#21 Hvordan lære elevene det grunnleggende notesystemet?

Notesystemet kan for mange virke skummelt og vanskelig å lære seg. Så lenge man har tunga rett i munnen er det igrunn veldig enkelt. Jeg er akkurat ferdig med å lære elevene om notesystemet nå og dette opplegget har fungert kjempebra. Det er fint om elevene kjenner til konseptet om puls i musikken, f.eks. at de klarer å klappe i takt. Jeg ville beregnet ca. 3-4 undervisningstimer på dette opplegget og jeg kommer til å skrive det som to deler: toner og takt

Husk at det er viktig at vi som lærere kan dette godt før vi underviser elevene i det. Er du usikker på noe av dette, anbefaler jeg deg å lese litt på disse linkene:

http://www.musikkteori.net/series/forsta-musikknotasjon/

http://ans.hsh.no/lu/Musikk/musikkteori/melodi1/notesystem.htm

Første del: Toner

PIANOET:

Det er viktig at elevene forstår sammenhengen mellom notelinjene og pianoet. Start derfor først med å spille C-dur skalaen for elevene og hjelp dem å lære denne. Det gjøres best med pugging og bilder av pianoet som elevene kan tegne på egne ark.

Fasit: Piano med noter

Dokument for elevene til å prøve selv: Øvingsark (Word)

Få alle elevene til å lære seg C-durskalaen utenat. Dersom denne sitter, lærer de notene mye lettere.

NOTELINJENE:

Etter å ha lært C-durskalaen på pianoet, kan de nå bruke den samme rekkefølgen på notelinjene. Start med å lære elevene å tegne G-nøkkelen og forklar at om man tegner en note på den nest-nederste linjen, er dette ALLTID en G.

Etter at elevene har tegnet G-nøkkel på øvingsarket de fikk utdelt når de skrev pianoet, skal de lære å tegne inn notene.

Start med å tegne en G-note MIDT på G-linjen, slik at det blir plass til ca. 5 noter på hver side av den. Be alle elevene skrive “G” under den.

Skriv opp C-durskalaen på tavla og si at notelinjene følger samme rekkefølge som pianoet. Mye av forvirringen skjer nettopp fordi elevene ikke forstår at notene skal skrives på linje-mellom linjer-på linje-mellom linjer osv. Bruk tid på å forklare dette for elevene, det er kjempeviktig. Da kommer de til å forstå prinsippet om hjelpelinjer også (på C for eksempel).

Ta en note av ganga og tell nedover til enstrøken C fra G. Etter at dere har skrevet på C, går dere opp og skriver en og en note fra G til tostrøken C.

Få elevene til å skrive inn notene på notelinjene slik at det ser slik ut:

C-dur

FORTEGN:

Denne timen nærmer seg slutten og da kan du nevne de to fortegnene # (eller hashtag som elevene kommer til å si) og b.
Si at disse gjør at man sier “iss” og “ess” som endelse på de notene disse kryssene står foran. Det er også veldig viktig å si at i C-dur vil alle noter med kryss og b foran seg spilles på de sorte tangentene.

# hever tonen et halvt trinn. G blir til Giss (G#), D > Diss (D#), C > Ciss (C#), A > Aiss (A#) og F > Fiss (F#)

b senker tonen et halvt trinn. G blir til Gess (Gb), D > Dess (Db), H/B > Hess/Bess/Bb (Bb), A >Ass (Ab), E > Ess (Eb)

Viktig å påpeke at disse tonene har to navn. G# og Ab for eksempel er samme tone. Elevene kan godt skrive dette inn på pianoet og notelinjene om de rekker det. Om ikke man rekker det, fortsetter man bare der man slapp forrige time.

Andre del: Takt

Denne timen starter vi med å friske opp kunnskapen fra sist. Nevn noe om pianoet, C-durskalaen og notelinjene.
Nå skal forhåpentligvis elevene kjenne til pianoet, notelinjene og fortegn. I denne timen fokuserer vi på rytme.

ØVELSE I NOTEGJENKJENNING

Klikk deg inn på denne linken: http://www.musictheory.net/exercises/note

Sørg for at alle elevene forstår hvordan de kan telle seg frem til de ulike tonene og at fortegnene blir forklart på en god måte.

TAKTSTREKER

Når man skal forklare rytme, er det lurt å starte med taktstrekene. Forklar at hver taktstrek fungerer på samme måte som et mellomrom mellom ord i en bok. Dersom man leser en hel bok uten mellomrom, blir det forvirrende og uoversiktlig. En taktstrek skiller mellom hver gang vi teller til fire f.eks. i en 4/4 takt. Tegn opp slik på tavla:

taktstreker

NOTEVERDIER

Målet mitt er at elevene kan gjenkjenne og synge helnoter, halvnoter, firedelsnoter og åttendedelsnoter.

Start med å tegne opp en firedelsnote. Skriv 1/4 under og spør elevene hvor mange SLAG en firedelsnote varer i en 4/4 TAKT. Det er viktig at elevene vet forskjellen på en takt og et slag. Forklar at 1/4 varer 1/4 av en takt, altså et slag. Tegn så opp fire firedelsnoter i en takt (en note under hvert slag).

Tegn så opp en halvnote og skriv 2/4 under. Hvor mange slag varer så denne? Nå er det ofte mange som skjønner tegninga og tegn opp to halvnoter i neste takt. Skriv den første under 1-tallet og den andre under 3-tallet, siden de varer to slag hver. Få elevene til å synge de to taktene etter hverandre.

Tegn så opp en helnote og skriv 4/4 under denne. Den varer da i en hel takt. Be elevene synge denne tonen.

Tegn opp en åttendedelsnote og skriv 1/8 under. Forklar at disse ofte skrives opp sammen og skriv opp to åttendedelsnoter. Tegn så åtte av dem inn i en takt og be elevene synge dem.

ØVELSER.

Resten av timen kan brukes til å terpe på noteverdiene. Her er tre forslag til øvelser:

  1. Syng til dette kompendiet:

Rhythms 2.mus

2. Lag øvelser for klassen med ulike sammensetninger som elevene synger til.

3. Lag en rytme på tavla som elevene skal forsøke å spille inn i Garageband på iPad.

Nå skal elevene ha lært seg det grunnleggende om notesystemet og mange mål fra læreplanen er allerede dekket. Jeg pleier ofte å kjøre en teoriprøve med dette temaet etter å ha jobbet med det en stund. Elevene må også bruke regning i arbeid med rytme (brøk) og det er veldig fint nå som alle fag skal inkludere de grunnleggende ferdighetene. Gjerne start opp flere timer med noen minutters repetisjon av noter og rytmer. Håper dette opplegget har vært nyttig. Lykke til.

Advertisements

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

Dette kompetansemålet står under hovedområdet “Lytte” i læreplanen i musikk. Hvordan kan dette kompetansemålet gjøres interessant og lærerikt?

For å kunne gjenkjenne og beskrive stiltrekk må man kunne stiltrekkene. Det starter med at deg som lærer kan stiltrekkene. Om ikke du kan stiltrekkene fra før av, kan du lese bøker, google, se filmer osv. Det viktigste er at DU KAN DET FØRST.

Ikke bare øker det læringsutbyttet for elevene, det øker også din faglige trygghet. Faglig trygghet gir deg selvtillit, respekt, økt kunnskap i tillegg til at du slipper å grue deg til undervisningstimene. Dette er så viktig. Om ikke du behersker det du skal undervise i, bør du utsette stoffet en uke, slik at du kan forberede deg. Alltid start med å skaffe deg kunnskap om det du skal undervise i, da får elevene læringsutbytte uansett.

last ned

De fleste ungdommer liker å høre på musikk. Da kan det være lurt å starte med en sjanger mange har hørt om og lytter til. Det kan være f.eks. Country (jeg er klar over at dette ikke er den mest populære sjangeren for tida, men de fleste kjenner til country og hva det representerer). La oss se for oss en time hvor elevene skal lære – og gjenkjenne musikalske stiltrekk fra “…Rytmisk musikk” (country):

  1. Spør rundt i klassen hva som kjennetegner sjangeren. Det kan være lurt å hente frem forforståelser.
  2. Forklar og nevn 4-6 stiltrekk, alt etter hvor du legger lista. I country ville jeg f.eks. valgt:
    – Bruk av tradisjonelle strengeinstrumenter som fele, banjo, dobro, steel – gitar, gitarer, mandolin, kontrabass etc.
    – Ofte enkel form og harmoni
    – Røtter i folkemusikk, men kan også være inspirert av andre sjangre
    – Ofte en tydelig hovedvokalist med støtte i korister.
    – Tekstene kan ofte bære preg av metaforer.Det må være klart for elevene hvordan disse ulike stiltrekkene høres ut, derfor kan det være lurt med lytteeksempler til hvert punkt.
  3. Lytt til ulike countrylåter og be elevene skrive ned når de hører noe. Dersom du lytter til f.eks. Spotify eller Youtube, kan du vise låta på storskjerm slik at elevene kan notere ned tidspunktet de hørte akkurat DET stiltrekket. Om du er skikkelig nerd (som meg, i ordets positive forstand), kan du til og med skrive inn data på hvor mange som hørte stiltrekkene til de ulike tidene og lage diagrammer av det. Da implimenterer du også regning i musikktimen.
  4. Spill av noen låter som er inspirert av countrymusikk, men som blir plassert i en annen sjanger, f.eks “Hey brother” av Avicii: https://www.youtube.com/watch?v=6Cp6mKbRTQY (Dan Tyminski synger her. Han er en kjent bluegrassmusiker bl.a. fra union station, og er stemmen i låta “man of constant sorrow). Hvilke elementer har denne låta lånt fra countrymusikk?

I TILLEGG kan du lage en spilleliste med 3-5 countrylåter som elevene skal jobbe med før denne timen. Da kan du gi dem i oppgave “å finne ut hva som gjør disse låtene til countrylåter. Beskriv med egne ord hvorfor du tror disse sangene beskrives som countrylåter”. Da får man kanskje mange gode svar og når elevene formulerer på sin måte, skaper de også en bredere forståelse for hverandre når vi tar det opp i klassen.

Håper dette undervisningsopplegget var nyttig. Det går selvfølgelig an å velge hva slags sjanger man vil, men uansett er det en form som burde fungere i de fleste musikktimer.

Det går an å gjøre det samme på klassisk musikkhistorie. Da vil jeg anbefale denne prezi-presentasjonen som jeg og min kollega pleier å bruke: Vestlig musikkhistorie (denne endres stadig)

jeg har også laget en presentasjon om pop/rock-historie som jeg aldri blir “ferdig” med: Pop/Rock historie

Når man skal vurdere elever i dette kompetansemålet er det viktig å finne en god måte å gjøre dette på. Man kan bruke muntlig deltakelse i timen, prøver, presentasjoner, prosjektarbeid, oppgaver osv. Les gjerne DETTE innlegget mitt om vurdering i musikk.

Stian

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no