#25 Smarte doodles fra Google og et opplegg rundt Beethoven

Vi holder på med musikkhistorie for tiden og akkurat i dag var det 245 års jubileum for når Beethoven ble født. Google er flinke til å feire slike hendelser og har laget en “mini komposisjonsoppgave”. Den kjørte jeg som en fin oppvarmingsoppgave før vi så denne tegnefilmen om Beethovens liv.

Link til doodle om Beethoven:

https://www.google.com/doodles/celebrating-ludwig-van-beethovens-245th-year

filmen om Beethovens liv (25 min.):

 

Google beskriver selv doodlene som: “Doodles are the fun, surprising, and sometimes spontaneous changes that are made to the Google logo to celebrate holidays, anniversaries, and the lives of famous artists, pioneers, and scientists.”

Her er forresten linken til min Prezi om vestlig musikkhistorie:

https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#24 Rask karaoke

I dag opplevde jeg noe som er vanlig i skolehverdagen – timen ble ikke slik jeg hadde tenkt. To av bandrommene ble strippet for utstyr som skulle brukes til skoleballet. Da må man tenke fort, og det ble en kjempetime for elevene.

karaoke.jpg

Først startet jeg med en kahoot som jeg hadde på lager “in case of emergency”. Etterpå ville elevene synge noen sanger. De kom bare med forslag på låter jeg ikke kunne (har ikke vært så flink til å henge med på de nyeste låtene i det siste), så jeg søker opp [tittel på låt] + karaoke på YouTube. Gjerne forbered disse sangene før timen slik at du vet at de er gode, men selv på sparket fant jeg mange bra låter vi kunne synge til.

Dette er en kjempeenkel måte å få elevene til å synge på. Det er mange flinke hobbyprodusenter som lager gode karaoketracks vi kan benytte oss av gratis. Ikke vær redd for å prøve ut litt – elevene synger kjempbra, spesielt når de får synge låter de kan godt!

Å synge karaoke dekker også flere kompetansemål, så det er absolutt lystbetont og viktig læring.

Eksempler:

#23 Hvordan starte opp bandundervisning? (oppdatert 24.11.15)

Bandundervisning kan være svært vanskelig, spesielt hvis man mangler instrumenter og utstyr. Ofte er vi én lærer på en full klasse, noe som krever at elevene kan arbeide selvstendig.

band2

Dersom man mangler instrumenter, kan man forsøke å lage et akustisk band, hvor man bruker ulike gjenstander som trommer, spiller akustiske gitarer osv.

Jeg pleier å starte med å gi elevene et ark hvor de velger instrument og hvem de vil være sammen med (maks 5 stk.).
Før neste time har jeg fordelt band slik at så mange som mulig får være sammen med de de ønsket, samtidig som det må passe med instrumentsammensetningen.

Noe av det viktigste er at elevene klarer å arbeide selvstendig. Jeg kan ikke være fire steder samtidig, og da er jeg avhengig av at de andre tre bandene arbeider bra når jeg er inne og hjelper ett og ett band.

I første bandtime går jeg gjennom hvordan vi samarbeider i band – deretter fordeler jeg elevene på bandrom. Da har bandene fått disse oppdragene:

  • Finne hvilken låt de vil spille (Jeg har et notebibliotek med ca. 100 låter som ligger på dropbox på iPadene)
  • Avtale og evenetuelt bytte hvem som spiller hvilke instrumenter (dette kommer selvfølgelig an på om elevene klarer dette selv, noe du må vurdere som lærer. Om det ikke går, gjør du en vurdering og setter elevene på de ulike instrumentene)
  • Begynne å øve på låten. Sjekk først at du kan det selv, deretter spill sammen med de andre.

Sørg for å gi med nok av undervisningsmateriell som elevene kan se på når de jobber selvstendig på band.

Det kan f.eks. være noe som dette:

12-most-common-chords

bass

Gitarakkorder 8 trinn

Gode tips til bandspill:

  • Om ikke du kan det du skal spille, øv et annet sted (for eksempel på ganga)
  • Jeg oppfordrer alle i bandet til å “nikke med hodet” for å vise hvilket tempo de holder.
  • Start med at trommer og bass får samkjørt rytmen og piano/gitar/sang får samkjørt akkordene sammen.

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

LiveAidlogo

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

  1. Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
  2. Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
  3. A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
    Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
    Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
    “Derfor synger vi etter katastrofer”
    “Musikk etter 22. Juli”
    “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

Dette kompetansemålet står under hovedområdet “Lytte” i læreplanen i musikk. Hvordan kan dette kompetansemålet gjøres interessant og lærerikt?

For å kunne gjenkjenne og beskrive stiltrekk må man kunne stiltrekkene. Det starter med at deg som lærer kan stiltrekkene. Om ikke du kan stiltrekkene fra før av, kan du lese bøker, google, se filmer osv. Det viktigste er at DU KAN DET FØRST.

Ikke bare øker det læringsutbyttet for elevene, det øker også din faglige trygghet. Faglig trygghet gir deg selvtillit, respekt, økt kunnskap i tillegg til at du slipper å grue deg til undervisningstimene. Dette er så viktig. Om ikke du behersker det du skal undervise i, bør du utsette stoffet en uke, slik at du kan forberede deg. Alltid start med å skaffe deg kunnskap om det du skal undervise i, da får elevene læringsutbytte uansett.

last ned

De fleste ungdommer liker å høre på musikk. Da kan det være lurt å starte med en sjanger mange har hørt om og lytter til. Det kan være f.eks. Country (jeg er klar over at dette ikke er den mest populære sjangeren for tida, men de fleste kjenner til country og hva det representerer). La oss se for oss en time hvor elevene skal lære – og gjenkjenne musikalske stiltrekk fra “…Rytmisk musikk” (country):

  1. Spør rundt i klassen hva som kjennetegner sjangeren. Det kan være lurt å hente frem forforståelser.
  2. Forklar og nevn 4-6 stiltrekk, alt etter hvor du legger lista. I country ville jeg f.eks. valgt:
    – Bruk av tradisjonelle strengeinstrumenter som fele, banjo, dobro, steel – gitar, gitarer, mandolin, kontrabass etc.
    – Ofte enkel form og harmoni
    – Røtter i folkemusikk, men kan også være inspirert av andre sjangre
    – Ofte en tydelig hovedvokalist med støtte i korister.
    – Tekstene kan ofte bære preg av metaforer.Det må være klart for elevene hvordan disse ulike stiltrekkene høres ut, derfor kan det være lurt med lytteeksempler til hvert punkt.
  3. Lytt til ulike countrylåter og be elevene skrive ned når de hører noe. Dersom du lytter til f.eks. Spotify eller Youtube, kan du vise låta på storskjerm slik at elevene kan notere ned tidspunktet de hørte akkurat DET stiltrekket. Om du er skikkelig nerd (som meg, i ordets positive forstand), kan du til og med skrive inn data på hvor mange som hørte stiltrekkene til de ulike tidene og lage diagrammer av det. Da implimenterer du også regning i musikktimen.
  4. Spill av noen låter som er inspirert av countrymusikk, men som blir plassert i en annen sjanger, f.eks “Hey brother” av Avicii: https://www.youtube.com/watch?v=6Cp6mKbRTQY (Dan Tyminski synger her. Han er en kjent bluegrassmusiker bl.a. fra union station, og er stemmen i låta “man of constant sorrow). Hvilke elementer har denne låta lånt fra countrymusikk?

I TILLEGG kan du lage en spilleliste med 3-5 countrylåter som elevene skal jobbe med før denne timen. Da kan du gi dem i oppgave “å finne ut hva som gjør disse låtene til countrylåter. Beskriv med egne ord hvorfor du tror disse sangene beskrives som countrylåter”. Da får man kanskje mange gode svar og når elevene formulerer på sin måte, skaper de også en bredere forståelse for hverandre når vi tar det opp i klassen.

Håper dette undervisningsopplegget var nyttig. Det går selvfølgelig an å velge hva slags sjanger man vil, men uansett er det en form som burde fungere i de fleste musikktimer.

Det går an å gjøre det samme på klassisk musikkhistorie. Da vil jeg anbefale denne prezi-presentasjonen som jeg og min kollega pleier å bruke: Vestlig musikkhistorie (denne endres stadig)

jeg har også laget en presentasjon om pop/rock-historie som jeg aldri blir “ferdig” med: Pop/Rock historie

Når man skal vurdere elever i dette kompetansemålet er det viktig å finne en god måte å gjøre dette på. Man kan bruke muntlig deltakelse i timen, prøver, presentasjoner, prosjektarbeid, oppgaver osv. Les gjerne DETTE innlegget mitt om vurdering i musikk.

Stian