Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.
Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.
Dolly Partons versjon av Jolene:
Beyoncés versjon av Jolene:
Forslag til oppgaver:
Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?
Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
Uansett hva man føler om Grammy-utdelingen i USA, sier det mye om nåtidens musikk- og mediekultur. De som vinner, kan ofte ses på som største artister globalt, men også som representanter for undersjangre. Det gir oss også en mulighet til å undersøke hvor popmusikken er i dag, hvilke strømninger som er gjeldende og hva vi er opptatt av.
Å jobbe med dagsaktuelle nyheter og stoff i musikktimene tror jeg er en fint for å gi elevene litt eierskap til musikken. I helgen var det også norsk Eurovision-finale, men jeg pleier å vente til den internasjonale finalen med å lage undervisningsopplegg. Det er likevel fint å diskutere Gåtes seier utfra kompetansemålet om folkemusikk og hvordan det bevares.
I denne posten legger jeg ut noen spørsmål som kan besvares skriftlig, eller diskuteres. Spørsmålene tar utgangspunkt i Grammy-utdelingen og er ment som kortsvarsoppgaver i musikkundervisning. Link til musikken ligger i hver oppgavetittel.
Akkurat som under MTV – awards, var det Taylor Swift som stakk av med den gjeveste prisen – årets album for “Midnights”. Det gjør at hun går forbi legender som Frank Sinatra, Paul Simon og Stevie Wonder i antall “årets album” – priser.
Diskuter: “Hva er det som gjør Taylor Swift så populær?”
Billie Eilish vant “årets låt” for “What was I made for”. Denne låta er skrevet til Barbie-filmen som ble svært populær. Eilish synger inderlig og emosjonelt i låta og selv om den ikke er særlig energisk, svinger den i intensitet.
Diskuter: “Hvilke instrumenter hører du i låta?”
Oppgave 3: Kvinner vant “de fire store”
I tillegg til prisene årets låt og årets album, vant Miley Cyrus “årets låtinnspilling” for “Flowers” og Victoria Monét vant “årets nykommer”. Fire av de største prisene gikk altså til kvinner.
Diskuter: “Hvordan mener du likestilling kan påvirke kvaliteten og variasjonen i popmusikken, og hvilke utfordringer tror du kvinner kan møte i bransjen?”
Denne oppgaven kan gjøres til tverrfaglig oppgave sammen med engelsk. Elevene kan få lete etter ny musikk i listen over Grammy-vinnere. Listen inneholder mange vinnere i ulike sjangre og kanskje kan elevene oppdage noe i en sjanger de aldri har hørt på tidligere?
Bla igjennom denne listen med vinnere fra årets Grammy-utdeling og se om du kan finne en ny artist å høre på. Søk på artistene du ser på listen over vinnere eller nominerte på f.eks. Youtube eller Spotify og lytt til dem med et åpent sinn. Kanskje finner du en ny favorittartist?
Jeg føler alltid litt på kaoset når et nytt skoleår starter, spesielt i år når jeg starter jobb på en ny skole. Man har mange tanker, ideer og alt henger litt i løse lufta fordi man kan ikke spå hvordan elevene er. Å tilpasse seg underveis er en stor del av jobben, derfor kan planene være perfekte på papiret, men likevel ender man opp med å måtte endre på alle planene.
Her kommer noen tips til hvordan jeg tenker på oppstart av et nytt skoleår:
1: Bli kjent med elevene – og la dem bli kjent med deg
Å bli kjent med elevene handler om å sette i gang med relasjonsbygging fra første time. Fortell gjerne om deg selv, hva du har gjort i ferien og hva du er opptatt av for tiden. Jeg pleier å ha en runde der jeg ber elevene fortelle om noe musikalsk de har gjort i ferien. Det kan være alt fra korpsleir til å irritere seg over storebrors dunkemusikk når de skal sove. Husk at elevene ofte har “hva har du gjort i ferien” – runde i andre timer, så det å gjøre det litt musikkspesifikt gir dem også litt variasjon.
2. Spør elevene om hva de gleder seg til med musikkundervisningen
Dette er et fint triks for å hente inspirasjon, avklare forventninger og gi elever muligheten til medbestemmelse. Her får jeg ofte ideer til opplegg og det er svært motiverende å høre elevene fortelle om hva de liker med faget.
3. Start med et opplegg som ikke koster deg for mye
Elevene har også mye nytt å tenke på når et nytt skoleår starter. Det er mange nye rutiner som også skal etableres. Prøv å lage et opplegg som ikke nødvendigvis tar fryktelig mye tid å organisere.
4. Start gjerne med noe praktisk
I forlengelse av forrige punkt, er ofte praktiske opplegg motiverende og enkle å starte opp med. Man trenger at bandrommet ser greit ut og utstyret er på plass. Inndeling av band kan ofte vente – det å gi elever friheten til å arbeide litt fritt kan ofte være bra. Jeg starter ofte med kor, gitarundervisning eller en litt ustrukturert band-undervisning.
5. Å rydde kan også være å lære
Er musikkrommet helt kaotisk? Kanskje du kan bruke det til å lære elever hvordan musikkutstyret skal behandles, kobles opp, repareres eller organiseres?
6. Etabler noen rutiner for rydding og hvordan musikkrommet skal se ut etter bruk
Dette liker jeg å snakke om i andre eller tredje time av skoleåret. Det kan fort bli litt mange beskjeder på likt dersom man tar det helt i starten, men når ting begynner å roe seg ned kan det være på tide å få inn litt gode rutiner.
7. Årsplanen – hvordan skal du bruke den?
Jeg lager ofte årsplaner med fire til fem store temaer for så å fylle inn litt småting her og der. Dette er svært forskjellig fra skole til skole – noen følger årsplanen helt til punkt og prikke, andre har knapt årsplaner. Jeg pleier å legge en periode med band, instrumentspill, kor, musikkhistorie/lytting og komponering i løpet av året.
8. Spør elevene om hva de har likt å gjøre i musikk tidligere (spesielt på barneskolen)
Dette ligner litt på punkt 2, men dette er utrolig nyttig spesielt når det gjelder nye 8. klassinger som kommer fra andre skoler. Fremfor at elevene forteller hva de gleder seg til, forteller de om hva de har gjort og da får man ofte flere svar. Mange elever reagerer ofte på hva som blir fortalt og da kan man også finne aktiviteter som elevene synes er gøy.
9. Sett deg inn i aktuell musikk og hva som rører seg
Dette synes jeg er utrolig viktig og det handler om å sette av 20-30 minutter for å oppdatere seg på musikkfronten. Sjekk ut Spotify topp 50, les musikksaker i nyhetene, snakk med elevene eller oppdater deg på andre måter. Jeg likte forresten Barbie-albumet veldig godt 😀
10. Vær snill med deg selv og elevene
Det koker for alle i oppstarten og man kan ikke rekke alt. Avslutt en time med en Kahoot, quiz eller ta elevene ut dersom du plutselig ikke får tid til å planlegge alt. Elevene trenger å treffe hverandre etter ferien også. Gi det litt tid, så kommer det seg 🙂
Håper disse punktene kan være til hjelp for å få en god oppstart!
I mangel på gode, fornuftige opplegg å kjøre før sommeren, har jeg laget en Kahoot om musikk i 2023 på norsk. De siste timene har elevene fått prøve å lære seg nye låter på egenhånd ved å bruke telefon/PC til å søke etter “sangtittel + chords” eller andre måter å lære seg akkordene på en låt.
Nå var det imidlertid behov for noe nytt, så da laget jeg en Kahoot som jeg gjerne deler med dere som klikker dere inn på bloggen her.
Ting skjer i livet mitt, jeg skal flytte til Kristiansand og jobbe som musikklærer på en skole der, men jeg håper å kunne fortsette å dele musikkrelaterte undervisningsopplegg på denne siden. Jeg har i tillegg planer om å lage en slags ressursside for gitarundervisning, og kommer sikkert til å reklamere for den på bloggen her når den er ferdig. Vi får se, uansett, god sommer til alle dere og lykke til med innspurten 🙂
I løpet av første uken i Desember 2022 eksploderte antall nyhetssaker og poster på sosiale medier om kunstig intelligens. Spesielt bruken av en chatfunksjon levert av OpenAI ble gjenstand for diskusjon. Jeg har lenge vært nysgjerrig på kunstig intelligens (AI) og hvilke muligheter det kan gi oss. Jeg har blant annet bedt en bildetjeneste generere et bilde av “et uopfunnet musikalsk instrument” – i digital kunststil:
Da jeg først så noen av teksteksemplene som var generert av OpenAIs chatbot, tenkte jeg at dette var slutten for skriftlige vurderinger slik vi kjenner dem. La oss se på et eksempel:
Jeg synes dette er helt utrolig. Samtidig skriver selskapet bak tjenesten selv at teksten kan inneholde både regelrette feil og repetative mønstre i setningsoppyggingen og da er vi på en måte tilbake til start igjen. Teksten som genereres ser helt komplett og fin ut, men jeg har selv sett at i noen eksempler inneholder den feil informasjon.
Hvordan kan man vite at informasjonen er sann? Google har for eksempel en tjeneste som heter Talk to Books hvor AIen baserer svarene sine på informasjon fra over 100,000 bøker. Da har man i hvertfall kontroll på kildene, og det bringer meg videre til hovedpoenget i denne posten – Hva kan disse tjenestene (foreløpig) brukes til?
Inntil videre liker jeg å være nysgjerrig, men ha en sunn skepsis når man bruker dem. Det er visstnok et juridisk minefelt å laste opp egne bilder til mange av tjenestene, og i noen tilfeller gir du også selskapene lov til å gjenbruke de private bildene dine som du laster opp.
Jeg tenker også å inkludere elevene i arbeidet med kunstig intelligens, det kan skape mange gode diskusjoner. Se på dette eksempelet:
Dersom du ikke har undervist korsang på en stund, kan du kanskje be AIen om å lage en koroppvarming med 10 minutters varighet. Man kan også be den om å transponere gitte akkorder til en ny, gitt toneart. Jeg bruker det også til brainstorming når jeg lager undervisningsopplegg. For de av dere som driver med koding, ville jeg sjekket ut dette.
Uansett hvordan disse tjenestene utvikler seg videre, er vi nødt til å forholde oss til dem. Det er veldig viktig at skolen er med på utviklingen i samfunnet slik at vi kan bli en relevant plass for elevene å søke kunnskap. Vi trenger ikke å bruke alle de nye tjenestene som har kunstig intelligens, men vi kan snakke om det og se det i lys av hva skolen faktisk skal være gode på: Finne og arbeide med informasjon og kunnskap med et bevisst forhold til kildene vi bruker. I tillegg til alt det andre, da, selvsagt.
Musikken i denne konserten er både variert og god, samtidig som artistene forteller om flere sider ved julen. For å gjøre lyttingen litt aktiv, kan du be elevene om å kartlegge hvilke sjangre de tror de hører. Del ut et ark i starten av konserten og be elevene skrive ned sine forslag til hver låt. Gjerne suppler med pepperkaker!
Her kommer noen nye linker til nettsider som kan brukes og tilpasses dine musikktimer. Beklager at det har vært litt lenge mellom innleggene i det siste. Det skyldes mest at jeg har skrevet litt lærestoff for en annen undervisningsplattform.
Google-folka har laget en del spennende prosjekter spesielt myntet på musikklærere. Jeg håper å kunne lage litt instruksjoner for hvordan jeg bruker prosjektene selv, men i første omgang synes jeg de ulike delene av Music Lab funker best for å vise ulike konsepter i musikk.
Spektogram: Her visualiseres hvordan musikkens frekvenser endres. (Du må aktivere mikrofon)
Sound Waves: Viser sammenheng mellom tonehøyde og svingninger (Hz).
Piano Roll: Viser hvordan man programmerer musikk.
Dette nettstedet er supert om elevene har egen PC med headsett og du trenger en musikktime uten å kunne bruke musikkrom. Elevene får svært musikkrelaterte øvelser til tross for at de sitter på en PC og jobber.
Jeg liker godt disse øvelsene:
“Fill the Gap” hvor man skal legge til den manglende noten.
“Rolling Tap” hvor man skal slå rytmen ved hjelp av tastaturet.
“Bar Ear” hvor man skal lytte og angi om rytmen som spilles stemmer med rytmen som står skrevet.
Jeg vil tipse dere om siden til en kollega av meg i Lillestrøm. Denne siden er spesielt god for dere på mellomtrinnet.Anders Engås legger ut svært mye nyttig stoff og du kan finne undervisningsopplegg, men også tips til andre ting, som å kjøpe inn musikkutstyr eller å starte opp som musikklærer.
Denne er også på engelsk, men kan brukes i tverrfaglig opplegg for eksempel. Her kan man bli kjent med instrumentene i et symfoniorkester. Man kan blant annet høre lytteeksempler fra instrumentene og komponere. Denne nettsiden kan også kombineres med dette heftet fra Oslo Filharmonien på norsk.
Jeg har laget en Kahoot med 15 spørsmål på norsk om musikk i 2022.
Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å holde meg oppdatert på alt som skjer på musikkfronten for tida, men det å lage en quiz basert på musikk som ligger på topplistene nå gir en liten oversikt.
Jeg har brukt lister på Spotify til å finne aktuelle låter. Spørsmålene gir også et godt utgangspunkt til å snakke om musikk med elevene. Kanskje kan man snakke litt om musikken på 80-tallet etter at “Running up that hill”-spørsmålet har blitt stilt? Bruk quizen som du vil og lykke til videre med oppstart!
*(Oppdatert med akkordoversikt) Jeg har sett behovet for å lage en video på norsk som viser G-D-Em og C på en enkel måte på gitar. På denne videoen viser jeg hovedsakelig hvordan man skal spille grepene, ett par tips til bytter og et fingerspillmønster til slutt. Hele poenget med filmen var å lage en kort film som elevene kunne bruke når de jobbet selvstendig.
Jeg deler den her på bloggen i håp om at andre også kan dra nytte av den. Jeg har lenge vurdert å lage flere videoer med både gitar og andre instrumenter, så kanskje denne filmen kan være med på å kickstarte det prosjektet!
Her er en skriftlig oversikt over akkordene slik jeg lærer dem inn:
Aktuelle temaer om musikk som kan drøftes i timene:
Jeg synes BandLab funker ganske bra i musikkundervisningen. Gjennom programmet kan man få gjort en del programmering (f.eks. gjennom MIDI-Editoren) samtidig som man kan få dekket læreplanmålet om å eksperimentere med lyd fra ulike kilder. BandLab har også en fin opptaksfunksjon og fungerer som en light-versjon av de bedre DAWs jeg har prøvd. Jeg bruker også BandLab til å forklare hvordan man bygger akkorder gjennom å programmere dem i MIDI-editor.
Etter å ha prøvd ulike tilnærminger til å lære bort programmet, fant jeg ut at å lage et sett med oppgaver som elevene skulle igjennom kombinert med en instruksjonsvideo fungerte ganske bra. Dette opplegget kan gjennomføres på en time og er en slags introduksjon til programmet. Jeg har bedt elevene om å lage bruker med skolemailen sin.
Oppgaver i BandLab:
Lag et spor og skift lyden på sporet til «strings» -> «Viola section»
Gå inn på «MIDI-Editor» på samme spor og trykk på blyanten («add note»)
Slå på lyden på metronomen i programmet.
Programmer en E-moll (tonene E-G-B) som varer i fire slag.
Endre tempo i låta di.
Legg til et trommespor til komposisjonen din.
Gå inn igjen på Midi-Editor på sporet fra oppgave 1 og programmer en C (tonene C-E-G) som varer i fire slag ifra takt 5
Legg til et nytt spor – Velg en basslyd som du synes låter bra.
Programmer at bassen spiller tonen E fra takt 1-4 og tonen C fra takt 5-8.
Lag et nytt spor og velg en lyd fra «Keyboard» – «Synth Lead».
Bruk tastaturet til å spille en melodi som du recorder ved å trykke på den røde knappen.
Lag et nytt spor med voice/mic og les inn noe du har lyst til å si over sporet.
Mute melodisporet samtidig som du spiller av musikken med stemmesporet ditt.
Arbeid med BandLab kan knyttes til disse læreplanmålene:
skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder
lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat
bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid
bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans
Jeg kan linke til instruksjonsvideoen jeg laget til elevene mine. Jeg vil sterkt anbefale å spille inn din egen, men om du trenger litt oppstartshjelp, kan du godt bruke filmen min.
Undervis Musikk 