Uncategorized – Undervis Musikk

#62 Aktivitet før sommeren: Hva har disse låtene til felles?

Jeg har alltid kjørt “grip mikrofonen” eller andre leker i musikktimene etter at karakteren er satt før sommeren. I år må man tenke på smittevern, så da laget jeg en ny type quiz som jeg synes høres spennende ut.

Jeg har laget en liste på Spotify med (foreløpig) 32 låter. Oppgaven går ut på at jeg skal spille av to og to låter for elevene og de skal finne ut hva som er felles for låtene. Dette kan gi elevene nye måter å lytte på, kjennskap til nye sjangre, introduksjon til ny musikk og andre nyttige ting. Det er veldig ulik vanskelighetsgrad på oppgavene og det er selvfølgelig bare å endre og tilpasse slik man ønsker.

Eksempel:

“A fifth of Beethoven – Malter Murphy” og “I Can – NAS” inneholder begge et musikalsk motiv fra klassisk musikk (Beethoven)

“Someone Like You – Adele” og “Somebody that I Used to know – Gotye” handler begge om et breakup.

Håper dere får nytte av opplegget, jeg tenker å kjøre det i mine timer neste uke! Jeg regner ikke med at noen som streiker akkurat nå leser dette, men STÅ PÅ! Vi trenger kvalifiserte lærere i skolen og da er lønn en måte å lokke flere til et yrke som stadig mister folk til andre yrker.

Her er link til Spotify-lista: https://open.spotify.com/playlist/1PkhCiE9wnKT3aDVKDkeHM?si=2b84c5c9801c4cba

Oversikt over låtene og forslag til hint og svar:

HVA HAR DISSE LÅTENE TIL FELLES?Last ned

#59 hjemmeundervisning i musikk og sal og scene

Hei alle sammen. Den siste måneden med hjemmeskole og pandemi har stilt nye krav til alle. Jeg har ville ventet litt med å legge ut noen undervisningstips både fordi det har vært lagt ut veldig mange fine undervisningsopplegg på facebookgrupper og andre steder hvor lærere kommuniserer, men også fordi jeg ville teste ut hva som fungerte.

I starten syntes jeg det var veldig vanskelig å finne noen gode, praktiske oppgaver. Jeg ønsket ikke at elevene skulle sitte der og skrive side opp og side ned i musikktimene. Etter å ha prøvd ut litt forskjellig har jeg funnet noen opplegg som har fungert fint for meg. Håper dette kan være til inspirasjon!

Først og fremst vil jeg oppfordre til å gi elevene instruksjon og presentere oppgaven på video. Det har vært veldig fint for meg å kunne forklare med å vise skjerm og tale, pluss at elevne får ett kjent ansikt. Jeg har foretrukket forhåndsinnspilt video fremfor videomøte med hele klassen.

Jeg kommer ikke til å dele hele filmene til oppgavene jeg har gitt, for jeg vil oppfordre alle til å lage oppgavene tilpasset den skolehverdagen dere har. Jeg har faktisk mer musikkundervisning

nå enn jeg hadde før hjemmeskolen ble innført. Vi kjører 120 minutters bolker med hvert fag. Bruk heller disse tankene som inspirasjon, for det var det jeg trengte da jeg brukte tre timer på å finne noe opplegg jeg var fornøyd med!

Hjemmeoppgaver i musikk:

Uke 12:

Jeg brukte klipp fra NRK hvor italienere sang fra balkongen sin. Disse klippene skulle elevene se på og svare på noen spørsmål rundt musikkens funksjon og samlende effekt. Dette fungerte ganske bra, men likte ikke at det ble til en rein skriveoppgave. Andre skriveoppgaver jeg så på nettet var f.eks. kartlegging av familiemedlemmers musikksmak, tanker om egen bruk av musikk i karantenetiden etc.

Uke 13:

Jeg spilte inn instruksjonsvideo til å spille trommer hjemme ved bruk av en pute (skarptromme og hihat), to kjøkkensleiver (trommestikker) og sko på hardt gulv (basstromme). Dette kombinerte jeg med at jeg instruerte dem i bruk av metronom. Målet var at alle skulle levere en film av dem selv spille en 4/4-takt. Jeg fant inspirasjon fra diverse trommevideoer på YouTube. Jeg var litt i tvil om oppgaven kom til å fungere før jeg la den ut, men tenkte at om det skjærer seg helt, får det bare være. Filmen under er en av de fire filmene jeg gav til elevene og den viser hvordan jeg ønsker at innleveringen skal se ut.

Uke 14:

De elevene som ikke ble ferdig med trommeinnspillingen fra uke 13 fikk fortsette med å gjøre ferdig den.

Ellers var ukens opplegg at de skulle bruke denne sequenceren her: http://acidmachine2.s3-website-eu-west-1.amazonaws.com/

seq

Jeg spilte inn undervisningsfilm på forhånd hvor jeg forklarte hvordan ting fungerte. Oppgaven var veldig fri og dette var mer en øvingsoppgave enn en oppgave hvor elevene skulle vurderes. Jeg viste dem bl.a. hvordan man kunne endre tempo, endre lydkildene og også prinsippet bak programmering av en loop. Enkelte elever leverte til og med basslinjen de husket fra bandundervisning, så dette fungerte som en fin oppgave.

Uke 16:

Denne uka har jeg virkelig gjort ting vanskeligere for elevene. Jeg tenkte å klemme til med å lære elevene om musikkens oppbygging. Det innebærer alt fra skalaoppbygging, akkordlære, harmonilære etc. Jeg laget en presentasjon som jeg spilte inn instruksjonen til. Dette resulterte i en film på 37 minutter. Etter dette laget jeg 15 spørsmål som elevene skulle svare på. Dette laget jeg til en oppgave hvor det ikke skulle være så mye press. Jeg presiserte for elevene at de skulle jobbe med stoffet i to timer – så kunne de se hvor langt de kom. Jeg sa fra til elevene at jeg visste at dette var vanskelig, men forhåpentligvis lærte de noe, og de lærte ihvertfall noen nye ord og uttrykk. Likevel har jeg allerede fått inn noen oppgaver hvor alle spørsmålene er besvart!

Her er link til presentasjonen jeg kjørte for elevene på filmen:

https://docs.google.com/presentation/d/1JwOU31m5OVyBMvgU-TnTIF_Ls6rBzmiq3Y_FnQX9Qxg/edit?usp=sharing

Her er de 15 spørsmålene jeg gav elevene:

Hvor mange ulike toner har vi?
Hva heter tonen som ligger mellom F og G?
Hva heter tonen som ligger mellom D og E?
Hva er ett annet navn for Db?
Hva var mønsteret for oppbygging av dur-skala?
Skriv ned tonene i en dur-skala fra C
Skriv ned tonene i en dur-skala fra D
Skriv ned tonene i en dur-skala fra E
Hvilke akkorder har vi i C-dur?
Hvilke akkorder har vi i D-dur?
Hvilken akkord er nr. 6 i E-dur?
Hvilken akkord er nummer 3 i C-dur?
Hvilke akkorder blir dette i C-dur: 2-5-1
Hvilke akkorder blir dette i D-dur: 1-6-2-5-1
VANSKELIG: Hvilke akkorder blir dette i G# dur: 4-5-6-2-5-1

Hjemmeoppgaver i sal og scene

Uke 13 og 14:

Jeg hentet inspirasjon fra en oppgave som en tidligere kollega av meg, Christina Bjørnsdatter Langballe, la ut på facebookgruppen “korona-dugnad for digitale lærere”. Jeg endret litt på formuleringene, og da ble den seende slik ut:

Denne fungerte fint på alle tre trinn 🙂

Uke 16:

Denne uken sleit jeg veldig med å finne en praktisk oppgave som var relevant for faget, men så kom jeg over noen filmer fra “Det andre teateret” hvor de dubber Hotel Cæsar. Jeg laget en video hvor jeg forklarte hva dubbing var og kom med noen eksempler. Oppgaven ble til slutt av elevene skulle finne ca. 30 sekunder med film, fjerne lyden for så å dubbe over. Til nå kan jeg konkludere med at elever fortsatt har god humor 🙂

Poenget med denne oppgaven var å få elevene til å være i en annen rolle, lese ansiktsuttrykk og også bevisstgjøre dem på at kroppsspråk har mye å si når man spiller skuespill.

#58 Ny læreplan i musikk: begrepet “musikalske virkemidler”

Begrepet “musikalske virkemidler” er kommet inn i den nye læreplanen i musikk. I den nye læreplanen for ungdomsskolen finner vi kompetansemålet:

“Utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og

reflektere over bruk av musikalske virkemidler“

I kjerneelementet “lytting” står det også at:

“Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.”

Jeg liker begrepet veldig godt, og er glad for at det er tatt med i den nye læreplanen. Som musikklærere er det nå et ord vi må forholde oss til i undervisningen. Selv brukte jeg ordet mye da jeg skrev masteroppgave. Der forsket jeg på hvilke musikalske virkemdler som hadde en tendens til å fremkalle emosjonelle responser (følelser) hos lyttere (du kan lese den her, om du er interessert).

Hva er musikalske virkemidler?

Etter å ha prøvd å finne en god definisjon i bøker og på nett, laget jeg for enkelhets skyld en egen basert på den informasjonen jeg fant:

“Musikalske virkemidler er bruk av musikalske elementer for å oppnå en ønsket effekt.”

Man kan ikke si det så enkelt at musikalske virkemidler bare er melodi, harmoni, rytme, tempo, takt og dynamikk. Det er jo nemlig kjennskap til hvordan man bruker disse elementene hensiktsmessig som vil være det vi legger til grunn når vi vurderer elevene i dette kompetansemålet.

Hvordan bruker vi dette i undervisning?

For min del så har endringer i dynamikk vært et fint sted å starte. Å spille og synge kraftigere under høydepunktet i låta vil være et virkemiddel som de fleste elever vil kunne kjenne igjen. Bruk tid til å snakke om effekten av dette sammen med elevene. Hva er forskjellen på å synge svakt og kraftig? Hva er forskjellen på at trommene kommer inn på refrenget? Slike spørsmål kan brukes under kompetansemålet hvor man skal reflektere over bruk av musikalske virkemidler. Husk også å ta med begrepene “crescendo” og “decrescendo” slik at elevene får vist kompetanse i dette målet:

“bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater”

Andre musikalske virkemidler som er gode å bruke i musikkundervisningen er endringer i tempo. Diskuter gjerne med elevene hva som skjer når man spiller en låt sakte til sammenligning med at man skrur opp tempoet. Man kan f.eks. eksperimentere med å spille av låter på YouTube i forskjellig tempo eller finne coverversjoner av låter for å sammenligne tempo og uttrykk.

Et tredje musikalsk virkemiddel er endring av toneart (modulasjon). Sett gjerne på noen gamle Melodi Grand Prix/Eurovisionlåter og diskuter med elevene hva som skjer når man endrer tonearten (som oftest modulerer opp en heltone) på siste refrenget. Hvorfor gir det en effekt? Her kan man diskutere ulike teorier på det, for eksempel at det endelig skjer noe uventet når refrenget synges for 3. eller 4. gangen.

Endringer i frekvensområdet er et annet musikalsk virkemiddel som er blitt mye mer brukt etter at elektronisk musikk ble vanlig. Prinsippet går ut på at man fyller ut lydbildet mye mer. Effekten vil være ganske lik som å endre dynamikk, eller om bassen plutselig kommer inn på en ny del i låta. Hør for eksempel endringen etter 20 sekunder på “Harder Better Faster Stronger” av Daft Punk:

Eller etter fem sekunder av “Chained to the rhythm” av Katy Perry:

Håper dette innlegget gjorde det litt enklere å forholde seg til begrepet musikalske virkemidler når vi skal jobbe med de nye læreplanene. Jeg har foreslått fire virkemidler å starte med, men det er absolutt ikke noen fasit. Det beste vil ofte være at du som lærer tenker gjennom hvordan du vil jobbe med disse musikalske virkemidlene og finner en måte du er trygg på å undervise på. Dette er bare min tolkning av begrepet, men jeg håper likevel tankene mine har vært oppklarende.

Stian

Hvis du vil lese mer om musikalske virkemidler, anbefaler jeg:

https://snl.no/form_-_musikk

https://snl.no/musikk

https://www.nrk.no/skole/musikkparken/innforing-i-musikk-i-perspektiv-1-1.13879212

#57 Gitarundervisningstriks

I dette innlegget deler jeg noen triks jeg selv bruker mye i gitarundervisningen. Jeg har spilt inn noen filmer hvor jeg bl.a. tar opp grep, tips til elever som trenger større utfordringer, prinisipper for gitarundervisning etc.

Jeg har prøvd å lage filmene spesielt gode for lærere som ikke har undervist noe særlig i gitar før. Håper dere finner noe dere kan bruke!

“Basic gitarundervisning”:

mål for gitarundervisningen
hvordan toner oppstår
å renske opp i grepene
plassering av tommelen
strumming med negler

Filmer hvor jeg tipser om grep:

G-dur
D-dur
E-moll
C-dur
Am – F – Bm
Barregrep

“Tips til elever som er viderekommet”

Fingerspill
“Hammer-on” på grep
“Oasis-akkordene”
Varianter av de vanlige akkordene

#56 Her er 50 blekker du kan bruke

Jeg feirer 100.000 sidevisninger med å dele akkordene på 50 låter jeg har brukt mye i undervisningen. Noen av blekkene har jeg skrevet selv, og andre har jeg kopiert fra andre nettsteder (nortabs eller ultimate-guitar f.eks).

Uansett er det mange av disse som egner seg til samspill og de aller fleste er i en ungdomsskolevennlig toneart. Håper du får god bruk for dem og takk for at du leser bloggen 🙂

Faded – Alan Walker

Despacito – Justin Bieber

Counting stars-gitar

Cheap thrills – Sia

Can’t stop this feeling – Justin Timberlake

Break free

Blank space

Beauty and a beat – Justin Bieber

Bare min – Morgan Sulele

All this time – Maria Mena

All of me – John Legend

All I want for Christmas is you – Mariah Carey

A thousand years – Christina Perri

YMCA – Village people

Wrecking ball – gitar

With or without you – U2

What are words – gitar

Wake me up – gitar

Viva la vida – Coldplay

Treat you better – Shawn Mendes

Titanium – David Guetta

Tilbakefall – Sval

Superheroes – The Script

Stay with me – Sam Smith

Somewhere only we know – Keane

Someone like you – Adele

Shallow – A star is born

Shake it off – taylor swift

Santa Baby

Rudolf er rød på nesen

Riv i hjertet – Sondre Justad

Riptide – Vance Joy

Radioactive

On top of the world – Imagine dragons

Mistletoe – Bieber

Mamma mia – Abba

Love me like you do – Ellie Goulding

Living on a prayer – Bon Jovi

Let it be – The Beatles

Jovial – Freddy Kalas

If i was your man

Idyll – postgirobygget

Home for christmas – Maria Mena

Himmel på jord

Hey brother – gitar

Heathens – Twenty one pilots

Hall of fame – gitar

Grenade – gitar

Good time – Owl city G dur

Get lucky-gitar

#55 Nye filmer fra NRK skole å bruke gjennom skoleåret

I dag fikk jeg mail om at NRK har lagt til mange nye filmer på nettsiden NRK.NO/SKOLE.
NRK lager mange fine filmer man kan bruke i undervisningen. De siste filmene går i dybden på instrumenter, deres rolle i orkestre og ulike teknikker man bruker på instrumentet. Det har også blitt lagt ut mange filmer med intervju av artister hvor de snakker om sitt gjennombrudd, inspirasjon, visuell profil og man får et veldig godt innblikk i hvordan det er å faktisk leve som artist eller musiker. For å finne de musikkrelaterte filmene må man søke dem fram, eller gå inn på MUSIKKPARKEN.

Jeg tror fortsatt at det er en fordel å vise instrumenter live i klasserommet, men disse filmene kan være veldig fine å supplere undervisningen med. For min del er det også veldig fint å få en dyktig trommeslager til å vise hvordan man spiller på – og setter opp et trommesett fremfor å vise det selv. Bruk gjerne litt tid på å se hva som finnes av filmene for det finnes materiale der til å dekke omtrent alle aktivitetene vi driver med gjennom året. En annen fin måte å bruke filmene på er for å tilpasse opplæringen. Hvis du har en bassist som er på et høyt nivå og du ikke klarer å hjelpe videre, kan du be eleven sjekke ut denne filmen f.eks:

Til sist: Takk til alle som har sendt meg melding med veldig hyggelige tilbakemeldinger om bloggen. Jeg tar gjerne imot tips til opplegg å skrive om, så ikke vær redd for å sende meg en mail om noe du gjerne skulle lest om på bloggen: stianomdal (@) gmail.com

Stian

#54 Lag QR-koder for enkel tilgang til fagstoff

Jeg holder på å planlegge oppstarten på skolen, og på åttende trinn har jeg tenkt å starte med å lære og spille akkorder. Jeg pleier vanligvis å printe ut ark med oversikt over akkordene, men i år vil jeg prøve å la elevene bruke mobiltelefonen når de skal øve på individuelle instrumenter. Da kan jeg la elevene sitte og øve i fred på en plattform de ofte bruker til vanlig. Hvis skolen din har mobilforbud, funker kanskje ikke dette opplegget, men jeg er altså for at elevene skal kunne bruke mobilene til pedagogisk bruk.

Jeg googla litt rundt og fant en side hvor jeg gratis kunne opprette en bruker, for så å lage en QR-kode som linket videre til bilder jeg lasta opp. Siden heter QR-CODE-GENERATOR.

På bildet over ser du hvor lett det er å laste opp bildefiler, PDF-dokumenter, lenker eller annen informasjon.

Når jeg hadde valgt de to bildene, fikk jeg generert en QR-kode. Elevene må bruke sin egen mobiltelefon for å scanne denne koden gjennom en app som typisk kan hete QR-scanner eller en eller annen variant av dette.

Hvis du vil se hvordan det ser ut på din egen telefon, kan du bare scanne denne koden her:

Planen min nå, er at elevene skal kunne scanne denne koden når jeg slenger den opp på tavla. Da får de informasjonen på telefonene sine, og kan øve overalt på skolen eller hjemme. De får fagstoffet på en måte de er vant til å hente informasjon fra før av. Det kan jo hende at de misbruker friheten med å få sitte med telefonen, men jeg lover å slette dette innlegget dersom det mislykkes helt 😉

Dersom du vil laste ned dette bildet og gi det til elevene uten å lage en egen kode, kan du selvfølgelig gjøre det også. Lykke til med skolestart!

Stian

#53 Spill gameshow!

Timene før sommerferien kan være vanskelig å fylle med faglig innhold samtidig som elevene er engasjerte. Jeg prøvde meg fram med noen Kahoots, men alle sluttet plutselig å virke halvveis uti quizen. Da bestemte jeg meg for å lage et slags alternativ og det ble en kjempesuksess!

Jeg har laget et gameshow med musikkspørsmål. Mange av spørsmålene er knyttet til konkrete temaer vi har gjennomgått i løpet av året.

Skjemaet man lager gameshowet i er laget av nettstedet flippity. De har mange kreative oppskrifter, og jeg anbefaler å sjekke ut siden. Jeg lastet ned et Excel-dokument man kan redigere spørsmål og temaer i. Skjemaet mitt kan du finne HER!

Etter at du har lastet ned en kopi av skjemaet, er det bare å endre spørsmål og temaer i kolonnene. Når du er ferdig, trykker du på “Get the link here” nederst og litt til venstre på dokumentet. Her er hele oppskriften: https://www.flippity.net/QuizShow.asp

Jeg spilte med disse reglene:

fire lag
hvis en gruppe svarer riktig på ett spørsmål, får de ett spørsmål til. En gruppe kan maks svare på to spørsmål på rad.
Noen klasser ønsket minuspoeng for feil svar, men jeg lot spørsmålet gå videre til neste gruppe istedet.

Dette opplegget varte i ca. 50 minutter og var en kjempesuksess. Elevene var engasjerte, og de likte spesielt at man kunne velge vanskelighetsgrad på spørsmålene selv. Prøv det ut! 🙂

#52 Ny presentasjon om pophistorie

Jeg har laget en ny, og mer detaljert presentasjon om pophistorie. Den forrige presentasjonen, som ligger her, har blitt mye brukt men den har hatt noen svakheter. Disse har jeg forsøkt å fikse opp i og samtidig lage en presentasjon som er mer innholdsrik.

For det første bør alle videoene være oppdatert nå, samtidig som jeg har skrevet tekst over hver video, slik at dersom linken til YouTube svikter, kan dere søke opp lignende video selv.

En annen ting som er nytt i denne presentasjonen, er at det er mer tekst. Mye av teksten er hentet fra Audun Moldes bok “POP. En historie” (2018). Dette håper jeg gjør det enklere å bruke presentasjonen uten så mye forkunnskaper.

Jeg kommer også til å gjøre det mulig å kopiere prezien, slik at dere kan redigere den selv hvis dere har lyst til det.

Presentasjonen tar ca. fire skoletimer å gå gjennom og jeg har lagt vekt på de største linjene i pophistorien. Jeg har tatt med mange lytteeksempler, og jeg spiller sjelden mer enn 2-3 minutter av hver film. Tanken er heller ikke at elevene skal kunne huske alt stoffet etterpå, men mer at de skal få en smak av de forskjellige musikkstilene. Dersom noe fester seg – flott. Dersom elevene finner musikk de liker – enda bedre.

I etterkant av denne presentasjonen skal jeg ha et opplegg rundt målene under lytting i læreplanen. Elevene skal ta utgangspunkt i en låt fra historien som har hatt en politisk betydning og skrive om denne. Man kan også følge opp med en lytteprøve om sjangre etter denne presentasjonen. Uansett, så håper jeg den blir godt brukt og at mange får nytte av den.

Her er linken: https://prezi.com/p/bjlynpgykfgs/

#51 Hvordan lærer vi, og hvordan tilpasser vi det til musikkfaget?

Dette er første gang jeg skal skrive om en bok jeg har lest her på bloggen, men den er såpass relevant for alle lærere at jeg deler tankene mine rundt tre av hovedpoengene i boka. Boka heter “How we learn: The surprising truth about when, where and why it happens” og er skrevet av Benedict Carey (2015). Det er sikkert greit for dere å vite at dette heller ikke er reklame (som alt annet på bloggen), men noe jeg har tatt initiativ til på egenhånd.

Det er godt mulig at dette er gammelt nytt for mange av dere, men jeg ble ganske inspirert etter å ha lest boka. Håper noen av dere kan ha nytte av det hvertfall! Her kommer noen punkter Carey trekker fram i boka:

“The spacing effect”

Et kjapt google-søk på dette viser at oppstykking er en anerkjent side ved læring. Det handler om å spre læringen ut over tid, fremfor å bruke samme mengde tid i én sesjon. Hjernen jobber med stoffet mellom bolkene du jobber med stoffet og dette fører til dypere læring. Det finnes ulike teorier på hvorfor det er slik, men jeg jobber allerede hardt for å holde holde dette innlegget kort nok.

For oss lærere er dette godt nytt. Vi vet at kunnskap fester seg bedre dersom vi studerer én time annenhver dag enn fire timer én kveld. Som musikklærer blir jeg ofte litt frustrert over å kun se elevene en time i uka. Under innlæring av akkorder f.eks, har ofte elevene glemt stoffet de skal kunne fra uke til uke. Nå skal jeg eksperimentere med å oppmuntre elevene til å repetere akkordene i en ti-minutters bolk et par dager etter forrige musikktime og en bolk et par dager før neste musikktime. Dersom elevene har instrumenter hjemme – supert! Hvis ikke, er dette et godt argument for å ha musikkrommet åpent i friminuttene slik at elevene kan få øve der.

Sjekk om du kan stoffet – men på riktig måte

I boka beskrives dette som fluency. Det er når man f.eks. har øvd til en prøve og skummer gjennom stoffet man skal kunne. Da vil man ofte kjenne igjen det man leser og vi tenker at vi har god kontroll. Da kan man oppnå en falsk effekt av at man kan stoffet, ettersom man får hjelp til å huske av boka. En bedre variant av dette, vil være å legge bort boka og se hvor mye man kan komme på uten at minnet blir trigget av å lese ordene.

I musikkundervisning kan man tenke på dette i mange sammenhenger. I bandspill kan man f.eks. prøve å be elevene lære seg låter utenat. kanskje kan man la elevene bruke blekker bare deler av timen? Man kan også si til elevene at de får bruke blekker de første tre ukene. Da må de kanskje bruke både gehør, minne og samarbeidsevner for å finne eventuelle glemte akkorder. De fleste låter vi spiller i band har maks fem-seks akkorder, og ofte repeteres denne akkordrekka mange ganger, og dersom man gjør elevene bevisst på dette, kan det også være et triks for å hjelpe dem med å finne de glemte akkordene.

Læringsstrategier – jobb i par

Jeg har laget noen forslag til aktiviteter med fokus på innlæring av akkorder. I boka står det bl.a. om at vi lærer av å forklare stoff for andre, teste oss selv, blande hvilket stoff vi øver på etc. Dette er mer allment kjent og her er noen aktiviteter som tar utgangspunkt i disse strategiene:

Lær halvparten av klassen noen akkorder (f.eks. Em og C) og den andre halvparten to andre akkorder (f.eks. G og D). Sett elevene sammen to og to, og be dem lære hverandre akkordene.
Under innlæring av akkorder kan elevene gå sammen to og to. Den ene eleven sier hvilket grep den andre skal spille. Se om elevene kan sette hverandre fast. Dersom dette blir for enkelt, kan de prøve å lage en akkordrekke den andre skal spille.
Elevene går sammen i grupper på 2-4 elever. En elev sitter med et instrument og spiller grep for de andre på gruppa. Gruppa skal prøve å høre hvilken akkord som ble spilt uten å se på instrumentet. Da er det viktig at elevene har en liste med hvilke akkorder det kan være. Da må de vurdere om det var en dur eller moll-akkord. Denne øvelsen egner seg best på gitar, ettersom de fleste akkordene i grunnstilling vil høres ganske like ut på piano.

Andre ting som fremmer læring er å få nok søvn, å bli avbrutt samtidig som man jobber, å variere omgivelser når man leser etc. Jeg har ikke funnet så mange relevante koblinger til et fag som bare har en time i uka, men det betyr kanskje at du kan komme unna med en skoletime hvor elevene tar en lur 😉