#72 Sammenligne to versjoner av låta Jolene

Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.

Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.

Dolly Partons versjon av Jolene:


Beyoncés versjon av Jolene:

Forslag til oppgaver:

  1. Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
  2. Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
  3. Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?

Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden

#55 Nye filmer fra NRK skole å bruke gjennom skoleåret

I dag fikk jeg mail om at NRK har lagt til mange nye filmer på nettsiden NRK.NO/SKOLE.
NRK lager mange fine filmer man kan bruke i undervisningen. De siste filmene går i dybden på instrumenter, deres rolle i orkestre og ulike teknikker man bruker på instrumentet. Det har også blitt lagt ut mange filmer med intervju av artister hvor de snakker om sitt gjennombrudd, inspirasjon, visuell profil og man får et veldig godt innblikk i hvordan det er å faktisk leve som artist eller musiker. For å finne de musikkrelaterte filmene må man søke dem fram, eller gå inn på MUSIKKPARKEN.

Jeg tror fortsatt at det er en fordel å vise instrumenter live i klasserommet, men disse filmene kan være veldig fine å supplere undervisningen med. For min del er det også veldig fint å få en dyktig trommeslager til å vise hvordan man spiller på – og setter opp et trommesett fremfor å vise det selv. Bruk gjerne litt tid på å se hva som finnes av filmene for det finnes materiale der til å dekke omtrent alle aktivitetene vi driver med gjennom året. En annen fin måte å bruke filmene på er for å tilpasse opplæringen. Hvis du har en bassist som er på et høyt nivå og du ikke klarer å hjelpe videre, kan du be eleven sjekke ut denne filmen f.eks:

slap.png

Til sist: Takk til alle som har sendt meg melding med veldig hyggelige tilbakemeldinger om bloggen. Jeg tar gjerne imot tips til opplegg å skrive om, så ikke vær redd for å sende meg en mail om noe du gjerne skulle lest om på bloggen: stianomdal (@) gmail.com

Stian

#50 Fem gode nettsteder for musikkundervisning

Jeg feirer innlegg nummer 50 med å linke til fem andre gode nettsteder å hente inspirasjon og opplegg fra. Det finnes mange som skriver om musikkundervisning, og det å sette seg inn i andres opplegg og vurdere disse opp mot egen undervisning gjør deg bare til en enda bedre lærer. Alt jeg linker til er også gratis! Here goes:

www.tæruddalen.com

En side som er laget av kolleger i Skedsmo kommune. Spesielt bra for iPad og bandundervisning. Denne siden er perfekt for deg som ikke føler deg helt trygg i garageband selv, siden det er inkludert mange instruksjonsvideoer.

Undervisningsmetoder

Denne siden har jeg ikke brukt så mye selv, men her kan du finne opplegg om alt fra rytmeøvelser, instrumentpresentasjoner og musikkleker. Stikk innom denne dersom du trenger inspirasjon til spesielt enkelttimer. Linken går direkte til rytmeøvelser, men du kan bla deg gjennom de forskjellige kategoriene innen musikk.

Facebook-gruppa “musikklærere i ungdomsskolen”

Det kan være fint å snakke med andre kolleger, og i denne gruppa finner man både undervisningsopplegg og tråder med diskusjoner. Sjekk også ut gruppa “musikklærere”.

Musikk på Udir

På udir.no ligger alt av formell informasjon om faget. Det ligger også ute noen undervisningsopplegg. Jeg liker best å stikke innom denne av og til når jeg jobber med vurdering. Jeg må stadig minne meg selv på hva jeg skal prioritere og hvordan jeg best kan legge opp til gode vurderingssituasjoner.

https://musikksmaaskole.wordpress.com/

En spesifikk undervisningsblogg for musikk på 3. og 4. trinn. Les gjerne for inspirasjon i komponering!

Jeg tar gjerne imot linker til andre sider også, men disse fem er foreløpig mine beste tips til gratis undervisningsopplegg i musikk på norsk. Jeg kommer tilbake med flere linker når jeg kommer over fem til!

#48 Nå hører vi en låt hver musikktime

Etter forrige skoleår innså jeg at jeg ble veldig opptatt av å gjøre ting “riktig” i forhold til vurderingsgrunnlag, læreplaner og innleveringer. Det kom bl.a. av at vi mistet mange musikktimer til andre prosjekter, skolebesøk, turer eller heldagsprøver. Dette fokuset på å gjennomføre nok vurderingssituasjoner ble etter hvert veldig slitsomt og stressende.

Jeg er grunnleggende imot at timene føles som stress eller at jeg knapt rekker å puste mellom alt jeg må minne dem på. De stakkars elevene hadde skjemaer de måtte fylle ut, innleveringer de måtte huske og prøver de måtte øve til. Under evalueringen av skoleåret innså jeg at noe måtte endres.

En av tingene var å beregne mer tid på låtskriving. En annen ting var å sette mer tydelige tidsrammer på f.eks. individuell øving på instrument. Vestlig musikkhistorie blir også litt mindre detaljert i år (det kommer nok et nytt opplegg på dette etter jul). Jeg ville også spille av mer musikk for elevene og i år er planen å spille av en sang i starten av hver time på åttende trinn. Jeg ville teste det ut på åttende trinn først for å se hva elevene og jeg syntes om det. Vi snakket litt for lite om dagligdagse musikkuttrykk i timene og undervisningen bar kanskje litt preg av å være litt fjernt fra det å bare lytte til musikken og det ville jeg gjøre noe med.

Listen.jpg

Hver musikktime på åttende trinn starter nå slik:

Vi sier hei
Opprop
Jeg sier noe om mål for timen og hva vi skal i dag

Så spiller jeg av en låt jeg har valgt for alle klassene denne uken. Før jeg spiller av låta skal elevene lytte etter hvilke instrumenter de hører og også prøve å tippe hvilken sjanger låta er i. Da har de fått en oppgave, og kanskje blir de litt mer fokusert enn om jeg bare hadde spilt av låta. Da er det fort å sitte i egne tanker. Jeg spiller av låta i sin helhet (og velger bevisst ikke låter på 9 minutter). Jeg velger dog ofte låter jeg selv liker.

Etter å ha testet dette i noen uker, har jeg kun positive ting å si om det. Elevene får høre musikk i mange forskjellige sjangre, vi bruker faglige uttrykk, vi får en behagelig rutine på starten av timen, Vi får diskutert ting som har med artisten eller sangen å gjøre i tillegg til at elevene blir flinkere til å lytte etter detaljer og trekk ved musikken som de kanskje ikke lyttet etter tidligere. Det føles faktisk ikke som om jeg mister noe særlig tid av timen heller. Totalt sett tar det kanskje 5-6 minutter og om det hadde tatt 10, hadde det fortsatt vært verdt det!

Det krever ikke så fryktelig mye forberedelse heller, men jeg kjenner låta, sjangertrekk og hvilke instrumenter som er med. Dette handler mye om lytteopplevelsen og at elevene klarer å være med å diskutere låta selv. Alle målene fra hovedområdet “lytte” i læreplanen kan dessuten være aktuelle:

  • gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
  • gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

(https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-10.-arstrinn)

#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie  hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

music-business.jpg

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

  • Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
  • Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
  • Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
  • Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
  • Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
  • Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

piano-med-noter.jpg

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

skala.jpg

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

 

 

#42 en morsom lytteøvelse om populærmusikkens utvikling

Hei igjen!

I denne posten vil jeg dele en morsom nettside med dere. Det dukker stadig opp nye måter å fremstille musikkhistorien på, og siden jeg vil vise dere i dag var både lærerik, morsom og stappfull av musikk. Det er en slags avspiller hvor man kan velge et tidsrom fra 1958 og frem til i dag som tar oss gjennom topp 5 på billboard – lista. Det fine med den er at den er visuelt utformet slik at man enkelt forstår den kronologiske rekkefølgen. Det enkleste er å klikke deg inn på siden og teste ut selv:

http://polygraph.cool/history/

historie.jpg

  • Elevene kan for eksempel klikke seg inn på siden og leke rundt selv
  • Man kan lage oppgaver (f.eks. “hvilken låt lå lengst på første plass i 1993?”)
  • Man kan kombinere med matteoppgaver om utregning av uker, f.eks. hvor mange prosent av ukene i et år lå “my heart will go on” på toppen?

Polygraph har forresten mange andre flotte fremstillinger av både spotifystatistikk og andre måter å lære om musikk og musikkhistorie.

Her er et par andre kule linker:

http://poly-graph.co/punk/

http://poly-graph.co/timeless/

Her er noen linker til andre innlegg om populærmusikk:

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

#39 En spilleliste for “beat for beat”

I dette innlegget vil jeg bare dele en spilleliste jeg nettopp har laget for “beat for beat” eller “grip mikrofonen” i klasserommet. Dette opplegget er perfekt til en kosetime eller vikaropplegg og pleier å skape mye engasjement blant elevene.

Relatert bilde

Slik gjennomfører jeg timen:

  1. Del klassen inn i to lag, la dem velge lagnavn.
  2. Forklar reglene:
    – man kan enten synge der de er i låta, eller be meg spole frem til refrenget og synge derfra.
    – man må minst synge to linjer (denne regelen kan man justere litt på)
    – man kan få hjelp av de andre på laget, men den som griper mikrofonen må kunne noe av låta
  3. Spill igjennom denne spillelisten, gjerne på shuffle:

    https://open.spotify.com/user/torasandra/playlist/5RqAkjz8YyUW7bG9Nfjhhj

Jeg har forsøkt å ta med litt gammelt og litt nytt i spillelisten, så det bør være noe for enhver smak.

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

udir.png

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring. På udir.no kan man også finne undervisningsopplegg til ALLE fag, ikke bare musikk. I denne artikkelen linker jeg til det musikkopplegget jeg likte best under “undervisningsopplegg” på udir.no.

 

Link til opplegget ligger her: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag/musikk/kollektivet/

Link til alle undervisningsoppleggene på udir.no, ligger her: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag/musikk/

Jeg ser at det er rom for forbedring på oppleggene som ligger ute, men det kan være en god idèbank å ta med seg når man lager nye opplegg. På udir.no finner du også læreplaner, om faget, tips til å jobbe med faget osv.

#37 noen tips til å ta i bruk YouTube i instrumentalundervisningen

Listen over musikere som nevner YouTube som sin største inspirasjonskilde bare vokser og vokser. Det ligger veldig mye bra vi kan bruke i instrumentalundervisning, men det er noen feller man kan gå i. Jeg har hatt elever som lærer seg nye sanger hver dag etter å ha øvd hjemme til videoer på YouTube.

Som lærere er vi nødt til å fornøye oss og se hva elevene bruker til å lære musikk, og jeg merker på de ungdommene jeg omgås at YouTube brukes desidert mest. Det kan hende du allerede bruker det masse, men det kan også hende at du er skeptisk, eller ikke vet helt hvordan man skal få det til. Håper denne posten kan inspirere deg til å bruke YouTube mer i instumentalundervisning.

1: Aksepter at de beste filmene ofte er på engelsk.

Elevene bør kunne disse ordene på engelsk for å forstå det viktigste fra instruksjonsvideoer på YouTube:

akkord/grep: chord
dur: major
moll: minor
beat: slag
bar: takt

Det finnes veldig mange filmer på engelsk, og det er flott om elevene også kan få litt engelskundervisning på kjøpet. Ikke vær redd for å la elevene bruke engelske videoer sålenge de har mulighet til å spørre noen hva ordene betyr. Dette er også noe som vil gjøre deg populær blant engelsklærerne 😉

2: lære akkorder og grep

Dersom du finner videoer som er gode, er det ingenting i veien for å sende elever avgårde med PC/nettbrett/mobil for å øve på instrumentet sammen med videoen (her må man selvsagt avveie hvorvidt eleven kommer til å klare det). Jeg liker å gi alle en sjanse, så vær romslig med å stole på at de faktisk kan klare å arbeide selv.

Denne videoen kan være fin for gitarister f.eks:

 

Denne kan være fin for pianister:

 

NB! Jeg har planer om å legge ut egne instruksjonsvideoer på norsk hvor jeg går gjennom gitargrepene, pianogrepene og basshalsen. Gjerne gi meg tilbakemelding om det hadde vært noe dere hadde hatt nytte av i kommentarfeltene under 🙂

3: lære låter

Når man spiller i band er det veldig kult om noen av elever spiller melodilinjer, fills og andre ting man hører på originalen. Det finner man ofte på nettet, men da må man være veldig nøye med hvilken toneart elevene lærer inn låta i. Dersom du har laget et arrangement til en låt som har ulik toneart fra originalen kan man mest sannsynlig ikke la elevene lære seg låter rett fra YouTube.

En løsning kan være “transpose”-knappen på pianoet, capo til gitar eller at alle elevene lærer seg låta  i original tonart.

Disse pianovideoene er veldig populære blant mine elever:

 

på trommer kan man f.eks. finne inspirasjon hos YouTubere som covrer låter, selv om disse ofte holder et høyt nivå. Her er et eksempel på en trommevideo som kunne vært brukt for å finne inspirasjon:

4: synge karaoke

Sjekk denne tidligere posten min om dette temaet

5: lag spillelister

Dette er et punkt som kan være utrolig nyttig for å hjelpe elever med hva de skal lære og hvilken rekkefølge de bør lære det. Du kan lage en egen kanal til musikkundervisningen på din skole og la elevene følge den f.eks.

musikkpedagogikk.no har laget denne flotte guiden til hvordan du kan lage og sette opp en egen YouTube – kanal. 

Håper denne artikkelen var hjelpsom 🙂