Generell musikkundervisning – Page 4

#18 Vurdering i musikk

Vurdering i praktisk-estetiske fag er vanskelig, men med noen enkle rutiner og fremgansmåter kan det gjøre vurderingsarbeidet mye bedre og enklere. Jeg kommer ikke til å gå inn på Hattie og de debattene, ettersom dette kun er et kort innlegg som skal være enkelt å lese. (Hattie-interresserte: http://musikkpedagogikk.no/fou/fou-artikler/vurdering-/)

Dersom man føler seg usikker på en vurdering er det en forferdelig følelse, forsøk derfor å føle deg trygg på de vurderingene du tar. Det handler om elevenes beste, yrkesstolthet, profesjonalitet og ikke minst respekt for jobben du gjør. For å føle seg trygg på vurderingen man gjør må man ha oversikt og kontroll på hvordan elevene presterer opp mot kompetansemålene i kunnskapsløftet. Her er mine tips:

Lag et exceldokument hvor du fører inn ting som skjer i timen
Gi elevene tydelige mål som skal oppnås. Gi også tydelig beskjed om når det skal være innleveringer, prøver etc.
Sørg for å ha nok formelle vurderinger på elevene (prøver, lytteprøver, skriftlige oppgaver, fremføringer etc.)
Før ned hva eleven kan.
Ha samtaler med elevene hvordan de ligger an i faget underveis – kommunikasjon er essensielt.
Snakk med andre lærere dersom det er noe du er i tvil om.
Sørg for at du selv vet hva som står i læreplanen. Det er tross alt den faget er bygd opp rundt.

Dette er gammelt nytt for mange, og lista kan utvides til det uendelige. Denne posten er en oppfordring til oss musikklærere om å virkelig komme i gang på rett spor, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb både for oss selv og elevene.

Her er en link til et veiledningsdokument om vurdering skrevet for Oslo kommune (via musikkpedagogikk.no):

Click to access veileder-vurdering-i-musikk.pdf

Denne bacheloroppgaven av Solheim(2015) skal jeg til å lese på selv: https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/463/2/Solheim%20Cathrine%20Lagmandokk.pdf

For de mer interresserte finnes det også en doktorgradsavhandling om vurdering i musikkfaget (Vinge, 2014):

Click to access Vinge_Avhandling.pdf

#17 Før det nye skoleåret begynner

Nå nærmer høsten seg med stormskritt og for å kickstarte det nye året med elevene kan det være noen ting som er lurt å tenke over. Hva slags praksis ønsker du i musikkundervisningen? Bestem deg nå, så kan du innføre dette hos elevene allerede første time. Lag regler og rutiner for hvor ting og instrumenter hører hjemme. Om du ønsker å ha en praksis i musikken hvor elever viser frem ting for hverandre nesten hver uke, så si det til elevene og gjør dem også bevisste på hva slags praksis du ønsker å ha. En felles forståelse for hvordan musikkundervisningen skal foregå vil gagne alle i lengden.

Jeg kommer til å starte første time med å spille for dem på gitar. Det er en fin måte å presentere seg selv på. Vis at du kan instrumentet ditt. Om du ikke føler deg trygg nok på instrumentet ditt vil jeg oppmuntre deg til å øve inn et lite, kort stykke og man trenger ikke lage noe stort show ut av det. Elevene synes det er gøy å bli spilt for og da får man også vist at man kan faget sitt. Etter en liten mini-konsert kommer jeg til å si litt om meg selv. Jeg liker å bli fort kjent med elevene og da må man både snakke mye om seg selv samtidig som man må spørre mye. Jeg liker å tenke at jo flere ord som blir utvekslet, jo bedre blir vi kjent.

Videre kommer jeg til å ha en presentasjonsrunde hvor elevene presenterer seg med navn og musikksmak. Jeg sier også at dersom noen spiller et instrument, kan de gjerne nevne dette.

Etter runden tar jeg en omvisning i musikkrommet. Da forklarer jeg regler, viser hvor ting skal stå og tar all info som jeg mener er viktig at elevene er klar over.

Lykke til, og gjerne sjekk ut resten av bloggen for gode undervisningstips!

#14 Aktualiser musikkundervisningen

I fag som f.eks. samfunnsfag blir ofte aktuelle temaer tatt opp og diskutert. Det samme kan man gjøre i musikktimene for å skape enda mer entusiasme i faget. Det å diskutere aktuelle temaer vil også kunne gi kunnskap om musikkbransjen. Ett eksempel er saken hvor Pharrell og Robin Thicke ble funnet skyldig i å plagiere “Got to give it ut” av Marvin Gaye, med låta “Blurred lines” (2013).

Dersom man tar opp et slikt tema, kan man snakke om opphavsrett, plagiat, hva i musikken som gjorde at de ble dømt for plagiat, musikk fra 1970 osv.

Dette var en sak som var fremme i media og som elevene var interesserte i, og da er de også aktive i diskusjonen rundt dette.

Andre aktuelle temaer som kan være fint å ta opp i timen:

– Grammyutdelingen – som regel i februar

– Spellemann-prisen – januar

– Når musikere og artister dør kan det være fint å nevne noe om musikken og livet deres.

– Lansering av nye måter å lytte til musikk på (f.eks. Tidal/Spotify/Wimp)

– MTV video music awards – November

– Forskning som dreier seg om musikk – sjekk nrk.no og forskning.no f.eks.

– Brit awards – februar.

Dersom man kan knytte musikkhistorie og annen musikkunnskap opp mot aktuelle hendelser vil det gi elevene større forståelse og innsikt. Engasjerte lærere engasjerer elever og kanskje noen elever synes det er lettere å bli engasjert av hendelser som skjer i nåtid fremfor å høre om hva som har skjedd tidligere i historien. Det er uansett verdt et forsøk.

Lykke til!

#9 Viktigheten av musikkfaget

I denne artikkelen fra Aftenposten står det bl.a. om musikkundervisning som stort sett består av YouTubefilmer, til nøds singback og uten kvalifiserte lærere. På samme tid som PISA – tallene våre stuper, fortsetter Finland å imponere. Nå vil de til og med ha enda mer musikk inn i skolen:

– Finnene vil ha flere timer i musikk, ikke bare for at kunsten har en verdi i seg selv. De sier at estetiske fag også har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der. Vi ser at de skolene som klarer å gjennomføre kunstneriske prosjekter også gjør det godt faglig (fra artikkelen).

I en artikkel fra musikkultur.no står det også om PISA og musikkundervisning:

“Det publiseres jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med praktisk-estetiske fag. Hva er det med de estetiske fagene, i dette tilfellet musikk, som synes å ha uunnværlige allmenndannende kvaliteter?” (http://musikkultur.no/forsiden/kunstfag_kan_gi_bedre_pisaresultater_226643.html)

Det finnes enormt mange artikler og forskningsrapporter som hevder at musikk i skolen er bra for både skolemiljø, elevers utvikling både sosialt og faglig og ikke minst PISA – resultater, som vi nærmest måler alt etter i norsk skole. Artiklene jeg har linket til er på norsk. Litteraturen på dette feltet er svært omfattende på engelsk og musikkundervisning viser også til utvikling i hjernen, angstreduksjon etc. Dette kan jeg lage en artikkel på senere!

Dette understreker også hvor viktig det er å faktisk drive med musikalske aktiviteter i musikktimene. Å lytte til musikk, se på YouTube etc. kan være svært bra, men ikke om det gjøres til en “vane” i musikktimene. Bruk tiden til å gi elevene mulighet til å spille. Om du ikke kan så mye på instrumentet ditt selv, hvorfor ikke la elevene forsøke seg? Mange blir selvgående med et ark med oversikt over akkorder. Du kan for eksempel bruke disse:

#7 Motivasjon og musikkundervisning

De fleste elevene jeg har er motiverte for å bli gode på musikk og musikkinstrumenter. Heldigvis er det “kult” å være god i musikk, og dette er noe mange barn verdsetter på lik linje med å være god i idrett eller dans f.eks. blog

Det finnes også elever som ikke er like motiverte. Elever med en indre motivasjon for å lære musikk vektlegger selve aktiviteten, og en ytre motivasjon vil være karakteren all øvingen gir. Det finnes elever med ulike grader av disse typene motivasjon og de elevene som er vanskeligst å motivere mangler ofte til en viss grad både ytre og indre motivasjon.

Dersom jeg ser at elever har indre motivasjon og er selvgående, lar jeg dem jobbe selvstendig og sjekker innom av og til for å se om de har alt de trenger for å utvikle seg videre. For å bli god i musikk må man øve – og det er ikke alltid det er mest effektivt når læreren henger over deg.

Elever som ikke har motivasjon for å øve prøver jeg å starte med å gi litt ytre motivasjon ved å bl.a. si hva som kreves for å få f.eks. firer på bandspill. Da trenger man å kunne noen akkorder, helst med to hender, bytte raskt og kunne navnet på akkordene man tar. Dette sier jeg at går an å øve inn på en time.

Plutselig blir fireren i bandspill innen rekkevidde og jeg har utrolig positive erfaringer med å være så konkret som dette. En elev lærte seg 12 (!) akkorder på en time uten å ha spilt i band før. Alt han trengte var konkrete mål, et piano og en oversikt over noen pianoakkorder. Denne eleven ligger nå på en stabil femmer og jeg ser masse indre motivasjon og spilleglede når eleven spiller piano.

Senest i dag hadde jeg en lignende opplevelse med en elev som lærte seg fire akkorder på piano etter å ha meldt seg ut i timene de siste ukene.

Selvfølgelig er ikke dette en oppskrift som fungerer hver gang, men disse eksemplene har gjort meg bevisst på at elever trenger ulik motivasjon og det er også en oppfordring om å være konkret med elevene om hva som kreves for å oppnå en gitt karakter. Lykke til!

#6 Bruk deg selv og din kompetanse

Om du er utdannet musikklærer, spiller du mest sannsynlig et instrument eller synger. Noe jeg lærte da jeg tok PPU, var å spille mye for elevene. Da får du både vist ferdighetene dine for elevene slik at de kan få noe å strekke seg mot, samtidig som man etablerer seg som en lærer som kan det han/hun driver med. Elever respekterer lærere som kan faget sitt!

Når elevene blir spilt for, får de også oppleve live musikk – noe som er fort å glemme i musikkundervisningen. Det kan være godt å sitte og lytte av og til – spesielt i en hektisk hverdag, slik mange elever opplever den.

taste

Om du ikke spiller noe instrument, snakk om musikksmaken din, vis eksempler på hva du hører på og snakk om ditt forhold til musikk. Elevene synes ofte slike ting er interessant! Alle har et forhold til musikk og det å bevisstgjøre elevene på dette er viktig slik at de kan utvikle sitt forhold!

Selv pleier jeg å ha en time hvor hver elev får lov til å spille av et låt fra favorittartisten sin og snakke om hvorfor elevene liker denne musikken. Det kan være en god måte å få elevene bevisste rundt musikksjangre, mote, identitet o.l.

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

I læreplanen i musikk fra kunnskapsløftet står det under “lytting” at elevene bl.a. skal kunne:

“Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert
musikk og rytmisk musikk.”

“Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og
ensembler innenfor ulike sjangere.”

En god måte å lære elevene forskjellen på ulike sjangre, er å la dem lytte til mange ulike sjangre. Dette er en del av musikkfaget som egner seg ypperlig til å sitte i timen og lytte til musikk. Forklar elevene at det finnes ulike undergrupper av sjangrene, at mange sjangre er inspirert av hverandre osv.

Jeg har brukt denne nettsiden her: http://www.furia.com/misc/genremaps/engenremap.html

Den inneholder eksempler på flere hundre sjangre. Når man trykker på en av sjangrene, spilles et lytteeksempel. Jeg liker å koble PCen til projektor/lydanlegg og la elevene få velge hvilke lytteeksempler de vil høre etter tur.

Det kan være morsomt og lærerikt å få elevene til å “tippe” hvordan musikken vil høres ut før man spiller det. Dersom man finner sjangeren “Australian Country” f.eks. ville jeg regne med at den låt omtrent som tradisjonell country, men med en annen aksent i vokalen. “Disco House” vil låte annerledes enn vanlig disco og vanlig house, men hva vil en blanding av de to sjangrene gi musikken? Det er mange interessante spørsmål som kan dukke opp når man bruker denne siden.

Ett siste tips: trykk ctrl+F for å søke etter musikksjanger!

Stian

#1 Tre grunnprinsipper for god musikkundervisning

Uansett hva slags utstyr, opplegg eller metoder man bruker i musikkundervisningen, avhenger resultatene av hvordan elevene jobber og responderer på lærerens undervisning. Jeg har funnet tre grunnprinsipper som er viktig i min musikkundervisning, nemlig fordi jeg tror disse prinsippene gjør min undervisning bedre.

1: Bruk tid med instrumentene

Dersom elevene skal bli gode på gitar, må de få lov til å spille gitar. Dersom det er mulig, er det best at elevene har en gitar hver de kan bruke på skolen – og helst en hjemme. For å bli god i fotball må man bruke tid med ball – og det er ingen vits i å la instrumentene henge på veggen. Etter min erfaring klør elever etter å spille instrumenter, er det også behagelig å gå rundt og hjelpe elever som sitter og øver. Dersom du som lærer ikke kan spille noe instrument, kan det være lurt å bruke elever som kan spille til å lære de andre.

2: La læringen være lystbetont

Dette har vi hørt før – indre motivasjon og alt det der. Jeg gjør læringen lystbetont ved å være oppmuntrende, hyggelig og positiv i timene. La elevene spille sanger de hører på selv, lag quiz, be elever fortelle om sine favorittartister, forklar at Händel har skrevet den opprinnelige Champions league – hymnen osv. Relater stoffet til ting elevene er opptatt av. Som regel liker man ting man får til, og det leder meg til neste punkt:

3: La elever oppleve mestring

Dette kjenner vi også fra før – tilpasset opplæring. Dersom noe er for vanskelig – forenkle det. Musikk kan høres utrolig kult ut selv om det er enkelt. Dersom noen elever sliter med gitar – se om de får til bass bedre. Bruk færre fingre på pianoet, enklere trommerytme osv. Musikk er et fag hvor elever “viser seg frem” for hverandre og dersom de får en “ekkel” opplevelse kan det ta laaaaang tid før denne følelsen forsvinner og musikkundervisningen assosieres med nervøsitet og usikkerhet. Konkrete undervisningsopplegg kommer!

– Stian