#72 Sammenligne to versjoner av låta Jolene

Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.

Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.

Dolly Partons versjon av Jolene:


Beyoncés versjon av Jolene:

Forslag til oppgaver:

  1. Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
  2. Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
  3. Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?

Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden

#53 Spill gameshow!

Timene før sommerferien kan være vanskelig å fylle med faglig innhold samtidig som elevene er engasjerte. Jeg prøvde meg fram med noen Kahoots, men alle sluttet plutselig å virke halvveis uti quizen. Da bestemte jeg meg for å lage et slags alternativ og det ble en kjempesuksess!

Jeg har laget et gameshow med musikkspørsmål. Mange av spørsmålene er knyttet til konkrete temaer vi har gjennomgått i løpet av året.

Gameshow.jpg

Skjemaet man lager gameshowet i er laget av nettstedet flippity. De har mange kreative oppskrifter, og jeg anbefaler å sjekke ut siden. Jeg lastet ned et Excel-dokument man kan redigere spørsmål og temaer i. Skjemaet mitt kan du finne HER!

Etter at du har lastet ned en kopi av skjemaet, er det bare å endre spørsmål og temaer i kolonnene. Når du er ferdig, trykker du på “Get the link here” nederst og litt til venstre på dokumentet. Her er hele oppskriften: https://www.flippity.net/QuizShow.asp

Jeg spilte med disse reglene:

  • fire lag
  • hvis en gruppe svarer riktig på ett spørsmål, får de ett spørsmål til. En gruppe kan maks svare på to spørsmål på rad.
  • Noen klasser ønsket minuspoeng for feil svar, men jeg lot spørsmålet gå videre til neste gruppe istedet.

Dette opplegget varte i ca. 50 minutter og var en kjempesuksess. Elevene var engasjerte, og de likte spesielt at man kunne velge vanskelighetsgrad på spørsmålene selv. Prøv det ut! 🙂

#51 Hvordan lærer vi, og hvordan tilpasser vi det til musikkfaget?

Dette er første gang jeg skal skrive om en bok jeg har lest her på bloggen, men den er såpass relevant for alle lærere at jeg deler tankene mine rundt tre av hovedpoengene i boka. Boka heter “How we learn: The surprising truth about when, where and why it happens” og er skrevet av Benedict Carey (2015).  Det er sikkert greit for dere å vite at dette heller ikke er reklame (som alt annet på bloggen), men noe jeg har tatt initiativ til på egenhånd.

19288640.jpg

Det er godt mulig at dette er gammelt nytt for mange av dere, men jeg ble ganske inspirert etter å ha lest boka. Håper noen av dere kan ha nytte av det hvertfall! Her kommer noen punkter Carey trekker fram i boka:

“The spacing effect”

Et kjapt google-søk på dette viser at oppstykking er en anerkjent side ved læring. Det handler om å spre læringen ut over tid, fremfor å bruke samme mengde tid i én sesjon. Hjernen jobber med stoffet mellom bolkene du jobber med stoffet og dette fører til dypere læring. Det finnes ulike teorier på hvorfor det er slik, men jeg jobber allerede hardt for å holde holde dette innlegget kort nok.

For oss lærere er dette godt nytt. Vi vet at kunnskap fester seg bedre dersom vi studerer én time annenhver dag enn fire timer én kveld. Som musikklærer blir jeg ofte litt frustrert over å kun se elevene en time i uka. Under innlæring av akkorder f.eks, har ofte elevene glemt stoffet de skal kunne fra uke til uke. Nå skal jeg eksperimentere med å oppmuntre elevene til å repetere akkordene i en ti-minutters bolk et par dager etter forrige musikktime og en bolk et par dager før neste musikktime. Dersom elevene har instrumenter hjemme – supert! Hvis ikke, er dette et godt argument for å ha musikkrommet åpent i friminuttene slik at elevene kan få øve der.

Sjekk om du kan stoffet – men på riktig måte

I boka beskrives dette som fluency. Det er når man f.eks. har øvd til en prøve og skummer  gjennom stoffet man skal kunne. Da vil man ofte kjenne igjen det man leser og vi tenker at vi har god kontroll. Da kan man oppnå en falsk effekt av at man kan stoffet, ettersom man får hjelp til å huske av boka. En bedre variant av dette, vil være å legge bort boka og se hvor mye man kan komme på uten at minnet blir trigget av å lese ordene.

I musikkundervisning kan man tenke på dette i mange sammenhenger. I bandspill kan man f.eks. prøve å be elevene lære seg låter utenat. kanskje kan man la elevene bruke blekker bare deler av timen? Man kan også si til elevene at de får bruke blekker de første tre ukene. Da må de kanskje bruke både gehør, minne og samarbeidsevner for å finne eventuelle glemte akkorder. De fleste låter vi spiller i band har maks fem-seks akkorder, og ofte repeteres denne akkordrekka mange ganger, og dersom man gjør elevene bevisst på dette, kan det også være et triks for å hjelpe dem med å finne de glemte akkordene.

Læringsstrategier – jobb i par

Jeg har laget noen forslag til aktiviteter med fokus på innlæring av akkorder. I boka står det bl.a. om at vi lærer av å forklare stoff for andre, teste oss selv, blande hvilket stoff vi øver på etc. Dette er mer allment kjent og her er noen aktiviteter som tar utgangspunkt i disse strategiene:

  • Lær halvparten av klassen noen akkorder (f.eks. Em og C) og den andre halvparten to andre akkorder (f.eks. G og D). Sett elevene sammen to og to, og be dem lære hverandre akkordene.
  • Under innlæring av akkorder kan elevene gå sammen to og to. Den ene eleven sier hvilket grep den andre skal spille. Se om elevene kan sette hverandre fast. Dersom dette blir for enkelt, kan de prøve å lage en akkordrekke den andre skal spille.
  • Elevene går sammen i grupper på 2-4 elever. En elev sitter med et instrument og spiller grep for de andre på gruppa. Gruppa skal prøve å høre hvilken akkord som ble spilt uten å se på instrumentet. Da er det viktig at elevene har en liste med hvilke akkorder det kan være. Da må de vurdere om det var en dur eller moll-akkord. Denne øvelsen egner seg best på gitar, ettersom de fleste akkordene i grunnstilling vil høres ganske like ut på piano.

Andre ting som fremmer læring er å få nok søvn, å bli avbrutt samtidig som man jobber, å variere omgivelser når man leser etc. Jeg har ikke funnet så mange relevante koblinger til et fag som bare har en time i uka, men det betyr kanskje at du kan komme unna med en skoletime hvor elevene tar en lur 😉

 

 

 

 

 

 

#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie  hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

music-business.jpg

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

  • Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
  • Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
  • Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
  • Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
  • Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
  • Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

piano-med-noter.jpg

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

skala.jpg

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

 

 

#42 en morsom lytteøvelse om populærmusikkens utvikling

Hei igjen!

I denne posten vil jeg dele en morsom nettside med dere. Det dukker stadig opp nye måter å fremstille musikkhistorien på, og siden jeg vil vise dere i dag var både lærerik, morsom og stappfull av musikk. Det er en slags avspiller hvor man kan velge et tidsrom fra 1958 og frem til i dag som tar oss gjennom topp 5 på billboard – lista. Det fine med den er at den er visuelt utformet slik at man enkelt forstår den kronologiske rekkefølgen. Det enkleste er å klikke deg inn på siden og teste ut selv:

http://polygraph.cool/history/

historie.jpg

  • Elevene kan for eksempel klikke seg inn på siden og leke rundt selv
  • Man kan lage oppgaver (f.eks. “hvilken låt lå lengst på første plass i 1993?”)
  • Man kan kombinere med matteoppgaver om utregning av uker, f.eks. hvor mange prosent av ukene i et år lå “my heart will go on” på toppen?

Polygraph har forresten mange andre flotte fremstillinger av både spotifystatistikk og andre måter å lære om musikk og musikkhistorie.

Her er et par andre kule linker:

http://poly-graph.co/punk/

http://poly-graph.co/timeless/

Her er noen linker til andre innlegg om populærmusikk:

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

#40 Se en julekonsert i timen

Nå i førjulstida har jeg (som lærere antagelig gjør i alle fag) lagt opp til en stemningsfull og koselig time før vi sier takk for i år og god jul. Elevene har vært gjennom mye stress og arbeid i tiden før jul, så det er deilig å bare sitte å se en god julekonsert.

Dersom du har lyst til å lage noe mer opplegg rundt konserten, kan elevene for eksempel:

  • Skriv ned hvilke instrumenter du ser
  • Hvilke sanger tror du har en norsk forfatter?
  • Hvor mange rolige sanger hørte du?
  • Hvor mange oppe-låter hørte du?
  • Hvilket øyeblikk i konserten likte du best?
  • Hva tenkte du på under konserten?

Man kan lage drøssevis av smarte refleksjonsspørsmål som elevene skal forsøke å svare på. Bare unngå at det blir så mange oppgaver at elevene ikke får med seg selve musikken!

Jeg har sett en Michael Bublè – konsert tidligere, men i år tenkte jeg at jeg ville ha en norsk konsert. Da kan man enten lage en YouTube-liste eller finne en full konsert (f.eks. på nrk.no). På YouTube vil jeg anbefale filmer som denne:

 

I år tenkte jeg å se denne sammen med elevene:

https://tv.nrk.no/program/MKMF23000010/jul-med-kurt-og-kork#

 

Lykke til, og god jul!

Stian

#39 En spilleliste for “beat for beat”

I dette innlegget vil jeg bare dele en spilleliste jeg nettopp har laget for “beat for beat” eller “grip mikrofonen” i klasserommet. Dette opplegget er perfekt til en kosetime eller vikaropplegg og pleier å skape mye engasjement blant elevene.

Relatert bilde

Slik gjennomfører jeg timen:

  1. Del klassen inn i to lag, la dem velge lagnavn.
  2. Forklar reglene:
    – man kan enten synge der de er i låta, eller be meg spole frem til refrenget og synge derfra.
    – man må minst synge to linjer (denne regelen kan man justere litt på)
    – man kan få hjelp av de andre på laget, men den som griper mikrofonen må kunne noe av låta
  3. Spill igjennom denne spillelisten, gjerne på shuffle:

    https://open.spotify.com/user/torasandra/playlist/5RqAkjz8YyUW7bG9Nfjhhj

Jeg har forsøkt å ta med litt gammelt og litt nytt i spillelisten, så det bør være noe for enhver smak.

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

udir.png

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring. På udir.no kan man også finne undervisningsopplegg til ALLE fag, ikke bare musikk. I denne artikkelen linker jeg til det musikkopplegget jeg likte best under “undervisningsopplegg” på udir.no.

 

Link til opplegget ligger her: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag/musikk/kollektivet/

Link til alle undervisningsoppleggene på udir.no, ligger her: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag/musikk/

Jeg ser at det er rom for forbedring på oppleggene som ligger ute, men det kan være en god idèbank å ta med seg når man lager nye opplegg. På udir.no finner du også læreplaner, om faget, tips til å jobbe med faget osv.

#37 noen tips til å ta i bruk YouTube i instrumentalundervisningen

Listen over musikere som nevner YouTube som sin største inspirasjonskilde bare vokser og vokser. Det ligger veldig mye bra vi kan bruke i instrumentalundervisning, men det er noen feller man kan gå i. Jeg har hatt elever som lærer seg nye sanger hver dag etter å ha øvd hjemme til videoer på YouTube.

Som lærere er vi nødt til å fornøye oss og se hva elevene bruker til å lære musikk, og jeg merker på de ungdommene jeg omgås at YouTube brukes desidert mest. Det kan hende du allerede bruker det masse, men det kan også hende at du er skeptisk, eller ikke vet helt hvordan man skal få det til. Håper denne posten kan inspirere deg til å bruke YouTube mer i instumentalundervisning.

1: Aksepter at de beste filmene ofte er på engelsk.

Elevene bør kunne disse ordene på engelsk for å forstå det viktigste fra instruksjonsvideoer på YouTube:

akkord/grep: chord
dur: major
moll: minor
beat: slag
bar: takt

Det finnes veldig mange filmer på engelsk, og det er flott om elevene også kan få litt engelskundervisning på kjøpet. Ikke vær redd for å la elevene bruke engelske videoer sålenge de har mulighet til å spørre noen hva ordene betyr. Dette er også noe som vil gjøre deg populær blant engelsklærerne 😉

2: lære akkorder og grep

Dersom du finner videoer som er gode, er det ingenting i veien for å sende elever avgårde med PC/nettbrett/mobil for å øve på instrumentet sammen med videoen (her må man selvsagt avveie hvorvidt eleven kommer til å klare det). Jeg liker å gi alle en sjanse, så vær romslig med å stole på at de faktisk kan klare å arbeide selv.

Denne videoen kan være fin for gitarister f.eks:

 

Denne kan være fin for pianister:

 

NB! Jeg har planer om å legge ut egne instruksjonsvideoer på norsk hvor jeg går gjennom gitargrepene, pianogrepene og basshalsen. Gjerne gi meg tilbakemelding om det hadde vært noe dere hadde hatt nytte av i kommentarfeltene under 🙂

3: lære låter

Når man spiller i band er det veldig kult om noen av elever spiller melodilinjer, fills og andre ting man hører på originalen. Det finner man ofte på nettet, men da må man være veldig nøye med hvilken toneart elevene lærer inn låta i. Dersom du har laget et arrangement til en låt som har ulik toneart fra originalen kan man mest sannsynlig ikke la elevene lære seg låter rett fra YouTube.

En løsning kan være “transpose”-knappen på pianoet, capo til gitar eller at alle elevene lærer seg låta  i original tonart.

Disse pianovideoene er veldig populære blant mine elever:

 

på trommer kan man f.eks. finne inspirasjon hos YouTubere som covrer låter, selv om disse ofte holder et høyt nivå. Her er et eksempel på en trommevideo som kunne vært brukt for å finne inspirasjon:

4: synge karaoke

Sjekk denne tidligere posten min om dette temaet

5: lag spillelister

Dette er et punkt som kan være utrolig nyttig for å hjelpe elever med hva de skal lære og hvilken rekkefølge de bør lære det. Du kan lage en egen kanal til musikkundervisningen på din skole og la elevene følge den f.eks.

musikkpedagogikk.no har laget denne flotte guiden til hvordan du kan lage og sette opp en egen YouTube – kanal. 

Håper denne artikkelen var hjelpsom 🙂