Å aktualisere musikkundervisningen tror jeg er viktig for å fenge flest mulig av elevene. Nå i Mai er det Eurovision, og ESC Norge har allerede laget stemmeskjemaer til semifinalene. De publiserer stemmeskjemaer og bingobrett til finalen når den er klar, 10. mai.
Jeg liker å se en eller begge semifinalene på skolen dersom det klaffer med timeplanen. Da kan vi stemme over hvilke favoritter de ulike klassene har blant innslagene. Det er også fint å vurdere de ulike delene av hvert nummer slik stemmeskjemaene er delt inn (vokal, show, styling og melodi). Det gir oss muligheter til å diskutere ulike virkemidler i en fremføring.
I år er det jo også mulighet for å implementere disse to kompetansemålene med bakgrunn i Israels bombing av Gaza og spørsmålet om boikott som har vært diskutert:
– utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
-utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.
Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.
Dolly Partons versjon av Jolene:
Beyoncés versjon av Jolene:
Forslag til oppgaver:
Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?
Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
Musikken i denne konserten er både variert og god, samtidig som artistene forteller om flere sider ved julen. For å gjøre lyttingen litt aktiv, kan du be elevene om å kartlegge hvilke sjangre de tror de hører. Del ut et ark i starten av konserten og be elevene skrive ned sine forslag til hver låt. Gjerne suppler med pepperkaker!
Jeg har alltid kjørt “grip mikrofonen” eller andre leker i musikktimene etter at karakteren er satt før sommeren. I år må man tenke på smittevern, så da laget jeg en ny type quiz som jeg synes høres spennende ut.
Jeg har laget en liste på Spotify med (foreløpig) 32 låter. Oppgaven går ut på at jeg skal spille av to og to låter for elevene og de skal finne ut hva som er felles for låtene. Dette kan gi elevene nye måter å lytte på, kjennskap til nye sjangre, introduksjon til ny musikk og andre nyttige ting. Det er veldig ulik vanskelighetsgrad på oppgavene og det er selvfølgelig bare å endre og tilpasse slik man ønsker.
Eksempel:
“A fifth of Beethoven – Malter Murphy” og “I Can – NAS” inneholder begge et musikalsk motiv fra klassisk musikk (Beethoven)
“Someone Like You – Adele” og “Somebody that I Used to know – Gotye” handler begge om et breakup.
Håper dere får nytte av opplegget, jeg tenker å kjøre det i mine timer neste uke! Jeg regner ikke med at noen som streiker akkurat nå leser dette, men STÅ PÅ! Vi trenger kvalifiserte lærere i skolen og da er lønn en måte å lokke flere til et yrke som stadig mister folk til andre yrker.
Vi har ventet litt med å bruke instrumenter og utstyr som deles på tvers av klasser og trinn på vår skole. Derfor har jeg letet frem aktiviteter som kan brukes i klasserom hvor hele klassen regnes som en kohort.
Quizlet
Om du liker Kahoot, kan jeg virkelig anbefale Quizlet også. Det er samme prinsippet – man lager en quizlet på forhånd før elevene spiller live i klasserommet med en kode via mobil, nettbrett eller PC.
Fordelene med Quizlet er mange. Som dere ser i lista til venstre, kan man spille på mange ulike måter. Man kan blant annet lære ved hjelp av flashcards, vanlig quiz, å stave ordene i tillegg til min favoritt – live, hvor elevene deles inn i tilfeldige lag og, ved hjelp av samarbeid, prøver å være første lag til å nå 12 rette svar. Dette engasjerer elevene i tillegg til at de lærer sosialt.
Den quizleten jeg bruker mest akkurat nå er denne. Den er det Espen_Ellefsen som har laget, så tusen takk til ham!
Rytme – og gehørøvelser
Jeg har kun kjørt en rytmediktat til nå, men dette er noe jeg kommer til å fortsette med og utvikle videre. Dette kan gjøres i klasserommet og jeg har god erfaring med å begynne med å vise firedelsnoter slik at elevene forstår hvordan de skal telle. De markerer rytmene ved å klappe.
Deretter går jeg gjennom disse rytmene som jeg fant på plekter.weebly.com:
Husk at disse øvelsene skal være litt praktiske og morsomme, så jeg prøvde å snakke veldig kort om noteverdiene og det teoretiske. Jeg la mer vekt på å vise visuelt hvor klappene skulle komme. Det kan være en god idé å vise visuelt med en peker som “hopper” fra note til note.
Flere øvelser med gehør og rytme kommer i senere innlegg!
oppgave: “meg og musikk”
Dette er en oppgave hvor eleven skal tenke over forventninger, eget forhold til musikk og også presentere en låt han eller hun liker godt. Jeg har laget denne oppgaven sammen med min kollega, og den kan du finne her – i Udirs planleggingsverktøy. Der finner du også aktuelle kompetansemål og tverrfaglig tema.
Gjerne finn aktuell musikk. Forrige uke spilte jeg BTS – Dynamite for elevene og det ble fine samtaler rundt hvorfor denne låta plutselig slo verdensrekord med over 100 millioner views på under 24 timer. BTS og fansen har sammen kjempet for #BlackLivesMatter og ikke minst var dette deres første låt på engelsk. Man kan også diskutere K-pop som sjanger for elevene har ofte en del tanker rundt dette.
Tverrfaglige opplegg
De nye læreplanene legger opp til tverrfaglig tenkning og jeg har ikke gjort noen av disse oppleggene enda, men her kommer noen ideer som kan være verdt å sjekke ut:
– Moddi avlyser en konsert i Israel etter voldsom kritikk, men blir inspirert til å undersøke musikkens politiske kraft og finne ulovlige sanger.
Denne dokumentaren kan være fin i samarbeid med samfunnsfag f.eks. Jeg vil spesielt trekke frem disse kompetansemålene fra ny læreplan:
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
Protestsanger – engelsk og samfunnsfag
Det er valg i USA og vi jobber med et opplegg som kan vise hvordan musikk kan brukes både politisk, som meningsbærer, som virkemiddel i valgkamper og ikke minst hvordan identitet og musikk henger sammen. Tanken er å ta utgangspunkt i ulike utfordringer som verden, men spesielt USA står overfor. Vi tenkte å finne en låt til hvert tema:
Lykke til med videre arbeid og ikke glem at timene ikke trenger å være perfekte. Elevene er på skolen og med alle praktiske utfordringer det gir oss, gjør vi så godt vi kan!
Etter forrige skoleår innså jeg at jeg ble veldig opptatt av å gjøre ting “riktig” i forhold til vurderingsgrunnlag, læreplaner og innleveringer. Det kom bl.a. av at vi mistet mange musikktimer til andre prosjekter, skolebesøk, turer eller heldagsprøver. Dette fokuset på å gjennomføre nok vurderingssituasjoner ble etter hvert veldig slitsomt og stressende.
Jeg er grunnleggende imot at timene føles som stress eller at jeg knapt rekker å puste mellom alt jeg må minne dem på. De stakkars elevene hadde skjemaer de måtte fylle ut, innleveringer de måtte huske og prøver de måtte øve til. Under evalueringen av skoleåret innså jeg at noe måtte endres.
En av tingene var å beregne mer tid på låtskriving. En annen ting var å sette mer tydelige tidsrammer på f.eks. individuell øving på instrument. Vestlig musikkhistorie blir også litt mindre detaljert i år (det kommer nok et nytt opplegg på dette etter jul). Jeg ville også spille av mer musikk for elevene og i år er planen å spille av en sang i starten av hver time på åttende trinn. Jeg ville teste det ut på åttende trinn først for å se hva elevene og jeg syntes om det. Vi snakket litt for lite om dagligdagse musikkuttrykk i timene og undervisningen bar kanskje litt preg av å være litt fjernt fra det å bare lytte til musikken og det ville jeg gjøre noe med.
Hver musikktime på åttende trinn starter nå slik:
Vi sier hei
Opprop
Jeg sier noe om mål for timen og hva vi skal i dag
Så spiller jeg av en låt jeg har valgt for alle klassene denne uken. Før jeg spiller av låta skal elevene lytte etter hvilke instrumenter de hører og også prøve å tippe hvilken sjanger låta er i. Da har de fått en oppgave, og kanskje blir de litt mer fokusert enn om jeg bare hadde spilt av låta. Da er det fort å sitte i egne tanker. Jeg spiller av låta i sin helhet (og velger bevisst ikke låter på 9 minutter). Jeg velger dog ofte låter jeg selv liker.
Etter å ha testet dette i noen uker, har jeg kun positive ting å si om det. Elevene får høre musikk i mange forskjellige sjangre, vi bruker faglige uttrykk, vi får en behagelig rutine på starten av timen, Vi får diskutert ting som har med artisten eller sangen å gjøre i tillegg til at elevene blir flinkere til å lytte etter detaljer og trekk ved musikken som de kanskje ikke lyttet etter tidligere. Det føles faktisk ikke som om jeg mister noe særlig tid av timen heller. Totalt sett tar det kanskje 5-6 minutter og om det hadde tatt 10, hadde det fortsatt vært verdt det!
Det krever ikke så fryktelig mye forberedelse heller, men jeg kjenner låta, sjangertrekk og hvilke instrumenter som er med. Dette handler mye om lytteopplevelsen og at elevene klarer å være med å diskutere låta selv. Alle målene fra hovedområdet “lytte” i læreplanen kan dessuten være aktuelle:
gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
For noen år siden laget jeg en Prezi om vestlig musikkhistorie og jeg er glad for å se at den har blitt mye brukt blant andre lærere. Jeg har samtidig sett at det er en del stoff i den presentasjonen som kan være litt for omfattende å lære om på ungdomsskoletrinnet. Det er også en del sider som ikke er så enkle å forklare uten noe mer stoff.
Derfor har jeg laget en ny presentasjon som forhåpentligvis skal være litt mer oversiktlig og selvforklarende. Jeg har også laget noen litt flere utfyllende setninger, slik at lærere som ikke har lest seg opp på stoffet også kan bruke mye av den. I denne presentasjonen er også alle videoene oppdatert.
I skrivende stund er ikke presentasjonen helt ferdig, men jeg jobber stadig med den.
Denne perioden av året er svært hektisk for min del. Karakterer skal settes, året skal evalueres, neste år skal planlegges, konserter og musikalske innslag skal forberedes samtidig som man skal ha undervisning. Etter at karakterene er satt, er det ofte et par timer mot slutten av året hvor elevene nesten “forventer” at det skal være litt unntakstilstand i form av kosetimer.
Her er tre opplegg som lurer elevene til å tro at de koser seg, når de egentlig gjør noe fornuftig 😉
1: Kahoot med mange låter
Her er en link til en kahoot med forskjellige låter. Elevene elsker jo dette, og nå kan du gi denne kahooten til vikarlæreren eller deg selv om du har dårlig tid og trenger et kjapt opplegg:
Elevene deles inn i to lag og lærer har laget en spilleliste på forhånd med minst 20-30 låter. Når lærer spiller låtene, er det om å gjøre for elevene å være først ute til å gjenkjenne låten. Jeg har spilt med at den eleven som når fram til mikrofonen først, kan begynne å synge på låta. Dersom eleven har rett, får laget poeng. Dette har fungert kjempebra i mine timer og det er som regel veldig god stemning og masse konkurranseinstinkt. Husk å variere sjanger og ta med låter fra forskjellige tidsepoker.
3: Elevene kan sitte ute i sola og øve på instrumenter
La elevene ta med seg gitaren/iPaden/bassen ut. Pianister må dessverre sitte inne om du ikke kobler på et grenuttak så de får strøm ut. Om ikke elevene øver helt strukturert synes jeg ikke det gjør noe. Som regel er det mange elever som holder på litt med instrumentene sine, og det er godt nok for meg 🙂
Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:
gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk
Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.
Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene: “Derfor synger vi etter katastrofer” “Musikk etter 22. Juli” “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”
C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:
Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.
Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».
Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.
4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.
Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!
Undervis Musikk 