#31 Vurdering av innleveringer

Et vanlig problem i skolehverdagen oppstår når elever ikke møter til prøve eller er for seine med innleveringer. Udir.no sier følgende:

“Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. (…) At forhold knyttet til orden og atferd ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykke nettopp kompetansen i faget.”

featured33@wdd2x.jpg

I sammenheng med det forrige innlegget om oppgaver knyttet til populærmusikkhistorie, tenkte jeg å skrive litt om hva vi lærere kan gjøre når elever ikke får levert inn arbeidet.

Her er hva vi ikke kan gjøre:

Trekke i karakter

Som linken overfor kommuniserer, kan ikke manglende deltakelse eller innleveringer trekkes inn i vurderingen i faget (selv om det sikkert er mange av oss som har hørt om lærere som har gjort det).

Droppe innleveringen for eleven

Dette er noe man eventuelt kan gjøre dersom eleven ikke kommer på skolen, men da blir konsekvensen manglende vurdering i faget. Her må vi som lærere heller forsøke å finne alternative måter elevene kan levere på. Kan de arbeide hjemmefra, f.eks. ved sykdom?
Det er i alles interesse at eleven får levert og at lærer får vurdering.

Her er hva vi kan gjøre:

Utsette fristen for den enkelte eleven

Det kan føles urettferdig at eleven får bedre tid til å løse oppgaven enn de andre elevene. Dersom eleven ikke har gyldig grunn (f.eks. legeattest) for å levere for seint, kan man sette ordensanmerkninger siden det ikke har med måloppnåelsen i faget å gjøre. Sett en anmerking, lag ny frist og se om det hjelper.

Tenk på alternative måter eleven kan vise kompetanse

Det går an å gjøre om den skriftlige oppgaven til en muntlig samtale hvor du kartlegger elevens kompetanse i målene som er dekket av oppgaven. Fordelen med dette er at dere blir ferdige med vurderingen under presentasjonen og eleven slipper å ha arbeidet hengende over seg. Det kan være fint å gjøre dette dersom eleven ikke har klart å levere arbeidet etter å ha fått ny frist.

Dette er bare noen få løsninger på hvordan man kan håndtere manglende innleveringer. Gjerne del med meg om dere har andre løsninger som fungerer godt for dere!’

Her er litt mer stoff fra Udir om individuell vurdering.

Lykke til!

 

 

 

#29 Tips til utviklingssamtalene

Dette er en side ved læreryrket jeg ikke har vært så mye borti i tidligere innlegg. Å gå til utviklingssamtaler hvor man skal snakke om elevenes fremgang sammen med foreldre kan være utfordrende, men også veldig nyttig og gi elevene en ny boost i faget. Mitt håp er at denne posten kan gi deg inspirasjon, selvtillit og påfyll av kompetanse når vi går inn i vårsemesteret.

#1: Husk at DU er læreren
Noen foreldre vil være spørrende til elevenes karakterer. Setninger som “Jamen, han har jo spilt trompet i ni år” og “Hun øver piano tre timer hver dag” kan være vanskelige å svare på når man har gitt eleven karakter 3 for eksempel. For det første; du skal vurdere elevens aktivitet i timen. Samtidig er det ditt ansvar at eleven får mulighet til å vise måloppnåelsen sin. Har eleven spilt det instrumentet han/hun kan best? Har vi vært gjennom alle kompetansemålene i faget? Har en prøve vært for vanskelig?

Slike spørsmål kan være lurt å tenke gjennom før utviklingssamtalene finner sted. For å sikre at jeg har sett alt hva elevene kan, oppfordrer jeg elevene til å ta kontakt med meg mot slutten av året slik at de kan vise meg ting jeg ikke har sett i timene. Det kan være korpsmusikere som har måtte spille bass, eller operasangere som ikke har hatt lyst til å synge i timene f.eks. På denne måten kan de vise at de kan lese noter, beherske et instrument, improvisere osv.

Undervisningen er ikke tilpasset hver elev i alle timene, og en slik “siste innspurt” har fått utelukkende positive tilbakemeldinger for min del.

#2: Husk at du skal vurdere elevens kompetanse frem til dagen du setter karakter

“Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget.” (udir.no)

Dette betyr at om en elev fikk karakteren 3 i band før jul og karakteren 5 i bandundervisning før sommeren, skal ikke eleven få karakter 4. Dersom de samme kompetansemålene gjelder for begge periodene skal eleven få karakter 5. Karakter 3 fikk eleven for en tid tilbake og ha nå forbedret seg.

Dette er viktig å huske på og ofte fint for foreldre å høre, slik at både de og eleven kan se fremover dersom det har gått litt dårlig i faget i det siste.

“Et viktig prinsipp når det gjelder fastsetting av standpunktkarakter er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren settes. En standpunktkarakter skal derfor ikke være et matematisk gjennomsnitt av for eksempel prøveresultater fra opplæringen.” (http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/)

#3: Vær vennlig og hjelpsom
Dersom det kommer klager på deg eller skolen, vær ansvarlig. Selv om det ikke er din feil, representerer du likevel skolen. På Udir.no oppfordres det til å ha en støttende og ressursorientert tilnærming til foreldre (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Fagtekster/Prinsipper-for-gjennomforing-av-utviklingssamtalen/)

#4: Dere har det samme målet

Målet er å få eleven til å prestere best mulig. La dette være den røde tråden i utviklingssamtalen.

Lykke til med utviklingssamtaler

#27 Et eksempel på en prøve i musikkhistorie

Jeg hadde lyst til å prøve ut et nytt format å kjøre prøver i, og etter å ha sjekket ut ulike løsninger, fant jeg ut at jeg ville prøve å lage en prøve i vestlig musikkhistorie i Google Forms (skjemaer).

Temaet for denne prøven er vestlig musikkhistorie fra år 500 til Barokken, som sluttet rundt 1750. Dersom du er interessert, er det dette stoffet vi har gjennomgått i timen.

Det var mange fordeler med å lage prøven i google forms:

  • Alle svarene ble lagret digitalt, så jeg hadde alltid tilgang til besvarelsene
  • Man kan eksportere alle resultater til en tabell i excel
  • Elevene satte pris på å kunne gjennomføre prøven på PC
  • Man kan implementere bilder og video i prøvene
  • Det finnes veldig mange spørsmålsformer man kan benytte seg av; multiple-choice, frie tekstbesvarelser, avkrysning, tidslinje etc.
  • Rettingen av prøvene gikk veldig mye fortere

Noen utfordringer var det også:

  • Elevene må ha internett-tilgang under hele prøven. De som datt ut måtte starte på nytt
  • Elevene kan jukse, så man må forsøke å hele tiden ha oversikt over PCene. (vi oppdaget svært lite juks på prøven)

Alt i alt synes jeg dette var en super måte å gjennomføre prøver på. Når jeg skal gi tilbakemelding til elevene, limer jeg bare inn deres besvarelse i den synkroniserte OneNote-boka.

Selve prøven har to deler; første del inneholder oppgaver som elevene har pugget til, og andre del består av lytteeksempler. En annen grunn til at jeg også deler denne prøven er slik at dere kan se hvordan vi tester elevene og kanskje får dere noen ideer til hvordan man kan gjennomføre prøver i deres timer også. Lykke til!

https://docs.google.com/forms/d/1Yd8B6OuzDifkrYlU7pVLXUgScRO9AFBdho8FZJ_m-ek/edit?usp=drive_web

#26 Trommesett uten et trommesett

Her om dagen var et av bandrommene vi bruker til vanlig opptatt, så vi måtte bruke et vanlig klasserom til bandrom. Vi tok med piano, akustisk gitar og akustisk bass til klasserommet. Vi hadde selvsagt ikke tid til å rigge opp og ned trommesett.

De fleste klasserom har et musikkanlegg av noe slag, så jeg ba trommisen om å ta med seg en iPad. Vi gikk inn på Garageband og valgte trommesettet, koblet i aux-inngangen til anlegget og heldigvis tok trommisen denne overgangen fra fysisk til virtuelt trommesett veldig kjapt. Her er en liten snutt fra øvelsen deres:

Jeg er forresten ikke av den oppfatning at man er nødt til å ha iPader for å drive god musikkundervisning, men i slike tilfeller som dette, er det helt fantastisk å kunne bruke de virtuelle musikkinstrumentene.

#18 Vurdering i musikk

Vurdering i praktisk-estetiske fag er vanskelig, men med noen enkle rutiner og fremgansmåter kan det gjøre vurderingsarbeidet mye bedre og enklere. Jeg kommer ikke til å gå inn på Hattie og de debattene, ettersom dette kun er et kort innlegg som skal være enkelt å lese. (Hattie-interresserte: http://musikkpedagogikk.no/fou/fou-artikler/vurdering-/)

images

Dersom man føler seg usikker på en vurdering er det en forferdelig følelse, forsøk derfor å føle deg trygg på de vurderingene du tar. Det handler om elevenes beste, yrkesstolthet, profesjonalitet og ikke minst respekt for jobben du gjør. For å føle seg trygg på vurderingen man gjør må man ha oversikt og kontroll på hvordan elevene presterer opp mot kompetansemålene i kunnskapsløftet. Her er mine tips:

  • Lag et exceldokument hvor du fører inn ting som skjer i timen
  • Gi elevene tydelige mål som skal oppnås. Gi også tydelig beskjed om når det skal være innleveringer, prøver etc.
  • Sørg for å ha nok formelle vurderinger på elevene (prøver, lytteprøver, skriftlige oppgaver, fremføringer etc.)
  • Før ned hva eleven kan. 
  • Ha samtaler med elevene hvordan de ligger an i faget underveis – kommunikasjon er essensielt.
  • Snakk med andre lærere dersom det er noe du er i tvil om.
  • Sørg for at du selv vet hva som står i læreplanen. Det er tross alt den faget er bygd opp rundt.

Dette er gammelt nytt for mange, og lista kan utvides til det uendelige. Denne posten er en oppfordring til oss musikklærere om å virkelig komme i gang på rett spor, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb både for oss selv og elevene.

Her er en link til et veiledningsdokument om vurdering skrevet for Oslo kommune (via musikkpedagogikk.no):

Click to access veileder-vurdering-i-musikk.pdf

Denne bacheloroppgaven av Solheim(2015) skal jeg til å lese på selv: https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/463/2/Solheim%20Cathrine%20Lagmandokk.pdf

For de mer interresserte finnes det også en doktorgradsavhandling om vurdering i musikkfaget (Vinge, 2014):

Click to access Vinge_Avhandling.pdf

#17 Før det nye skoleåret begynner

back

Nå nærmer høsten seg med stormskritt og for å kickstarte det nye året med elevene kan det være noen ting som er lurt å tenke over. Hva slags praksis ønsker du i musikkundervisningen? Bestem deg nå, så kan du innføre dette hos elevene allerede første time. Lag regler og rutiner for hvor ting og instrumenter hører hjemme. Om du ønsker å ha en praksis i musikken hvor elever viser frem ting for hverandre nesten hver uke, så si det til elevene og gjør dem også bevisste på hva slags praksis du ønsker å ha. En felles forståelse for hvordan musikkundervisningen skal foregå vil gagne alle i lengden.

Jeg kommer til å starte første time med å spille for dem på gitar. Det er en fin måte å presentere seg selv på. Vis at du kan instrumentet ditt. Om du ikke føler deg trygg nok på instrumentet ditt vil jeg oppmuntre deg til å øve inn et lite, kort stykke og man trenger ikke lage noe stort show ut av det. Elevene synes det er gøy å bli spilt for og da får man også vist at man kan faget sitt. Etter en liten mini-konsert kommer jeg til å si litt om meg selv. Jeg liker å bli fort kjent med elevene og da må man både snakke mye om seg selv samtidig som man må spørre mye. Jeg liker å tenke at jo flere ord som blir utvekslet, jo bedre blir vi kjent.

Videre kommer jeg til å ha en presentasjonsrunde hvor elevene presenterer seg med navn og musikksmak. Jeg sier også at dersom noen spiller et instrument, kan de gjerne nevne dette.

Etter runden tar jeg en omvisning i musikkrommet. Da forklarer jeg regler, viser hvor ting skal stå og tar all info som jeg mener er viktig at elevene er klar over.

Lykke til, og gjerne sjekk ut resten av bloggen for gode undervisningstips!

#14 Aktualiser musikkundervisningen

I fag som f.eks. samfunnsfag blir ofte aktuelle temaer tatt opp og diskutert. Det samme kan man gjøre i musikktimene for å skape enda mer entusiasme i faget. Det å diskutere aktuelle temaer vil også kunne gi kunnskap om musikkbransjen. Ett eksempel er saken hvor Pharrell og Robin Thicke ble funnet skyldig i å plagiere “Got to give it ut” av Marvin Gaye, med låta “Blurred lines” (2013).

Dersom man tar opp et slikt tema, kan man snakke om opphavsrett, plagiat, hva i musikken som gjorde at de ble dømt for plagiat, musikk fra 1970 osv.

Dette var en sak som var fremme i media og som elevene var interesserte i, og da er de også aktive i diskusjonen rundt dette.

last ned

Andre aktuelle temaer som kan være fint å ta opp i timen:

– Grammyutdelingen – som regel i februar

– Spellemann-prisen – januar

– Når musikere og artister dør kan det være fint å nevne noe om musikken og livet deres.

– Lansering av nye måter å lytte til musikk på (f.eks. Tidal/Spotify/Wimp)

– MTV video music awards – November

– Forskning som dreier seg om musikk – sjekk nrk.no og forskning.no f.eks.

– Brit awards – februar.

Dersom man kan knytte musikkhistorie og annen musikkunnskap opp mot aktuelle hendelser vil det gi elevene større forståelse og innsikt. Engasjerte lærere engasjerer elever og kanskje noen elever synes det er lettere å bli engasjert av hendelser som skjer i nåtid fremfor å høre om hva som har skjedd tidligere i historien. Det er uansett verdt et forsøk.

Lykke til!

#9 Viktigheten av musikkfaget

I denne artikkelen fra Aftenposten står det bl.a. om musikkundervisning som stort sett består av YouTubefilmer, til nøds singback og uten kvalifiserte lærere. På samme tid som PISA – tallene våre stuper, fortsetter Finland å imponere. Nå vil de til og med ha enda mer musikk inn i skolen:

– Finnene vil ha flere timer i musikk, ikke bare for at kunsten har en verdi i seg selv. De sier at estetiske fag også har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der. Vi ser at de skolene som klarer å gjennomføre kunstneriske prosjekter også gjør det godt faglig (fra artikkelen).

I en artikkel fra musikkultur.no står det også om PISA og musikkundervisning:

“Det publiseres jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med praktisk-estetiske fag. Hva er det med de estetiske fagene, i dette tilfellet musikk, som synes å ha uunnværlige allmenndannende kvaliteter?” (http://musikkultur.no/forsiden/kunstfag_kan_gi_bedre_pisaresultater_226643.html)

Det finnes enormt mange artikler og forskningsrapporter som hevder at musikk i skolen er bra for både skolemiljø, elevers utvikling både sosialt og faglig og ikke minst PISA – resultater, som vi nærmest måler alt etter i norsk skole. Artiklene jeg har linket til er på norsk. Litteraturen på dette feltet er svært omfattende på engelsk og musikkundervisning viser også til utvikling i hjernen, angstreduksjon etc. Dette kan jeg lage en artikkel på senere!

Dette understreker også hvor viktig det er å faktisk drive med musikalske aktiviteter i musikktimene. Å lytte til musikk, se på YouTube etc. kan være svært bra, men ikke om det gjøres til en “vane” i musikktimene. Bruk tiden til å gi elevene mulighet til å spille. Om du ikke kan så mye på instrumentet ditt selv, hvorfor ikke la elevene forsøke seg? Mange blir selvgående med et ark med oversikt over akkorder. Du kan for eksempel bruke disse:

bass Gitarakkorder 8 trinn Pianoakkorder 8 trinn

#7 Motivasjon og musikkundervisning

De fleste elevene jeg har er motiverte for å bli gode på musikk og musikkinstrumenter. Heldigvis er det “kult” å være god i musikk, og dette er noe mange barn verdsetter på lik linje med å være god i idrett eller dans f.eks.blog

Det finnes også elever som ikke er like motiverte. Elever med en indre motivasjon for å lære musikk vektlegger selve aktiviteten, og en ytre motivasjon vil være karakteren all øvingen gir. Det finnes elever med ulike grader av disse typene motivasjon og de elevene som er vanskeligst å motivere mangler ofte til en viss grad både ytre og indre motivasjon.

Dersom jeg ser at elever har indre motivasjon og er selvgående, lar jeg dem jobbe selvstendig og sjekker innom av og til for å se om de har alt de trenger for å utvikle seg videre. For å bli god i musikk må man øve – og det er ikke alltid det er mest effektivt når læreren henger over deg.

Elever som ikke har motivasjon for å øve prøver jeg å starte med å gi litt ytre motivasjon ved å bl.a. si hva som kreves for å få f.eks. firer på bandspill. Da trenger man å kunne noen akkorder, helst med to hender, bytte raskt og kunne navnet på akkordene man tar. Dette sier jeg at går an å øve inn på en time.

Plutselig blir fireren i bandspill innen rekkevidde og jeg har utrolig positive erfaringer med å være så konkret som dette. En elev lærte seg 12 (!) akkorder på en time uten å ha spilt i band før. Alt han trengte var konkrete mål, et piano og en oversikt over noen pianoakkorder. Denne eleven ligger nå på en stabil femmer og jeg ser masse indre motivasjon og spilleglede når eleven spiller piano.

Senest i dag hadde jeg en lignende opplevelse med en elev som lærte seg fire akkorder på piano etter å ha meldt seg ut i timene de siste ukene.

Selvfølgelig er ikke dette en oppskrift som fungerer hver gang, men disse eksemplene har gjort meg bevisst på at elever trenger ulik motivasjon og det er også en oppfordring om å være konkret med elevene om hva som kreves for å oppnå en gitt karakter. Lykke til!

#6 Bruk deg selv og din kompetanse

Om du er utdannet musikklærer, spiller du mest sannsynlig et instrument eller synger. Noe jeg lærte da jeg tok PPU, var å spille mye for elevene. Da får du både vist ferdighetene dine for elevene slik at de kan få noe å strekke seg mot, samtidig som man etablerer seg som en lærer som kan det han/hun driver med. Elever respekterer lærere som kan faget sitt!

Når elevene blir spilt for, får de også oppleve live musikk – noe som er fort å glemme i musikkundervisningen. Det kan være godt å sitte og lytte av og til – spesielt i en hektisk hverdag, slik mange elever opplever den.

taste

Om du ikke spiller noe instrument, snakk om musikksmaken din, vis eksempler på hva du hører på og snakk om ditt forhold til musikk. Elevene synes ofte slike ting er interessant! Alle har et forhold til musikk og det å bevisstgjøre elevene på dette er viktig slik at de kan utvikle sitt forhold!

Selv pleier jeg å ha en time hvor hver elev får lov til å spille av et låt fra favorittartisten sin og snakke om hvorfor elevene liker denne musikken. Det kan være en god måte å få elevene bevisste rundt musikksjangre, mote, identitet o.l.