Å aktualisere musikkundervisningen tror jeg er viktig for å fenge flest mulig av elevene. Nå i Mai er det Eurovision, og ESC Norge har allerede laget stemmeskjemaer til semifinalene. De publiserer stemmeskjemaer og bingobrett til finalen når den er klar, 10. mai.
Jeg liker å se en eller begge semifinalene på skolen dersom det klaffer med timeplanen. Da kan vi stemme over hvilke favoritter de ulike klassene har blant innslagene. Det er også fint å vurdere de ulike delene av hvert nummer slik stemmeskjemaene er delt inn (vokal, show, styling og melodi). Det gir oss muligheter til å diskutere ulike virkemidler i en fremføring.
I år er det jo også mulighet for å implementere disse to kompetansemålene med bakgrunn i Israels bombing av Gaza og spørsmålet om boikott som har vært diskutert:
– utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
-utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.
Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.
Dolly Partons versjon av Jolene:
Beyoncés versjon av Jolene:
Forslag til oppgaver:
Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?
Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
Uansett hva man føler om Grammy-utdelingen i USA, sier det mye om nåtidens musikk- og mediekultur. De som vinner, kan ofte ses på som største artister globalt, men også som representanter for undersjangre. Det gir oss også en mulighet til å undersøke hvor popmusikken er i dag, hvilke strømninger som er gjeldende og hva vi er opptatt av.
Å jobbe med dagsaktuelle nyheter og stoff i musikktimene tror jeg er en fint for å gi elevene litt eierskap til musikken. I helgen var det også norsk Eurovision-finale, men jeg pleier å vente til den internasjonale finalen med å lage undervisningsopplegg. Det er likevel fint å diskutere Gåtes seier utfra kompetansemålet om folkemusikk og hvordan det bevares.
I denne posten legger jeg ut noen spørsmål som kan besvares skriftlig, eller diskuteres. Spørsmålene tar utgangspunkt i Grammy-utdelingen og er ment som kortsvarsoppgaver i musikkundervisning. Link til musikken ligger i hver oppgavetittel.
Akkurat som under MTV – awards, var det Taylor Swift som stakk av med den gjeveste prisen – årets album for “Midnights”. Det gjør at hun går forbi legender som Frank Sinatra, Paul Simon og Stevie Wonder i antall “årets album” – priser.
Diskuter: “Hva er det som gjør Taylor Swift så populær?”
Billie Eilish vant “årets låt” for “What was I made for”. Denne låta er skrevet til Barbie-filmen som ble svært populær. Eilish synger inderlig og emosjonelt i låta og selv om den ikke er særlig energisk, svinger den i intensitet.
Diskuter: “Hvilke instrumenter hører du i låta?”
Oppgave 3: Kvinner vant “de fire store”
I tillegg til prisene årets låt og årets album, vant Miley Cyrus “årets låtinnspilling” for “Flowers” og Victoria Monét vant “årets nykommer”. Fire av de største prisene gikk altså til kvinner.
Diskuter: “Hvordan mener du likestilling kan påvirke kvaliteten og variasjonen i popmusikken, og hvilke utfordringer tror du kvinner kan møte i bransjen?”
Denne oppgaven kan gjøres til tverrfaglig oppgave sammen med engelsk. Elevene kan få lete etter ny musikk i listen over Grammy-vinnere. Listen inneholder mange vinnere i ulike sjangre og kanskje kan elevene oppdage noe i en sjanger de aldri har hørt på tidligere?
Bla igjennom denne listen med vinnere fra årets Grammy-utdeling og se om du kan finne en ny artist å høre på. Søk på artistene du ser på listen over vinnere eller nominerte på f.eks. Youtube eller Spotify og lytt til dem med et åpent sinn. Kanskje finner du en ny favorittartist?
Jeg føler alltid litt på kaoset når et nytt skoleår starter, spesielt i år når jeg starter jobb på en ny skole. Man har mange tanker, ideer og alt henger litt i løse lufta fordi man kan ikke spå hvordan elevene er. Å tilpasse seg underveis er en stor del av jobben, derfor kan planene være perfekte på papiret, men likevel ender man opp med å måtte endre på alle planene.
Her kommer noen tips til hvordan jeg tenker på oppstart av et nytt skoleår:
1: Bli kjent med elevene – og la dem bli kjent med deg
Å bli kjent med elevene handler om å sette i gang med relasjonsbygging fra første time. Fortell gjerne om deg selv, hva du har gjort i ferien og hva du er opptatt av for tiden. Jeg pleier å ha en runde der jeg ber elevene fortelle om noe musikalsk de har gjort i ferien. Det kan være alt fra korpsleir til å irritere seg over storebrors dunkemusikk når de skal sove. Husk at elevene ofte har “hva har du gjort i ferien” – runde i andre timer, så det å gjøre det litt musikkspesifikt gir dem også litt variasjon.
2. Spør elevene om hva de gleder seg til med musikkundervisningen
Dette er et fint triks for å hente inspirasjon, avklare forventninger og gi elever muligheten til medbestemmelse. Her får jeg ofte ideer til opplegg og det er svært motiverende å høre elevene fortelle om hva de liker med faget.
3. Start med et opplegg som ikke koster deg for mye
Elevene har også mye nytt å tenke på når et nytt skoleår starter. Det er mange nye rutiner som også skal etableres. Prøv å lage et opplegg som ikke nødvendigvis tar fryktelig mye tid å organisere.
4. Start gjerne med noe praktisk
I forlengelse av forrige punkt, er ofte praktiske opplegg motiverende og enkle å starte opp med. Man trenger at bandrommet ser greit ut og utstyret er på plass. Inndeling av band kan ofte vente – det å gi elever friheten til å arbeide litt fritt kan ofte være bra. Jeg starter ofte med kor, gitarundervisning eller en litt ustrukturert band-undervisning.
5. Å rydde kan også være å lære
Er musikkrommet helt kaotisk? Kanskje du kan bruke det til å lære elever hvordan musikkutstyret skal behandles, kobles opp, repareres eller organiseres?
6. Etabler noen rutiner for rydding og hvordan musikkrommet skal se ut etter bruk
Dette liker jeg å snakke om i andre eller tredje time av skoleåret. Det kan fort bli litt mange beskjeder på likt dersom man tar det helt i starten, men når ting begynner å roe seg ned kan det være på tide å få inn litt gode rutiner.
7. Årsplanen – hvordan skal du bruke den?
Jeg lager ofte årsplaner med fire til fem store temaer for så å fylle inn litt småting her og der. Dette er svært forskjellig fra skole til skole – noen følger årsplanen helt til punkt og prikke, andre har knapt årsplaner. Jeg pleier å legge en periode med band, instrumentspill, kor, musikkhistorie/lytting og komponering i løpet av året.
8. Spør elevene om hva de har likt å gjøre i musikk tidligere (spesielt på barneskolen)
Dette ligner litt på punkt 2, men dette er utrolig nyttig spesielt når det gjelder nye 8. klassinger som kommer fra andre skoler. Fremfor at elevene forteller hva de gleder seg til, forteller de om hva de har gjort og da får man ofte flere svar. Mange elever reagerer ofte på hva som blir fortalt og da kan man også finne aktiviteter som elevene synes er gøy.
9. Sett deg inn i aktuell musikk og hva som rører seg
Dette synes jeg er utrolig viktig og det handler om å sette av 20-30 minutter for å oppdatere seg på musikkfronten. Sjekk ut Spotify topp 50, les musikksaker i nyhetene, snakk med elevene eller oppdater deg på andre måter. Jeg likte forresten Barbie-albumet veldig godt 😀
10. Vær snill med deg selv og elevene
Det koker for alle i oppstarten og man kan ikke rekke alt. Avslutt en time med en Kahoot, quiz eller ta elevene ut dersom du plutselig ikke får tid til å planlegge alt. Elevene trenger å treffe hverandre etter ferien også. Gi det litt tid, så kommer det seg 🙂
Håper disse punktene kan være til hjelp for å få en god oppstart!
Jeg har alltid kjørt “grip mikrofonen” eller andre leker i musikktimene etter at karakteren er satt før sommeren. I år må man tenke på smittevern, så da laget jeg en ny type quiz som jeg synes høres spennende ut.
Jeg har laget en liste på Spotify med (foreløpig) 32 låter. Oppgaven går ut på at jeg skal spille av to og to låter for elevene og de skal finne ut hva som er felles for låtene. Dette kan gi elevene nye måter å lytte på, kjennskap til nye sjangre, introduksjon til ny musikk og andre nyttige ting. Det er veldig ulik vanskelighetsgrad på oppgavene og det er selvfølgelig bare å endre og tilpasse slik man ønsker.
Eksempel:
“A fifth of Beethoven – Malter Murphy” og “I Can – NAS” inneholder begge et musikalsk motiv fra klassisk musikk (Beethoven)
“Someone Like You – Adele” og “Somebody that I Used to know – Gotye” handler begge om et breakup.
Håper dere får nytte av opplegget, jeg tenker å kjøre det i mine timer neste uke! Jeg regner ikke med at noen som streiker akkurat nå leser dette, men STÅ PÅ! Vi trenger kvalifiserte lærere i skolen og da er lønn en måte å lokke flere til et yrke som stadig mister folk til andre yrker.
Hei alle sammen. Den siste måneden med hjemmeskole og pandemi har stilt nye krav til alle. Jeg har ville ventet litt med å legge ut noen undervisningstips både fordi det har vært lagt ut veldig mange fine undervisningsopplegg på facebookgrupper og andre steder hvor lærere kommuniserer, men også fordi jeg ville teste ut hva som fungerte.
I starten syntes jeg det var veldig vanskelig å finne noen gode, praktiske oppgaver. Jeg ønsket ikke at elevene skulle sitte der og skrive side opp og side ned i musikktimene. Etter å ha prøvd ut litt forskjellig har jeg funnet noen opplegg som har fungert fint for meg. Håper dette kan være til inspirasjon!
Først og fremst vil jeg oppfordre til å gi elevene instruksjon og presentere oppgaven på video. Det har vært veldig fint for meg å kunne forklare med å vise skjerm og tale, pluss at elevne får ett kjent ansikt. Jeg har foretrukket forhåndsinnspilt video fremfor videomøte med hele klassen.
Jeg kommer ikke til å dele hele filmene til oppgavene jeg har gitt, for jeg vil oppfordre alle til å lage oppgavene tilpasset den skolehverdagen dere har. Jeg har faktisk mer musikkundervisning
nå enn jeg hadde før hjemmeskolen ble innført. Vi kjører 120 minutters bolker med hvert fag. Bruk heller disse tankene som inspirasjon, for det var det jeg trengte da jeg brukte tre timer på å finne noe opplegg jeg var fornøyd med!
Hjemmeoppgaver i musikk:
Uke 12:
Jeg brukte klipp fra NRK hvor italienere sang fra balkongen sin. Disse klippene skulle elevene se på og svare på noen spørsmål rundt musikkens funksjon og samlende effekt. Dette fungerte ganske bra, men likte ikke at det ble til en rein skriveoppgave. Andre skriveoppgaver jeg så på nettet var f.eks. kartlegging av familiemedlemmers musikksmak, tanker om egen bruk av musikk i karantenetiden etc.
Uke 13:
Jeg spilte inn instruksjonsvideo til å spille trommer hjemme ved bruk av en pute (skarptromme og hihat), to kjøkkensleiver (trommestikker) og sko på hardt gulv (basstromme). Dette kombinerte jeg med at jeg instruerte dem i bruk av metronom. Målet var at alle skulle levere en film av dem selv spille en 4/4-takt. Jeg fant inspirasjon fra diverse trommevideoer på YouTube. Jeg var litt i tvil om oppgaven kom til å fungere før jeg la den ut, men tenkte at om det skjærer seg helt, får det bare være. Filmen under er en av de fire filmene jeg gav til elevene og den viser hvordan jeg ønsker at innleveringen skal se ut.
Uke 14:
De elevene som ikke ble ferdig med trommeinnspillingen fra uke 13 fikk fortsette med å gjøre ferdig den.
Jeg spilte inn undervisningsfilm på forhånd hvor jeg forklarte hvordan ting fungerte. Oppgaven var veldig fri og dette var mer en øvingsoppgave enn en oppgave hvor elevene skulle vurderes. Jeg viste dem bl.a. hvordan man kunne endre tempo, endre lydkildene og også prinsippet bak programmering av en loop. Enkelte elever leverte til og med basslinjen de husket fra bandundervisning, så dette fungerte som en fin oppgave.
Uke 16:
Denne uka har jeg virkelig gjort ting vanskeligere for elevene. Jeg tenkte å klemme til med å lære elevene om musikkens oppbygging. Det innebærer alt fra skalaoppbygging, akkordlære, harmonilære etc. Jeg laget en presentasjon som jeg spilte inn instruksjonen til. Dette resulterte i en film på 37 minutter. Etter dette laget jeg 15 spørsmål som elevene skulle svare på. Dette laget jeg til en oppgave hvor det ikke skulle være så mye press. Jeg presiserte for elevene at de skulle jobbe med stoffet i to timer – så kunne de se hvor langt de kom. Jeg sa fra til elevene at jeg visste at dette var vanskelig, men forhåpentligvis lærte de noe, og de lærte ihvertfall noen nye ord og uttrykk. Likevel har jeg allerede fått inn noen oppgaver hvor alle spørsmålene er besvart!
Her er link til presentasjonen jeg kjørte for elevene på filmen:
VANSKELIG: Hvilke akkorder blir dette i G# dur: 4-5-6-2-5-1
Hjemmeoppgaver i sal og scene
Uke 13 og 14:
Jeg hentet inspirasjon fra en oppgave som en tidligere kollega av meg, Christina Bjørnsdatter Langballe, la ut på facebookgruppen “korona-dugnad for digitale lærere”. Jeg endret litt på formuleringene, og da ble den seende slik ut:
Denne fungerte fint på alle tre trinn 🙂
Uke 16:
Denne uken sleit jeg veldig med å finne en praktisk oppgave som var relevant for faget, men så kom jeg over noen filmer fra “Det andre teateret” hvor de dubber Hotel Cæsar. Jeg laget en video hvor jeg forklarte hva dubbing var og kom med noen eksempler. Oppgaven ble til slutt av elevene skulle finne ca. 30 sekunder med film, fjerne lyden for så å dubbe over. Til nå kan jeg konkludere med at elever fortsatt har god humor 🙂
Poenget med denne oppgaven var å få elevene til å være i en annen rolle, lese ansiktsuttrykk og også bevisstgjøre dem på at kroppsspråk har mye å si når man spiller skuespill.
“Utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og
reflektere over bruk av musikalske virkemidler“
I kjerneelementet “lytting” står det også at:
“Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.”
Jeg liker begrepet veldig godt, og er glad for at det er tatt med i den nye læreplanen. Som musikklærere er det nå et ord vi må forholde oss til i undervisningen. Selv brukte jeg ordet mye da jeg skrev masteroppgave. Der forsket jeg på hvilke musikalske virkemdler som hadde en tendens til å fremkalle emosjonelle responser (følelser) hos lyttere (du kan lese den her, om du er interessert).
Hva er musikalske virkemidler?
Etter å ha prøvd å finne en god definisjon i bøker og på nett, laget jeg for enkelhets skyld en egen basert på den informasjonen jeg fant:
“Musikalske virkemidler er bruk av musikalske elementer for å oppnå en ønsket effekt.”
Man kan ikke si det så enkelt at musikalske virkemidler bare er melodi, harmoni, rytme, tempo, takt og dynamikk. Det er jo nemlig kjennskap til hvordan man bruker disse elementene hensiktsmessig som vil være det vi legger til grunn når vi vurderer elevene i dette kompetansemålet.
Hvordan bruker vi dette i undervisning?
For min del så har endringer i dynamikk vært et fint sted å starte. Å spille og synge kraftigere under høydepunktet i låta vil være et virkemiddel som de fleste elever vil kunne kjenne igjen. Bruk tid til å snakke om effekten av dette sammen med elevene. Hva er forskjellen på å synge svakt og kraftig? Hva er forskjellen på at trommene kommer inn på refrenget? Slike spørsmål kan brukes under kompetansemålet hvor man skal reflektere over bruk av musikalske virkemidler. Husk også å ta med begrepene “crescendo” og “decrescendo” slik at elevene får vist kompetanse i dette målet:
“bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater”
Andre musikalske virkemidler som er gode å bruke i musikkundervisningen er endringer i tempo. Diskuter gjerne med elevene hva som skjer når man spiller en låt sakte til sammenligning med at man skrur opp tempoet. Man kan f.eks. eksperimentere med å spille av låter på YouTube i forskjellig tempo eller finne coverversjoner av låter for å sammenligne tempo og uttrykk.
Et tredje musikalsk virkemiddel er endring av toneart (modulasjon). Sett gjerne på noen gamle Melodi Grand Prix/Eurovisionlåter og diskuter med elevene hva som skjer når man endrer tonearten (som oftest modulerer opp en heltone) på siste refrenget. Hvorfor gir det en effekt? Her kan man diskutere ulike teorier på det, for eksempel at det endelig skjer noe uventet når refrenget synges for 3. eller 4. gangen.
Endringer i frekvensområdet er et annet musikalsk virkemiddel som er blitt mye mer brukt etter at elektronisk musikk ble vanlig. Prinsippet går ut på at man fyller ut lydbildet mye mer. Effekten vil være ganske lik som å endre dynamikk, eller om bassen plutselig kommer inn på en ny del i låta. Hør for eksempel endringen etter 20 sekunder på “Harder Better Faster Stronger” av Daft Punk:
Eller etter fem sekunder av “Chained to the rhythm” av Katy Perry:
Håper dette innlegget gjorde det litt enklere å forholde seg til begrepet musikalske virkemidler når vi skal jobbe med de nye læreplanene. Jeg har foreslått fire virkemidler å starte med, men det er absolutt ikke noen fasit. Det beste vil ofte være at du som lærer tenker gjennom hvordan du vil jobbe med disse musikalske virkemidlene og finner en måte du er trygg på å undervise på. Dette er bare min tolkning av begrepet, men jeg håper likevel tankene mine har vært oppklarende.
Stian
Hvis du vil lese mer om musikalske virkemidler, anbefaler jeg:
I dette innlegget deler jeg noen triks jeg selv bruker mye i gitarundervisningen. Jeg har spilt inn noen filmer hvor jeg bl.a. tar opp grep, tips til elever som trenger større utfordringer, prinisipper for gitarundervisning etc.
Jeg har prøvd å lage filmene spesielt gode for lærere som ikke har undervist noe særlig i gitar før. Håper dere finner noe dere kan bruke!
Jeg feirer 100.000 sidevisninger med å dele akkordene på 50 låter jeg har brukt mye i undervisningen. Noen av blekkene har jeg skrevet selv, og andre har jeg kopiert fra andre nettsteder (nortabs eller ultimate-guitar f.eks).
Uansett er det mange av disse som egner seg til samspill og de aller fleste er i en ungdomsskolevennlig toneart. Håper du får god bruk for dem og takk for at du leser bloggen 🙂
I dag fikk jeg mail om at NRK har lagt til mange nye filmer på nettsiden NRK.NO/SKOLE.
NRK lager mange fine filmer man kan bruke i undervisningen. De siste filmene går i dybden på instrumenter, deres rolle i orkestre og ulike teknikker man bruker på instrumentet. Det har også blitt lagt ut mange filmer med intervju av artister hvor de snakker om sitt gjennombrudd, inspirasjon, visuell profil og man får et veldig godt innblikk i hvordan det er å faktisk leve som artist eller musiker. For å finne de musikkrelaterte filmene må man søke dem fram, eller gå inn på MUSIKKPARKEN.
Jeg tror fortsatt at det er en fordel å vise instrumenter live i klasserommet, men disse filmene kan være veldig fine å supplere undervisningen med. For min del er det også veldig fint å få en dyktig trommeslager til å vise hvordan man spiller på – og setter opp et trommesett fremfor å vise det selv. Bruk gjerne litt tid på å se hva som finnes av filmene for det finnes materiale der til å dekke omtrent alle aktivitetene vi driver med gjennom året. En annen fin måte å bruke filmene på er for å tilpasse opplæringen. Hvis du har en bassist som er på et høyt nivå og du ikke klarer å hjelpe videre, kan du be eleven sjekke ut denne filmen f.eks:
Til sist: Takk til alle som har sendt meg melding med veldig hyggelige tilbakemeldinger om bloggen. Jeg tar gjerne imot tips til opplegg å skrive om, så ikke vær redd for å sende meg en mail om noe du gjerne skulle lest om på bloggen: stianomdal (@) gmail.com
Undervis Musikk 