aksepter at de beste filmene ofte er på engelsk.

Elevene bør kunne disse ordene på engelsk for å forstå det viktigste fra instruksjonsvideoer på YouTube:

akkord/grep: chord
dur: major
moll: minor
beat: slag
bar: takt

Det finnes veldig mange filmer på engelsk, og det er flott om elevene også kan få litt engelskundervisning på kjøpet. Ikke vær redd for å la elevene bruke engelske videoer sålenge de har mulighet til å spørre noen hva ordene betyr. Dette er også noe som vil gjøre deg populær blant engelsklærerne 😉

2: lære akkorder og grep

Dersom du finner videoer som er gode, er det ingenting i veien for å sende elever avgårde med PC/nettbrett/mobil for å øve på instrumentet sammen med videoen (her må man selvsagt avveie hvorvidt eleven kommer til å klare det). Jeg liker å gi alle en sjanse, så vær romslig med å stole på at de faktisk kan klare å arbeide selv.

Denne videoen kan være fin for gitarister f.eks:

 

Denne kan være fin for pianister:

 

NB! Jeg har planer om å legge ut egne instruksjonsvideoer på norsk hvor jeg går gjennom gitargrepene, pianogrepene og basshalsen. Gjerne gi meg tilbakemelding om det hadde vært noe dere hadde hatt nytte av i kommentarfeltene under 🙂

3: lære låter

Når man spiller i band er det veldig kult om noen av elever spiller melodilinjer, fills og andre ting man hører på originalen. Det finner man ofte på nettet, men da må man være veldig nøye med hvilken toneart elevene lærer inn låta i. Dersom du har laget et arrangement til en låt som har ulik toneart fra originalen kan man mest sannsynlig ikke la elevene lære seg låter rett fra YouTube.

En løsning kan være “transpose”-knappen på pianoet, capo til gitar eller at alle elevene lærer seg låta  i original tonart.

Disse pianovideoene er veldig populære blant mine elever:

 

på trommer kan man f.eks. finne inspirasjon hos YouTubere som covrer låter, selv om disse ofte holder et høyt nivå. Her er et eksempel på en trommevideo som kunne vært brukt for å finne inspirasjon:

4: synge karaoke

Sjekk denne tidligere posten min om dette temaet

5: lag spillelister

Dette er et punkt som kan være utrolig nyttig for å hjelpe elever med hva de skal lære og hvilken rekkefølge de bør lære det. Du kan lage en egen kanal til musikkundervisningen på din skole og la elevene følge den f.eks.

musikkpedagogikk.no har laget denne flotte guiden til hvordan du kan lage og sette opp en egen YouTube – kanal. 

Håper denne artikkelen var hjelpsom 🙂

 

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

Nå har vi vært innom en periode med låtskriving her på skolen og etter å ha prøvd oss frem med dette temaet de forrige årene, følte vi at vi fikk til en god oppgave for elevene. Dette er et vanskelig tema siden det krever en del kunnskaper og ferdigheter. Noe av det veldig mange sliter med, er å lage melodi. Det kan være flere grunner til at dette er så vanskelig. For å lage en egen melodi må man improvisere og “kaste seg frempå”. Dette kan være både uvant og ubehagelig for mange elever. Jeg har bedt elevene om å bruke stemmen når de skal forsøke å lage melodi, men mange synes det er vanskelig ettersom det krever godt gehør.

images.jpg

 

 

Her er noen tips for hvordan du kan hjelpe elevene med å lage en enkel melodi:

  1. Vis eksempler på enkle melodier og understrek at melodier i popmusikk ofte er enkle og catchy. Noen eksempler er “Umbrella” av Rihanna eller “Baby” av Justin Bieber. Spill melodien på piano, så høres den mye enklere ut. Jeg pleier å si til elevene at når man synger melodien med stemmen får man frem mange flere trekk ved den, enn om man bare spiller den på piano. Derfor er det en fordel om man klarer å synge melodien. De fleste blir overrasket over hvor enkle melodiene faktisk høres ut på et piano.

2. La elevene begynne med å finne akkorder først. Da hjelper det å velge akkorder som ikke inneholder for mange sorte tangenter (på piano). Be elevene sette sammen akkordrekker av disse akkordene f.eks: G – Em – Am – F – C – Dm – A – D.

La oss si at en elev velger disse akkordene: C- Am – F – G

3. Hvordan man spiller disse akkordene kan elevene lære fra slike ark:

last ned.png

Be eleven finne ut hvilke toner som brukes i flere akkorder. Dersom eleven har lært seg akkordene, holder det å se på akkordene, ikke nødvendigvis lære seg navnet på tonene. C og Am deler tonene C og E. Da kan det være lurt å starte med disse tonene. Å beholde samme tone i melodien selv om man bytter akkord, er det lurt triks i popmusikken (ref. Baby og Umbrella). F inneholder tonene F-A-C, og G inneholder G-H-D. Klarer eleven å finne en rytme som kan passe sammen med å bruke disse tonene, har vedkommende laget en melodi!

4. Til sist kan du be eleven stole på ørene sine og høre etter om det høres bra ut. Eleven kan prøve seg fram med litt andre toner også. Det viktige som jeg alltid understreker, er å holde melodien enkel, og ikke ha med for mange toner. Lag en catchy melodi, det er som regel mer enn nok for ungdomsskolen 🙂

Håper denne artikkelen var til hjelp!

Lykke til!

 

 

 

#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

1. Ha gjennomført en time hvor du har forklart prinsippet bak akkorder og hvordan de er bygget opp. F.eks. slik: https://undervismusikk.wordpress.com/2015/03/26/11-undervisningsopplegg-introduksjon-til-akkorder/

2. La hver elev velge seg et akkordinstrument, f.eks. piano eller gitar. Forklar at de skal lære seg fire akkorder som man kan spille flere hundre poplåter med. Disse akkordene er: G – D – Em – C

3. Send ut elever med akkordoversikter som denne og denne.

4. Be dem øve på å ta disse akkordene og lære dem utenat, gjerne to og to, før de skal samles igjen 15 min. før slutt.

5. Gå rundt og hjelp elever som trenger hjelp.Dersom du har noen snille elever som kan ting fra før av kan de godt være med å hjelpe noen andre elever. Dette blir de flinke av!

6. Når man samler elevene igjen på slutten kan man starte med låter som:

I’m yours – Jason Mraz (G-D-Em-C)

Viva la vida – Coldplay (C-D-G-Em)

With or without you – U2 (G-D-Em-C)

Baby – Justin Bieber (G-Em-C-D)

Wake me up – Avicii (Em-C-G-D)

Let it go (ref.) – Idina Menzel (G-D-Em-C)

Smørbrødlister som dette er ikke lette å følge, kanskje bruker man tre-fire timer på å lære elevene disse akkordene. Likevel er jeg glad i å legge lista høyt, det har vist seg å være svært lønnsomt når det kommer til å lære akkorder. Elevene kan lære veldig fort dersom de får god tid alene med instrumentet, og mestringen lyser ut av øynene på dem når de forstår at akkordene de spiller etter hverandre faktisk skaper favorittlåten deres. Lykke til!

#12 Elevene bruker kvintsirkelen til komposisjon

FullSizeRender

Jeg vil bare dele et kort innlegg om kvintsirkelen og hvordan jeg brukte den i en time hvor elevene på 10. trinn har starte med komposisjon av egen låt.

På ungdomsskolen går vi ikke så dypt inn i kvintsirkelen, men det er noen ting som er kjempesmart å vise elevene. Når elevene skal komponere, kan kvintsirkelen brukes til å vise hva slags akkorder som kan passe sammen. Det er en generell regel at de akkordene som ligger tett inntil hverandre (eksempelvis C-Am-F-Dm-G og Em) i kvintsirkelen passer godt sammen.

Jeg ba elevene starte på en akkord og velge mellom den ytterste (f.eks. G) eller den innerste (Em) sirkelen. Videre kunne låta inneholde akkorder blant de nærliggende dur – og mollakkordene (C-Am-D eller H-moll).

kvintsirkelen

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/