Undervisningsopplegg – Page 2

#55 Nye filmer fra NRK skole å bruke gjennom skoleåret

I dag fikk jeg mail om at NRK har lagt til mange nye filmer på nettsiden NRK.NO/SKOLE.
NRK lager mange fine filmer man kan bruke i undervisningen. De siste filmene går i dybden på instrumenter, deres rolle i orkestre og ulike teknikker man bruker på instrumentet. Det har også blitt lagt ut mange filmer med intervju av artister hvor de snakker om sitt gjennombrudd, inspirasjon, visuell profil og man får et veldig godt innblikk i hvordan det er å faktisk leve som artist eller musiker. For å finne de musikkrelaterte filmene må man søke dem fram, eller gå inn på MUSIKKPARKEN.

Jeg tror fortsatt at det er en fordel å vise instrumenter live i klasserommet, men disse filmene kan være veldig fine å supplere undervisningen med. For min del er det også veldig fint å få en dyktig trommeslager til å vise hvordan man spiller på – og setter opp et trommesett fremfor å vise det selv. Bruk gjerne litt tid på å se hva som finnes av filmene for det finnes materiale der til å dekke omtrent alle aktivitetene vi driver med gjennom året. En annen fin måte å bruke filmene på er for å tilpasse opplæringen. Hvis du har en bassist som er på et høyt nivå og du ikke klarer å hjelpe videre, kan du be eleven sjekke ut denne filmen f.eks:

Til sist: Takk til alle som har sendt meg melding med veldig hyggelige tilbakemeldinger om bloggen. Jeg tar gjerne imot tips til opplegg å skrive om, så ikke vær redd for å sende meg en mail om noe du gjerne skulle lest om på bloggen: stianomdal (@) gmail.com

Stian

#53 Spill gameshow!

Timene før sommerferien kan være vanskelig å fylle med faglig innhold samtidig som elevene er engasjerte. Jeg prøvde meg fram med noen Kahoots, men alle sluttet plutselig å virke halvveis uti quizen. Da bestemte jeg meg for å lage et slags alternativ og det ble en kjempesuksess!

Jeg har laget et gameshow med musikkspørsmål. Mange av spørsmålene er knyttet til konkrete temaer vi har gjennomgått i løpet av året.

Skjemaet man lager gameshowet i er laget av nettstedet flippity. De har mange kreative oppskrifter, og jeg anbefaler å sjekke ut siden. Jeg lastet ned et Excel-dokument man kan redigere spørsmål og temaer i. Skjemaet mitt kan du finne HER!

Etter at du har lastet ned en kopi av skjemaet, er det bare å endre spørsmål og temaer i kolonnene. Når du er ferdig, trykker du på “Get the link here” nederst og litt til venstre på dokumentet. Her er hele oppskriften: https://www.flippity.net/QuizShow.asp

Jeg spilte med disse reglene:

fire lag
hvis en gruppe svarer riktig på ett spørsmål, får de ett spørsmål til. En gruppe kan maks svare på to spørsmål på rad.
Noen klasser ønsket minuspoeng for feil svar, men jeg lot spørsmålet gå videre til neste gruppe istedet.

Dette opplegget varte i ca. 50 minutter og var en kjempesuksess. Elevene var engasjerte, og de likte spesielt at man kunne velge vanskelighetsgrad på spørsmålene selv. Prøv det ut! 🙂

#52 Ny presentasjon om pophistorie

Jeg har laget en ny, og mer detaljert presentasjon om pophistorie. Den forrige presentasjonen, som ligger her, har blitt mye brukt men den har hatt noen svakheter. Disse har jeg forsøkt å fikse opp i og samtidig lage en presentasjon som er mer innholdsrik.

For det første bør alle videoene være oppdatert nå, samtidig som jeg har skrevet tekst over hver video, slik at dersom linken til YouTube svikter, kan dere søke opp lignende video selv.

En annen ting som er nytt i denne presentasjonen, er at det er mer tekst. Mye av teksten er hentet fra Audun Moldes bok “POP. En historie” (2018). Dette håper jeg gjør det enklere å bruke presentasjonen uten så mye forkunnskaper.

Jeg kommer også til å gjøre det mulig å kopiere prezien, slik at dere kan redigere den selv hvis dere har lyst til det.

Presentasjonen tar ca. fire skoletimer å gå gjennom og jeg har lagt vekt på de største linjene i pophistorien. Jeg har tatt med mange lytteeksempler, og jeg spiller sjelden mer enn 2-3 minutter av hver film. Tanken er heller ikke at elevene skal kunne huske alt stoffet etterpå, men mer at de skal få en smak av de forskjellige musikkstilene. Dersom noe fester seg – flott. Dersom elevene finner musikk de liker – enda bedre.

I etterkant av denne presentasjonen skal jeg ha et opplegg rundt målene under lytting i læreplanen. Elevene skal ta utgangspunkt i en låt fra historien som har hatt en politisk betydning og skrive om denne. Man kan også følge opp med en lytteprøve om sjangre etter denne presentasjonen. Uansett, så håper jeg den blir godt brukt og at mange får nytte av den.

Her er linken: https://prezi.com/p/bjlynpgykfgs/

#51 Hvordan lærer vi, og hvordan tilpasser vi det til musikkfaget?

Dette er første gang jeg skal skrive om en bok jeg har lest her på bloggen, men den er såpass relevant for alle lærere at jeg deler tankene mine rundt tre av hovedpoengene i boka. Boka heter “How we learn: The surprising truth about when, where and why it happens” og er skrevet av Benedict Carey (2015). Det er sikkert greit for dere å vite at dette heller ikke er reklame (som alt annet på bloggen), men noe jeg har tatt initiativ til på egenhånd.

Det er godt mulig at dette er gammelt nytt for mange av dere, men jeg ble ganske inspirert etter å ha lest boka. Håper noen av dere kan ha nytte av det hvertfall! Her kommer noen punkter Carey trekker fram i boka:

“The spacing effect”

Et kjapt google-søk på dette viser at oppstykking er en anerkjent side ved læring. Det handler om å spre læringen ut over tid, fremfor å bruke samme mengde tid i én sesjon. Hjernen jobber med stoffet mellom bolkene du jobber med stoffet og dette fører til dypere læring. Det finnes ulike teorier på hvorfor det er slik, men jeg jobber allerede hardt for å holde holde dette innlegget kort nok.

For oss lærere er dette godt nytt. Vi vet at kunnskap fester seg bedre dersom vi studerer én time annenhver dag enn fire timer én kveld. Som musikklærer blir jeg ofte litt frustrert over å kun se elevene en time i uka. Under innlæring av akkorder f.eks, har ofte elevene glemt stoffet de skal kunne fra uke til uke. Nå skal jeg eksperimentere med å oppmuntre elevene til å repetere akkordene i en ti-minutters bolk et par dager etter forrige musikktime og en bolk et par dager før neste musikktime. Dersom elevene har instrumenter hjemme – supert! Hvis ikke, er dette et godt argument for å ha musikkrommet åpent i friminuttene slik at elevene kan få øve der.

Sjekk om du kan stoffet – men på riktig måte

I boka beskrives dette som fluency. Det er når man f.eks. har øvd til en prøve og skummer gjennom stoffet man skal kunne. Da vil man ofte kjenne igjen det man leser og vi tenker at vi har god kontroll. Da kan man oppnå en falsk effekt av at man kan stoffet, ettersom man får hjelp til å huske av boka. En bedre variant av dette, vil være å legge bort boka og se hvor mye man kan komme på uten at minnet blir trigget av å lese ordene.

I musikkundervisning kan man tenke på dette i mange sammenhenger. I bandspill kan man f.eks. prøve å be elevene lære seg låter utenat. kanskje kan man la elevene bruke blekker bare deler av timen? Man kan også si til elevene at de får bruke blekker de første tre ukene. Da må de kanskje bruke både gehør, minne og samarbeidsevner for å finne eventuelle glemte akkorder. De fleste låter vi spiller i band har maks fem-seks akkorder, og ofte repeteres denne akkordrekka mange ganger, og dersom man gjør elevene bevisst på dette, kan det også være et triks for å hjelpe dem med å finne de glemte akkordene.

Læringsstrategier – jobb i par

Jeg har laget noen forslag til aktiviteter med fokus på innlæring av akkorder. I boka står det bl.a. om at vi lærer av å forklare stoff for andre, teste oss selv, blande hvilket stoff vi øver på etc. Dette er mer allment kjent og her er noen aktiviteter som tar utgangspunkt i disse strategiene:

Lær halvparten av klassen noen akkorder (f.eks. Em og C) og den andre halvparten to andre akkorder (f.eks. G og D). Sett elevene sammen to og to, og be dem lære hverandre akkordene.
Under innlæring av akkorder kan elevene gå sammen to og to. Den ene eleven sier hvilket grep den andre skal spille. Se om elevene kan sette hverandre fast. Dersom dette blir for enkelt, kan de prøve å lage en akkordrekke den andre skal spille.
Elevene går sammen i grupper på 2-4 elever. En elev sitter med et instrument og spiller grep for de andre på gruppa. Gruppa skal prøve å høre hvilken akkord som ble spilt uten å se på instrumentet. Da er det viktig at elevene har en liste med hvilke akkorder det kan være. Da må de vurdere om det var en dur eller moll-akkord. Denne øvelsen egner seg best på gitar, ettersom de fleste akkordene i grunnstilling vil høres ganske like ut på piano.

Andre ting som fremmer læring er å få nok søvn, å bli avbrutt samtidig som man jobber, å variere omgivelser når man leser etc. Jeg har ikke funnet så mange relevante koblinger til et fag som bare har en time i uka, men det betyr kanskje at du kan komme unna med en skoletime hvor elevene tar en lur 😉

#50 Fem gode nettsteder for musikkundervisning

Jeg feirer innlegg nummer 50 med å linke til fem andre gode nettsteder å hente inspirasjon og opplegg fra. Det finnes mange som skriver om musikkundervisning, og det å sette seg inn i andres opplegg og vurdere disse opp mot egen undervisning gjør deg bare til en enda bedre lærer. Alt jeg linker til er også gratis! Here goes:

www.tæruddalen.com

En side som er laget av kolleger i Skedsmo kommune. Spesielt bra for iPad og bandundervisning. Denne siden er perfekt for deg som ikke føler deg helt trygg i garageband selv, siden det er inkludert mange instruksjonsvideoer.

Undervisningsmetoder

Denne siden har jeg ikke brukt så mye selv, men her kan du finne opplegg om alt fra rytmeøvelser, instrumentpresentasjoner og musikkleker. Stikk innom denne dersom du trenger inspirasjon til spesielt enkelttimer. Linken går direkte til rytmeøvelser, men du kan bla deg gjennom de forskjellige kategoriene innen musikk.

Facebook-gruppa “musikklærere i ungdomsskolen”

Det kan være fint å snakke med andre kolleger, og i denne gruppa finner man både undervisningsopplegg og tråder med diskusjoner. Sjekk også ut gruppa “musikklærere”.

Musikk på Udir

På udir.no ligger alt av formell informasjon om faget. Det ligger også ute noen undervisningsopplegg. Jeg liker best å stikke innom denne av og til når jeg jobber med vurdering. Jeg må stadig minne meg selv på hva jeg skal prioritere og hvordan jeg best kan legge opp til gode vurderingssituasjoner.

https://musikksmaaskole.wordpress.com/

En spesifikk undervisningsblogg for musikk på 3. og 4. trinn. Les gjerne for inspirasjon i komponering!

Jeg tar gjerne imot linker til andre sider også, men disse fem er foreløpig mine beste tips til gratis undervisningsopplegg i musikk på norsk. Jeg kommer tilbake med flere linker når jeg kommer over fem til!

#47 Diskusjon om musikkens formater og inntjening i musikkindustrien

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om dette målet i læreplanen og gi dere et forslag til aktivitet i timen:

uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare

På skolen min har vi diskutert vurderingsmetoder og en av metodene jeg har tenkt å prøve på i år, er elevdiskusjoner. Dette har jeg ikke brukt mye tidligere, mest fordi jeg ikke har trodd at det var helt rettferdig i forhold til alle elever, spesielt de som ikke er så glade i å være muntlig aktive.

Akkurat dette målet i læreplanen kan være litt utydelig, spesielt fordi det ikke er så mange ting man naturlig forbinder med de litt unødvendig kompliserte ordene kunst- og kulturuttrykk og underholdnings- og forbruksvare.

Man tolker kanskje dette forskjellig, men jeg vil argumentere for at dette har med hvordan vi bruker musikk, i hvilke settinger musikk blir spilt, hvordan musikken påvirker oss, men også litt om bransjelære og hvordan musikkens formater og tilgjengelighet har forandret seg.

Jeg har tidligere laget et opplegg for filmmusikk, som i høyeste grad er aktuelt under dette læreplanmålet. Elevene kan også vise kompetansen sin i Musikkhistorie hvis man tolker dette kompetansemålet slik at man reflekterer over hvordan uttrykkene har formet og utviklet seg.

Jeg har lyst til å fokusere på det siste punktet, nemlig underholdnings – og forbruksvare. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet nå, er at jeg leste en artikkel i Rolling stone magazine (Juli, 2018) hvor det var laget en veldig smart infographic om salg av ulike musikkformater fra 1973 og fram til nå. Jeg klarte ikke finne igjen hverken artikkelen eller grafikken digitalt, så jeg scanna siden: Music business (PDF)

Her kan man se utviklingen av ny teknologi og “utryddelsen” av gammel teknologi. Musikkindustrien har alltid bært preg av opp- og nedturer, og her ser man tydelig hvordan ulike markeder har spist av hverandre. Denne grafikken kan brukes i diskusjon sammen med elevene. Dette opplegget kan vare kun en time, eller flere uker dersom du velger å utvide det. Her er mine forslag til spørsmål eller samtaleemner du kan involvere elevene i.

Spørsmål til diskusjon i grupper

Når tjente musikkindustrien mest penger, og hvorfor tror du det var slik?
Hvorfor ble det nesten helt slutt på inntjening av penger på musikkvideoer?
Hvorfor har vinylsalget tatt seg opp igjen?
Hva er den største inntektskilden for plateselskapene pr. i dag?
Hvordan tror du vi lytter til musikk i framtiden?
Tror du kasetten noen gang vil bli populær igjen?

Hvis du gjennomgår denne grafikken med elevene før du setter i gang diskusjoner, får du også en pekepinn på hva slags spørsmål som kan passe. Kanskje ikke alle elevene vet hva kasetter er? Andre elever kan kanskje diskutere sync revenue, som går på inntjening via musikkbruk i filmer, reklame og TV. Når elevene diskuterer kan det være lurt å ta opptak av hver gruppe slik at du er sikker på at du fikk med deg alt når du vurderer. Håper dette innlegget var hjelpsomt. Gjerne gi tilbakemelding på om du har brukt opplegget og i såfall om det fungerte. Andre innspill tas også i mot med takk!

Stian

#46 Gode alternativer til tradisjonell notasjon

Dette innlegget handler om en nøtt vi musikklærere ofte møter: Hvordan kan man få elever til å skrive ned det de lager selv? eller: Hvordan kan man gi elever et musikkstykke å øve til når de ikke kan noter?

For musikere flest vil svaret være noter. Selv har jeg prøvd ulike metoder for å lære elever notasjon (se for eksempel denne posten) med blandet resultat. Ofte krever det mye tid og når man har elevene en time i uka, blir det ofte for lenge mellom hver gang. Men hvilke alternativer har vi, og hvordan kan vi utnytte disse best?

BASS/GITAR TABS

De fleste som har spilt gitar eller bass kjenner til tabulatur som er et system som angir fingersetting i et system, fremfor tonehøyde. En klassiker kan f.eks. skrives som dette:

Jeg har veldig gode erfaringer med å bruke tabs både til privat bruk og også i bruk med elevene. De mest selvgående elevene har ofte tatt i bruk TABS før jeg får vist dem det. Tabs har de fleste fordeler som notesystemet, men har en svakhet når det kommer til rytmikk. Likevel er den oversiktelige grafiske fremstillingen veldig lett å lære seg.

Du kan lage selv, eller be elevene lage egen tab her: https://www.guitartabcreator.com/

Sjekk gjerne ut denne filmen for en enkel introduksjon: https://www.youtube.com/watch?v=pQC3JsbgaTw

Piano tutorials (YouTube)

En tutorial er egentlig bare en instruksjon, men jeg ser at flere og flere elever begynner å lære seg låter på samme måte man spiller spill. Jeg vil starte med å anbefale en YouTube-kanal: https://www.youtube.com/user/MrPeter19916/videos

Her legges stadig ut videoer med arrangementer for enkelt pianospill, og dette er det bare å la elevene spille med på. For å utnytte disse videoene maksimalt, kan man be elevene gjenkjenne figurene i venstre hånd (spilles ofte som kvinter i akkordene). Ulempen med disse tilnærmingene til å lære musikk er at elevene blindt lærer seg en mekanisk bevegelse, uten å vite hva slags akkord de spiller eller hvorfor de spiller det. For å tvinge inn litt musikkteori kan man for eksempel be elevene prøve å finne deler av melodien ved å bruke øret og ikke skjermen. Man kan også be elevene finne ut hvilke toner de spiller i venstre hånd og hjelpe dem med å finne ut hvilke akkorder de spiller.

Jeg har hatt mange elever som kan sitte i hele timer og bare øve på samme sang til disse videoene, så de er gull verdt under individuell jobbing, og spesielt i kombinasjon med å lære litt musikkteori.

Grafisk notasjon

Her kaster jeg ballen videre til musikkpedagogikk.no som har laget en veldig fin artikkel om grafisk notasjon.

Dette bruker jeg ganske lite selv, men jeg vet at det er mye brukt, spesielt på 1-7 trinn. Dersom man ikke får brukt noen av de andre systemene for notasjon, kan dette være en fin, rask øvelse bl.a. for å dekke målet om ” å notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon” fra læreplanen.

Egne systemer

Vi lærer alle forskjellig, og selv om det er mange ting man skal kunne, er jeg veldig forkjemper for en pragmatisk tilnærming til musikk. Dersom elevene finner en måte som funker, la dem holde på den måten. Jeg kjenner mange flinke musikere som kanskje ikke behersker alt, men som likevel har funnet sin måte som fungerer. Ta gjerne en titt på en av mine første poster som inspirasjon 🙂

#44 Ny presentasjon om vestlig musikkhistorie

For noen år siden laget jeg en Prezi om vestlig musikkhistorie og jeg er glad for å se at den har blitt mye brukt blant andre lærere. Jeg har samtidig sett at det er en del stoff i den presentasjonen som kan være litt for omfattende å lære om på ungdomsskoletrinnet. Det er også en del sider som ikke er så enkle å forklare uten noe mer stoff.

Derfor har jeg laget en ny presentasjon som forhåpentligvis skal være litt mer oversiktlig og selvforklarende. Jeg har også laget noen litt flere utfyllende setninger, slik at lærere som ikke har lest seg opp på stoffet også kan bruke mye av den. I denne presentasjonen er også alle videoene oppdatert.

I skrivende stund er ikke presentasjonen helt ferdig, men jeg jobber stadig med den.

Link til den nye presentasjonen finner du HER!

PS. Beklager at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund, jeg tenker bare heller kvalitet enn kvantitet!

#43 Låtskriving og komposisjon

Låtskriving kan både være vanskelig for lærer å undervise, samtidig som det kan være vanskelig for elever å forstå. Jeg har sett på mange ulike måter å undervise om låtskriving på, og jeg vil dele den metoden som har fungert best for meg til nå!

Jeg synes låtskriving er lettest å undervise via et piano, men man kan selvsagt bruke andre instrumenter også. Pianoet er veldig visuelt og oversiktlig, spesielt dersom man holder seg i C dur med de hvite tangentene. Man begynner forskjellig når man skriver låter, men jeg har erfart at dersom elevene ikke har drevet noe særlig med låtskriving tidligere, er det ofte lurt å starte med en akkordrekke, for så å bygge melodi utfra denne.

1: Vis elevene hvilke toner som er på de hvite tangentene på pianoet. Dette er det mange som kan fra før av, men understrek gjerne at rekkefølgen er den samme som alfabetet (dersom man bruker B fremfor H hvertfall). Vis også tydelig at rekkefølgen starter på nytt igjen hver åttende hvite tangent. Dette kan ikke bli tydelig nok! Gjerne ha et bilde som dette lett tilgjengelig for elevene:

2: Skriv opp C – durskalaen på tavla, men skriv annenhver tone på forskjellig linje. Da skal det se omtrent slik ut:

3: Nå kan du forklare elevene hvordan man bygger akkorder. I C-dur vil akkordene i rekkefølge på hver linje danne dur – og mollakkorder Vis elevene at dersom man spiller tre toner på hvite tangenter med en hvit tangent mellom hver tone på et piano, vil man danne en akkord. Jeg liker å gi elevene f.eks. fem akkorder de kan bruke, også kan de utforske nye akkorder dersom de vil. Dette har også en viktig funksjon når vi skal vise elevene hvordan vi kan lage melodi til akkordene våre.

Jeg liker å sette ring rundt akkordene som dannes slik at elevene får se hvilke toner som er med i hvilke akkorder:

akkorder kopi.jpg

4: Nå kan du velge om elevene skal få starte å finne akkordrekker de liker, eller om du vil gå videre på melodi (punkt 5). Som regel må elevene bruke litt tid på å lære seg å spille akkordene, så om ikke de kan piano så godt fra før av, bør de få lov å sette seg med et piano og spille gjennom noen akkorder. Jeg setter som regel mål om at de skal finne ut hvordan de spiller de fem akkordene jeg har streket ut kun ved hjelp av en oversikt over hvilke toner som hører til tangentene og hvilke toner som inngår i akkordene.

5: Etter at elevene har funnet seg akkorder, kan man starte å lage melodi. For å starte enkelt og konkret, ber jeg elevene finne toner som er med i flere akkorder. De svarer som regel disse tonene (men ikke det som står i parentes):

G (kvint i C, ters i Em og tonika i G).
C (tonika i C dur, kvint i F og ters i Am)
E (ters i C, kvint i Am og tonika i Em)
A (ters i F og tonika i Am)

Nå har elevene fire toner de kan bruke på å lage en melodi. Jeg ber alltid elevene starte med å spille en sakte melodi med lange toner som ofte går over flere akkorder. Det finnes mange eksempler på låter hvor melodien holder samme tone over flere akkorder (f.eks. refrenget på Beatles – Girl, Rihanna – Umbrella, Prince – I will die for U, U2 – Numb etc.), og dette gir en større forståelse av hvordan musikken og akkordene er to ulike deler av en låt som må spille sammen.

Det er en fordel at elevene får enkle krav til melodien slik at de fleste elevene føler at de kan mestre det. Ett eksemepel kan være at låta skal vare 30-60 sekunder, eller at melodien skal inneholde kun 4 toner etc. Man kan også be elevene om å ta utgangspunkt i en rytme for å hente inspirasjon til melodien.

Kanskje dette opplegget passer perfekt for deg, kanskje ikke. Dette opplegget er det som har fungert best for meg når jeg skal forsøke å få elevene til å lage melodier og akkorder selv. Jeg håper å kunne gjøre det enda bedre etterhvert, så da kommer det en ny bloggpost når jeg har testa det ut 🙂

Tidligere blogginnlegg om låtskriving:

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

#42 en morsom lytteøvelse om populærmusikkens utvikling

Hei igjen!

I denne posten vil jeg dele en morsom nettside med dere. Det dukker stadig opp nye måter å fremstille musikkhistorien på, og siden jeg vil vise dere i dag var både lærerik, morsom og stappfull av musikk. Det er en slags avspiller hvor man kan velge et tidsrom fra 1958 og frem til i dag som tar oss gjennom topp 5 på billboard – lista. Det fine med den er at den er visuelt utformet slik at man enkelt forstår den kronologiske rekkefølgen. Det enkleste er å klikke deg inn på siden og teste ut selv:

http://polygraph.cool/history/

Elevene kan for eksempel klikke seg inn på siden og leke rundt selv
Man kan lage oppgaver (f.eks. “hvilken låt lå lengst på første plass i 1993?”)
Man kan kombinere med matteoppgaver om utregning av uker, f.eks. hvor mange prosent av ukene i et år lå “my heart will go on” på toppen?

Polygraph har forresten mange andre flotte fremstillinger av både spotifystatistikk og andre måter å lære om musikk og musikkhistorie.

Her er et par andre kule linker:

http://poly-graph.co/punk/

http://poly-graph.co/timeless/

Her er noen linker til andre innlegg om populærmusikk:

#38 Analyse av populærmusikk, opplegg fra udir

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips