#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

piano-med-noter.jpg

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

skala.jpg

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

 

 

#42 en morsom lytteøvelse om populærmusikkens utvikling

Hei igjen!

I denne posten vil jeg dele en morsom nettside med dere. Det dukker stadig opp nye måter å fremstille musikkhistorien på, og siden jeg vil vise dere i dag var både lærerik, morsom og stappfull av musikk. Det er en slags avspiller hvor man kan velge et tidsrom fra 1958 og frem til i dag som tar oss gjennom topp 5 på billboard – lista. Det fine med den er at den er visuelt utformet slik at man enkelt forstår den kronologiske rekkefølgen. Det enkleste er å klikke deg inn på siden og teste ut selv:

http://polygraph.cool/history/

historie.jpg

  • Elevene kan for eksempel klikke seg inn på siden og leke rundt selv
  • Man kan lage oppgaver (f.eks. “hvilken låt lå lengst på første plass i 1993?”)
  • Man kan kombinere med matteoppgaver om utregning av uker, f.eks. hvor mange prosent av ukene i et år lå “my heart will go on” på toppen?

Polygraph har forresten mange andre flotte fremstillinger av både spotifystatistikk og andre måter å lære om musikk og musikkhistorie.

Her er et par andre kule linker:

http://poly-graph.co/punk/

http://poly-graph.co/timeless/

Her er noen linker til andre innlegg om populærmusikk:

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

#41 kanal om gitarundervisning på YouTube

Hei!

Dersom du vil starte med gitarundervisning for elevene i klasserommet, kan det være lurt å starte med grepene G-D-Em-C for eksempel. Jeg har spilt inn en serie med gitarvideoer hvor jeg viser hvordan man tar disse grepene. Linken til spillelisten ligger her:

Jeg har laget en video for hvert grep. På den måten er det veldig lettvint for elevene å kunne bla seg videre når de føler at de kan et grep, og da er kanskje risikoen enda mindre for at man forhaster seg videre. Jeg kommer til å legge ut flere videoer på denne kanalen, så sjekk at linkene du gir elevene virker hvertfall èn gang i året 😉

Andre poster om gitarundervisning:

#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

Håper disse videoene kan komme til nytte 🙂

 

 

#37 noen tips til å ta i bruk YouTube i instrumentalundervisningen

Listen over musikere som nevner YouTube som sin største inspirasjonskilde bare vokser og vokser. Det ligger veldig mye bra vi kan bruke i instrumentalundervisning, men det er noen feller man kan gå i. Jeg har hatt elever som lærer seg nye sanger hver dag etter å ha øvd hjemme til videoer på YouTube.

Som lærere er vi nødt til å fornøye oss og se hva elevene bruker til å lære musikk, og jeg merker på de ungdommene jeg omgås at YouTube brukes desidert mest. Det kan hende du allerede bruker det masse, men det kan også hende at du er skeptisk, eller ikke vet helt hvordan man skal få det til. Håper denne posten kan inspirere deg til å bruke YouTube mer i instumentalundervisning.

1: Aksepter at de beste filmene ofte er på engelsk.

Elevene bør kunne disse ordene på engelsk for å forstå det viktigste fra instruksjonsvideoer på YouTube:

akkord/grep: chord
dur: major
moll: minor
beat: slag
bar: takt

Det finnes veldig mange filmer på engelsk, og det er flott om elevene også kan få litt engelskundervisning på kjøpet. Ikke vær redd for å la elevene bruke engelske videoer sålenge de har mulighet til å spørre noen hva ordene betyr. Dette er også noe som vil gjøre deg populær blant engelsklærerne 😉

2: lære akkorder og grep

Dersom du finner videoer som er gode, er det ingenting i veien for å sende elever avgårde med PC/nettbrett/mobil for å øve på instrumentet sammen med videoen (her må man selvsagt avveie hvorvidt eleven kommer til å klare det). Jeg liker å gi alle en sjanse, så vær romslig med å stole på at de faktisk kan klare å arbeide selv.

Denne videoen kan være fin for gitarister f.eks:

 

Denne kan være fin for pianister:

 

NB! Jeg har planer om å legge ut egne instruksjonsvideoer på norsk hvor jeg går gjennom gitargrepene, pianogrepene og basshalsen. Gjerne gi meg tilbakemelding om det hadde vært noe dere hadde hatt nytte av i kommentarfeltene under 🙂

3: lære låter

Når man spiller i band er det veldig kult om noen av elever spiller melodilinjer, fills og andre ting man hører på originalen. Det finner man ofte på nettet, men da må man være veldig nøye med hvilken toneart elevene lærer inn låta i. Dersom du har laget et arrangement til en låt som har ulik toneart fra originalen kan man mest sannsynlig ikke la elevene lære seg låter rett fra YouTube.

En løsning kan være “transpose”-knappen på pianoet, capo til gitar eller at alle elevene lærer seg låta  i original tonart.

Disse pianovideoene er veldig populære blant mine elever:

 

på trommer kan man f.eks. finne inspirasjon hos YouTubere som covrer låter, selv om disse ofte holder et høyt nivå. Her er et eksempel på en trommevideo som kunne vært brukt for å finne inspirasjon:

4: synge karaoke

Sjekk denne tidligere posten min om dette temaet

5: lag spillelister

Dette er et punkt som kan være utrolig nyttig for å hjelpe elever med hva de skal lære og hvilken rekkefølge de bør lære det. Du kan lage en egen kanal til musikkundervisningen på din skole og la elevene følge den f.eks.

musikkpedagogikk.no har laget denne flotte guiden til hvordan du kan lage og sette opp en egen YouTube – kanal. 

Håper denne artikkelen var hjelpsom 🙂

 

#36 en liste med beskrivelser av sjangre

Jeg begynte å jobbe med en oversikt og beskrivelse over ulike musikksjangre ettersom det er vanskelig å finne noe konkret om dette på nettet. Jeg snublet over dette nettstedet som systematiserer de ulike sjangrene og hvis du klikker på en hovedsjanger får du også opp en bra beskrivelse av sjangeren og hva som er typisk for den. Siden er på engelsk, men da kan du kanskje lage et tverrfaglig opplegg for elevene? I første omgang tenkte jeg at siden kunne brukes for lærere som synes det er vanskelig å konkret skille de ulike sjangrene, men dette kan hvertfall være verdt å sjekke ut i påvente av et bedre opplegg rundt musikksjangre fra min side.

http://www.musicgenreslist.com/

localhost_8000_index-html-2.png

Dette innlegget kan være relevant i forhold til disse postene:

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

 

#31 Vurdering av innleveringer

Et vanlig problem i skolehverdagen oppstår når elever ikke møter til prøve eller er for seine med innleveringer. Udir.no sier følgende:

“Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. (…) At forhold knyttet til orden og atferd ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykke nettopp kompetansen i faget.”

featured33@wdd2x.jpg

I sammenheng med det forrige innlegget om oppgaver knyttet til populærmusikkhistorie, tenkte jeg å skrive litt om hva vi lærere kan gjøre når elever ikke får levert inn arbeidet.

Her er hva vi ikke kan gjøre:

Trekke i karakter

Som linken overfor kommuniserer, kan ikke manglende deltakelse eller innleveringer trekkes inn i vurderingen i faget (selv om det sikkert er mange av oss som har hørt om lærere som har gjort det).

Droppe innleveringen for eleven

Dette er noe man eventuelt kan gjøre dersom eleven ikke kommer på skolen, men da blir konsekvensen manglende vurdering i faget. Her må vi som lærere heller forsøke å finne alternative måter elevene kan levere på. Kan de arbeide hjemmefra, f.eks. ved sykdom?
Det er i alles interesse at eleven får levert og at lærer får vurdering.

Her er hva vi kan gjøre:

Utsette fristen for den enkelte eleven

Det kan føles urettferdig at eleven får bedre tid til å løse oppgaven enn de andre elevene. Dersom eleven ikke har gyldig grunn (f.eks. legeattest) for å levere for seint, kan man sette ordensanmerkninger siden det ikke har med måloppnåelsen i faget å gjøre. Sett en anmerking, lag ny frist og se om det hjelper.

Tenk på alternative måter eleven kan vise kompetanse

Det går an å gjøre om den skriftlige oppgaven til en muntlig samtale hvor du kartlegger elevens kompetanse i målene som er dekket av oppgaven. Fordelen med dette er at dere blir ferdige med vurderingen under presentasjonen og eleven slipper å ha arbeidet hengende over seg. Det kan være fint å gjøre dette dersom eleven ikke har klart å levere arbeidet etter å ha fått ny frist.

Dette er bare noen få løsninger på hvordan man kan håndtere manglende innleveringer. Gjerne del med meg om dere har andre løsninger som fungerer godt for dere!’

Her er litt mer stoff fra Udir om individuell vurdering.

Lykke til!

 

 

 

#29 Tips til utviklingssamtalene

Dette er en side ved læreryrket jeg ikke har vært så mye borti i tidligere innlegg. Å gå til utviklingssamtaler hvor man skal snakke om elevenes fremgang sammen med foreldre kan være utfordrende, men også veldig nyttig og gi elevene en ny boost i faget. Mitt håp er at denne posten kan gi deg inspirasjon, selvtillit og påfyll av kompetanse når vi går inn i vårsemesteret.

#1: Husk at DU er læreren
Noen foreldre vil være spørrende til elevenes karakterer. Setninger som “Jamen, han har jo spilt trompet i ni år” og “Hun øver piano tre timer hver dag” kan være vanskelige å svare på når man har gitt eleven karakter 3 for eksempel. For det første; du skal vurdere elevens aktivitet i timen. Samtidig er det ditt ansvar at eleven får mulighet til å vise måloppnåelsen sin. Har eleven spilt det instrumentet han/hun kan best? Har vi vært gjennom alle kompetansemålene i faget? Har en prøve vært for vanskelig?

Slike spørsmål kan være lurt å tenke gjennom før utviklingssamtalene finner sted. For å sikre at jeg har sett alt hva elevene kan, oppfordrer jeg elevene til å ta kontakt med meg mot slutten av året slik at de kan vise meg ting jeg ikke har sett i timene. Det kan være korpsmusikere som har måtte spille bass, eller operasangere som ikke har hatt lyst til å synge i timene f.eks. På denne måten kan de vise at de kan lese noter, beherske et instrument, improvisere osv.

Undervisningen er ikke tilpasset hver elev i alle timene, og en slik “siste innspurt” har fått utelukkende positive tilbakemeldinger for min del.

#2: Husk at du skal vurdere elevens kompetanse frem til dagen du setter karakter

“Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget.” (udir.no)

Dette betyr at om en elev fikk karakteren 3 i band før jul og karakteren 5 i bandundervisning før sommeren, skal ikke eleven få karakter 4. Dersom de samme kompetansemålene gjelder for begge periodene skal eleven få karakter 5. Karakter 3 fikk eleven for en tid tilbake og ha nå forbedret seg.

Dette er viktig å huske på og ofte fint for foreldre å høre, slik at både de og eleven kan se fremover dersom det har gått litt dårlig i faget i det siste.

“Et viktig prinsipp når det gjelder fastsetting av standpunktkarakter er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren settes. En standpunktkarakter skal derfor ikke være et matematisk gjennomsnitt av for eksempel prøveresultater fra opplæringen.” (http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/)

#3: Vær vennlig og hjelpsom
Dersom det kommer klager på deg eller skolen, vær ansvarlig. Selv om det ikke er din feil, representerer du likevel skolen. På Udir.no oppfordres det til å ha en støttende og ressursorientert tilnærming til foreldre (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Fagtekster/Prinsipper-for-gjennomforing-av-utviklingssamtalen/)

#4: Dere har det samme målet

Målet er å få eleven til å prestere best mulig. La dette være den røde tråden i utviklingssamtalen.

Lykke til med utviklingssamtaler