#48 Nå hører vi en låt hver musikktime

Etter forrige skoleår innså jeg at jeg ble veldig opptatt av å gjøre ting “riktig” i forhold til vurderingsgrunnlag, læreplaner og innleveringer. Det kom bl.a. av at vi mistet mange musikktimer til andre prosjekter, skolebesøk, turer eller heldagsprøver. Dette fokuset på å gjennomføre nok vurderingssituasjoner ble etter hvert veldig slitsomt og stressende.

Jeg er grunnleggende imot at timene føles som stress eller at jeg knapt rekker å puste mellom alt jeg må minne dem på. De stakkars elevene hadde skjemaer de måtte fylle ut, innleveringer de måtte huske og prøver de måtte øve til. Under evalueringen av skoleåret innså jeg at noe måtte endres.

En av tingene var å beregne mer tid på låtskriving. En annen ting var å sette mer tydelige tidsrammer på f.eks. individuell øving på instrument. Vestlig musikkhistorie blir også litt mindre detaljert i år (det kommer nok et nytt opplegg på dette etter jul). Jeg ville også spille av mer musikk for elevene og i år er planen å spille av en sang i starten av hver time på åttende trinn. Jeg ville teste det ut på åttende trinn først for å se hva elevene og jeg syntes om det. Vi snakket litt for lite om dagligdagse musikkuttrykk i timene og undervisningen bar kanskje litt preg av å være litt fjernt fra det å bare lytte til musikken og det ville jeg gjøre noe med.

Listen.jpg

Hver musikktime på åttende trinn starter nå slik:

Vi sier hei
Opprop
Jeg sier noe om mål for timen og hva vi skal i dag

Så spiller jeg av en låt jeg har valgt for alle klassene denne uken. Før jeg spiller av låta skal elevene lytte etter hvilke instrumenter de hører og også prøve å tippe hvilken sjanger låta er i. Da har de fått en oppgave, og kanskje blir de litt mer fokusert enn om jeg bare hadde spilt av låta. Da er det fort å sitte i egne tanker. Jeg spiller av låta i sin helhet (og velger bevisst ikke låter på 9 minutter). Jeg velger dog ofte låter jeg selv liker.

Etter å ha testet dette i noen uker, har jeg kun positive ting å si om det. Elevene får høre musikk i mange forskjellige sjangre, vi bruker faglige uttrykk, vi får en behagelig rutine på starten av timen, Vi får diskutert ting som har med artisten eller sangen å gjøre i tillegg til at elevene blir flinkere til å lytte etter detaljer og trekk ved musikken som de kanskje ikke lyttet etter tidligere. Det føles faktisk ikke som om jeg mister noe særlig tid av timen heller. Totalt sett tar det kanskje 5-6 minutter og om det hadde tatt 10, hadde det fortsatt vært verdt det!

Det krever ikke så fryktelig mye forberedelse heller, men jeg kjenner låta, sjangertrekk og hvilke instrumenter som er med. Dette handler mye om lytteopplevelsen og at elevene klarer å være med å diskutere låta selv. Alle målene fra hovedområdet “lytte” i læreplanen kan dessuten være aktuelle:

  • gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
  • gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

(https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-10.-arstrinn)

#44 Ny presentasjon om vestlig musikkhistorie

prezi.jpg

For noen år siden laget jeg en Prezi om vestlig musikkhistorie og jeg er glad for å se at den har blitt mye brukt blant andre lærere. Jeg har samtidig sett at det er en del stoff i den presentasjonen som kan være litt for omfattende å lære om på ungdomsskoletrinnet. Det er også en del sider som ikke er så enkle å forklare uten noe mer stoff.

Derfor har jeg laget en ny presentasjon som forhåpentligvis skal være litt mer oversiktlig og selvforklarende. Jeg har også laget noen litt flere utfyllende setninger, slik at lærere som ikke har lest seg opp på stoffet også kan bruke mye av den. I denne presentasjonen er også alle videoene oppdatert.

I skrivende stund er ikke presentasjonen helt ferdig, men jeg jobber stadig med den.

Link til den nye presentasjonen finner du HER!

PS. Beklager at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund, jeg tenker bare heller kvalitet enn kvantitet!

#33 Tre enkle opplegg i timene før sommeren

Denne perioden av året er svært hektisk for min del. Karakterer skal settes, året skal evalueres, neste år skal planlegges, konserter og musikalske innslag skal forberedes samtidig som man skal ha undervisning. Etter at karakterene er satt, er det ofte et par timer mot slutten av året hvor elevene nesten “forventer” at det skal være litt unntakstilstand i form av kosetimer.

Her er tre opplegg som lurer elevene til å tro at de koser seg, når de egentlig gjør noe fornuftig 😉

girl-guitar-music-outside-Favim.com-196483.jpg

1: Kahoot med mange låter

Her er en link til en kahoot med forskjellige låter. Elevene elsker jo dette, og nå kan du gi denne kahooten til vikarlæreren eller deg selv om du har dårlig tid og trenger et kjapt opplegg:

https://play.kahoot.it/#/k/6a670671-0d3a-4c87-b142-015da5a3762c

2: Beat for Beat

Elevene deles inn i to lag og lærer har laget en spilleliste på forhånd med minst 20-30 låter. Når lærer spiller låtene, er det om å gjøre for elevene å være først ute til å gjenkjenne låten. Jeg har spilt med at den eleven som når fram til mikrofonen først, kan begynne å synge på låta. Dersom eleven har rett, får laget poeng. Dette har fungert kjempebra i mine timer og det er som regel veldig god stemning og masse konkurranseinstinkt. Husk å variere sjanger og ta med låter fra forskjellige tidsepoker.

3: Elevene kan sitte ute i sola og øve på instrumenter

La elevene ta med seg gitaren/iPaden/bassen ut. Pianister må dessverre sitte inne om du ikke kobler på et grenuttak så de får strøm ut. Om ikke elevene øver helt strukturert synes jeg ikke det gjør noe. Som regel er det mange elever som holder på litt med instrumentene sine, og det er godt nok for meg 🙂

Lykke til!

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

LiveAidlogo

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

  1. Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
  2. Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
  3. A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
    Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
    Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
    “Derfor synger vi etter katastrofer”
    “Musikk etter 22. Juli”
    “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian