Mitt navn er Stian Ausland Omdal og jeg jobber som musikklærer på Karuss skole i Kristiansand. Jeg har en master i musikkvitenskap fra UiO og er opptatt av god musikkundervisning. Jeg har jobbet som musikklærer siden 2013 og har også skrevet musikkrelaterte artikler for snl.no og Gyldendal Undervisning.
Jeg vil forsøke å formidle undervisningsopplegg og tanker rundt musikkundervisning gjennom denne bloggen – både fordi jeg er opptatt av god undervisning og har tro på det jeg driver med, men også som ressurs for mange lærere som ønsker inspirasjon og opplegg som fungerer. Det er ingen hemmelighet at det er mange musikklærere som er “plassert” rundt på skoler uten å ha musikkutdannelse, eller som kanskje til og med ikke har særlig lyst til å undervise i faget.
Mitt mål og håp for denne bloggen er at den kan være til hjelp for mange musikklærere uansett hva slags kunnskap og kompetanse man sitter på fra før av. Lykke til!
mvh. Stian A. Omdal
Denne har jeg jobbet med en stund og tanken er at den skal kunne brukes i flere fag. Hovedmotivasjonen for å lage generatoren var for å inkludere fagbegreper i musikk på den måten at elevene fikk høre og se mange uttrykk først – for så å forklare og snakke om dem. Jeg tenkte at dette kunne brukes i flere fag også, og siden jeg ikke fant noen god generator på nettet, brukte jeg en god AI-assistent til å hjelpe meg å kode en.
I språkfag kan elevene også lage egne kryssord siden man kan velge språk i menyen. Elever kan f.eks. lage kryssord til hverandre på en spansk kryssord-generator. Generatoren kan også være fin å bruke til lesetrening, tilpasset opplæring og temaperioder.
Jeg har lagt inn muligheter for samarbeid mellom brukere, hjelp fra AI til å komme med forslag til hint/svar, bildefunksjon og mulighet for å eksportere til PDF med både fasit og blanke ruter. Jeg har nok ikke tenkt på alt, men jeg håper appen faller i smak.
For å kunne lagre, eksportere etc. må man lage en gratis bruker – da kan du finne igjen kryssordene dine senere!
Gi meg gjerne tilbakemeldinger underveis, det er fullt mulig å gjøre endringer 🙂
Jeg er i foreldrepermisjon for tiden og da har jeg jobbet litt med en kryssord-generator. Jeg har prøvd å lage litt kryssord til elevene tidligere, men synes ikke de alltid har blitt så veldig gode.
Nå har jeg altså jobbet litt med en generator som skal optimalisere ordene man legger inn slik at kryssordet sys sammen på en god måte.
Jeg synes kryssord er en veldig god og lærerik aktivitet for elevene: Det er en skjermfri aktivitet som trener begreper, hukommelse, rettskriving og det kan brukes i alle fag.
Dersom man ønsker å lage kryssord der elevene må google seg frem til svarene, er det mye læring i det også med tanke på kildekritikk, utforskning og det å bli kjent med et fagfelt.
Når man gjennomgår kryssordet i fellesskap etterpå er det mange som har klart ord, og det gir mange elever mestringsfølelse. Kanskje de stille elevene synes det er helt greit å lese opp ett ord de har klart?
Selve kryssord-generatoren kommer jeg til å legge ut her når jeg føler den er “god nok”. Det er nok ikke så lenge til. Enn så lenge deler jeg et kryssord om musikkhistorie med både fasit og blanke ruter. Håper det kommer til nytte!
NB: Det er litt liten skriftstørrelse, så du kan vurdere å skrive ut i A3-format. Dette er fortsatt litt på teste-stadiet, men jeg ønsket å legge ut noe stoff som kan brukes helt i oppstarten av musikktimene dersom noen hadde behov for det!
Her kommer et kjapt opplegg for musikkbingo – perfekt å fylle en enkel musikktime med!
Jeg har tatt over en 6. klasse i musikk i år og de ønsket seg veldig musikkbingo. Jeg har aldri arrangert musikkbingo før, men tenkte at nå er det kanskje på tide etter ganske mange år i yrket. Jeg ba først elevene om å komme med ønsker til låter, så dette oppsettet er basert på deres ønsker. Dersom du ønsker å lage ditt eget bingobrett, kan du følge oppskriften under:
Jeg ba ChatGPT om å lage et oppsett for musikkbingo med utgangpunkt i disse låtene:
Houdini Million Dollar Baby Wildflower Baby Treehouse Die With A Smile Symphony Flatline I Love You Watch Lovely Wonder Woman Her kommer Julius Samba de janeiro Watermelom sugar Despacito
Bingobrett: Del ut bingobrettene til deltakerne. Hvert brett har unike låttitler fordelt i en 4×4-rutematrise.
Spilleliste: Lag en spilleliste med alle låtene som er inkludert i spillet (tilgjengelig i tilfeldig rekkefølge). Bruk en musikkplattform som Spotify eller YouTube.
2. Spilleregler:
Spill av låtene én etter én i tilfeldig rekkefølge. Spill omtrent 30–60 sekunder av hver låt (avhengig av gruppens preferanser).
Deltakerne markerer låttitler på bingobrettet hvis de hører låten spilles.
3. Mål:
Første deltaker som:
Får en rad (horisontalt, vertikalt eller diagonalt).
Får fire hjørner.
Fyller hele brettet. … roper “BINGO!”
4. Bekreftelse:
Når noen roper “Bingo!”, sjekk at alle låtene de har markert faktisk er blitt spilt.
5. Premie:
Premie kan være noe enkelt som en liten gave, heder og ære, eller noe annet morsomt.
På denne tiden av året begynner elevene å ville spille, synge og øve på julesanger. Nå skal jeg starte med en periode med piano på 9. trinn, og da tenkte jeg å starte med å lære inn og bytte mellom akkordene G, D, Em og C. En del av de andre julesangene kan man spille med D-dur og A-dur i tillegg. 7’er-akkordene kan man bare spille som grunnakkordene, men om noen elever ønsker og klarer å spille f.eks. D7 i stedet for D, er det jo helt supert!
Jeg har tenkt å starte med Mistletoe av Justin Bieber, den spiller man med nettopp G – D – Em – C. Dessuten er tempoet ganske overkommelig med fire takter på hver akkord.
Å aktualisere musikkundervisningen tror jeg er viktig for å fenge flest mulig av elevene. Nå i Mai er det Eurovision, og ESC Norge har allerede laget stemmeskjemaer til semifinalene. De publiserer stemmeskjemaer og bingobrett til finalen når den er klar, 10. mai.
Jeg liker å se en eller begge semifinalene på skolen dersom det klaffer med timeplanen. Da kan vi stemme over hvilke favoritter de ulike klassene har blant innslagene. Det er også fint å vurdere de ulike delene av hvert nummer slik stemmeskjemaene er delt inn (vokal, show, styling og melodi). Det gir oss muligheter til å diskutere ulike virkemidler i en fremføring.
I år er det jo også mulighet for å implementere disse to kompetansemålene med bakgrunn i Israels bombing av Gaza og spørsmålet om boikott som har vært diskutert:
– utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
-utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.
Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.
Dolly Partons versjon av Jolene:
Beyoncés versjon av Jolene:
Forslag til oppgaver:
Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?
Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
Uansett hva man føler om Grammy-utdelingen i USA, sier det mye om nåtidens musikk- og mediekultur. De som vinner, kan ofte ses på som største artister globalt, men også som representanter for undersjangre. Det gir oss også en mulighet til å undersøke hvor popmusikken er i dag, hvilke strømninger som er gjeldende og hva vi er opptatt av.
Å jobbe med dagsaktuelle nyheter og stoff i musikktimene tror jeg er en fint for å gi elevene litt eierskap til musikken. I helgen var det også norsk Eurovision-finale, men jeg pleier å vente til den internasjonale finalen med å lage undervisningsopplegg. Det er likevel fint å diskutere Gåtes seier utfra kompetansemålet om folkemusikk og hvordan det bevares.
I denne posten legger jeg ut noen spørsmål som kan besvares skriftlig, eller diskuteres. Spørsmålene tar utgangspunkt i Grammy-utdelingen og er ment som kortsvarsoppgaver i musikkundervisning. Link til musikken ligger i hver oppgavetittel.
Akkurat som under MTV – awards, var det Taylor Swift som stakk av med den gjeveste prisen – årets album for “Midnights”. Det gjør at hun går forbi legender som Frank Sinatra, Paul Simon og Stevie Wonder i antall “årets album” – priser.
Diskuter: “Hva er det som gjør Taylor Swift så populær?”
Billie Eilish vant “årets låt” for “What was I made for”. Denne låta er skrevet til Barbie-filmen som ble svært populær. Eilish synger inderlig og emosjonelt i låta og selv om den ikke er særlig energisk, svinger den i intensitet.
Diskuter: “Hvilke instrumenter hører du i låta?”
Oppgave 3: Kvinner vant “de fire store”
I tillegg til prisene årets låt og årets album, vant Miley Cyrus “årets låtinnspilling” for “Flowers” og Victoria Monét vant “årets nykommer”. Fire av de største prisene gikk altså til kvinner.
Diskuter: “Hvordan mener du likestilling kan påvirke kvaliteten og variasjonen i popmusikken, og hvilke utfordringer tror du kvinner kan møte i bransjen?”
Denne oppgaven kan gjøres til tverrfaglig oppgave sammen med engelsk. Elevene kan få lete etter ny musikk i listen over Grammy-vinnere. Listen inneholder mange vinnere i ulike sjangre og kanskje kan elevene oppdage noe i en sjanger de aldri har hørt på tidligere?
Bla igjennom denne listen med vinnere fra årets Grammy-utdeling og se om du kan finne en ny artist å høre på. Søk på artistene du ser på listen over vinnere eller nominerte på f.eks. Youtube eller Spotify og lytt til dem med et åpent sinn. Kanskje finner du en ny favorittartist?
Jeg føler alltid litt på kaoset når et nytt skoleår starter, spesielt i år når jeg starter jobb på en ny skole. Man har mange tanker, ideer og alt henger litt i løse lufta fordi man kan ikke spå hvordan elevene er. Å tilpasse seg underveis er en stor del av jobben, derfor kan planene være perfekte på papiret, men likevel ender man opp med å måtte endre på alle planene.
Her kommer noen tips til hvordan jeg tenker på oppstart av et nytt skoleår:
1: Bli kjent med elevene – og la dem bli kjent med deg
Å bli kjent med elevene handler om å sette i gang med relasjonsbygging fra første time. Fortell gjerne om deg selv, hva du har gjort i ferien og hva du er opptatt av for tiden. Jeg pleier å ha en runde der jeg ber elevene fortelle om noe musikalsk de har gjort i ferien. Det kan være alt fra korpsleir til å irritere seg over storebrors dunkemusikk når de skal sove. Husk at elevene ofte har “hva har du gjort i ferien” – runde i andre timer, så det å gjøre det litt musikkspesifikt gir dem også litt variasjon.
2. Spør elevene om hva de gleder seg til med musikkundervisningen
Dette er et fint triks for å hente inspirasjon, avklare forventninger og gi elever muligheten til medbestemmelse. Her får jeg ofte ideer til opplegg og det er svært motiverende å høre elevene fortelle om hva de liker med faget.
3. Start med et opplegg som ikke koster deg for mye
Elevene har også mye nytt å tenke på når et nytt skoleår starter. Det er mange nye rutiner som også skal etableres. Prøv å lage et opplegg som ikke nødvendigvis tar fryktelig mye tid å organisere.
4. Start gjerne med noe praktisk
I forlengelse av forrige punkt, er ofte praktiske opplegg motiverende og enkle å starte opp med. Man trenger at bandrommet ser greit ut og utstyret er på plass. Inndeling av band kan ofte vente – det å gi elever friheten til å arbeide litt fritt kan ofte være bra. Jeg starter ofte med kor, gitarundervisning eller en litt ustrukturert band-undervisning.
5. Å rydde kan også være å lære
Er musikkrommet helt kaotisk? Kanskje du kan bruke det til å lære elever hvordan musikkutstyret skal behandles, kobles opp, repareres eller organiseres?
6. Etabler noen rutiner for rydding og hvordan musikkrommet skal se ut etter bruk
Dette liker jeg å snakke om i andre eller tredje time av skoleåret. Det kan fort bli litt mange beskjeder på likt dersom man tar det helt i starten, men når ting begynner å roe seg ned kan det være på tide å få inn litt gode rutiner.
7. Årsplanen – hvordan skal du bruke den?
Jeg lager ofte årsplaner med fire til fem store temaer for så å fylle inn litt småting her og der. Dette er svært forskjellig fra skole til skole – noen følger årsplanen helt til punkt og prikke, andre har knapt årsplaner. Jeg pleier å legge en periode med band, instrumentspill, kor, musikkhistorie/lytting og komponering i løpet av året.
8. Spør elevene om hva de har likt å gjøre i musikk tidligere (spesielt på barneskolen)
Dette ligner litt på punkt 2, men dette er utrolig nyttig spesielt når det gjelder nye 8. klassinger som kommer fra andre skoler. Fremfor at elevene forteller hva de gleder seg til, forteller de om hva de har gjort og da får man ofte flere svar. Mange elever reagerer ofte på hva som blir fortalt og da kan man også finne aktiviteter som elevene synes er gøy.
9. Sett deg inn i aktuell musikk og hva som rører seg
Dette synes jeg er utrolig viktig og det handler om å sette av 20-30 minutter for å oppdatere seg på musikkfronten. Sjekk ut Spotify topp 50, les musikksaker i nyhetene, snakk med elevene eller oppdater deg på andre måter. Jeg likte forresten Barbie-albumet veldig godt 😀
10. Vær snill med deg selv og elevene
Det koker for alle i oppstarten og man kan ikke rekke alt. Avslutt en time med en Kahoot, quiz eller ta elevene ut dersom du plutselig ikke får tid til å planlegge alt. Elevene trenger å treffe hverandre etter ferien også. Gi det litt tid, så kommer det seg 🙂
Håper disse punktene kan være til hjelp for å få en god oppstart!
I mangel på gode, fornuftige opplegg å kjøre før sommeren, har jeg laget en Kahoot om musikk i 2023 på norsk. De siste timene har elevene fått prøve å lære seg nye låter på egenhånd ved å bruke telefon/PC til å søke etter “sangtittel + chords” eller andre måter å lære seg akkordene på en låt.
Nå var det imidlertid behov for noe nytt, så da laget jeg en Kahoot som jeg gjerne deler med dere som klikker dere inn på bloggen her.
Ting skjer i livet mitt, jeg skal flytte til Kristiansand og jobbe som musikklærer på en skole der, men jeg håper å kunne fortsette å dele musikkrelaterte undervisningsopplegg på denne siden. Jeg har i tillegg planer om å lage en slags ressursside for gitarundervisning, og kommer sikkert til å reklamere for den på bloggen her når den er ferdig. Vi får se, uansett, god sommer til alle dere og lykke til med innspurten 🙂
I løpet av første uken i Desember 2022 eksploderte antall nyhetssaker og poster på sosiale medier om kunstig intelligens. Spesielt bruken av en chatfunksjon levert av OpenAI ble gjenstand for diskusjon. Jeg har lenge vært nysgjerrig på kunstig intelligens (AI) og hvilke muligheter det kan gi oss. Jeg har blant annet bedt en bildetjeneste generere et bilde av “et uopfunnet musikalsk instrument” – i digital kunststil:
Da jeg først så noen av teksteksemplene som var generert av OpenAIs chatbot, tenkte jeg at dette var slutten for skriftlige vurderinger slik vi kjenner dem. La oss se på et eksempel:
Jeg synes dette er helt utrolig. Samtidig skriver selskapet bak tjenesten selv at teksten kan inneholde både regelrette feil og repetative mønstre i setningsoppyggingen og da er vi på en måte tilbake til start igjen. Teksten som genereres ser helt komplett og fin ut, men jeg har selv sett at i noen eksempler inneholder den feil informasjon.
Hvordan kan man vite at informasjonen er sann? Google har for eksempel en tjeneste som heter Talk to Books hvor AIen baserer svarene sine på informasjon fra over 100,000 bøker. Da har man i hvertfall kontroll på kildene, og det bringer meg videre til hovedpoenget i denne posten – Hva kan disse tjenestene (foreløpig) brukes til?
Inntil videre liker jeg å være nysgjerrig, men ha en sunn skepsis når man bruker dem. Det er visstnok et juridisk minefelt å laste opp egne bilder til mange av tjenestene, og i noen tilfeller gir du også selskapene lov til å gjenbruke de private bildene dine som du laster opp.
Jeg tenker også å inkludere elevene i arbeidet med kunstig intelligens, det kan skape mange gode diskusjoner. Se på dette eksempelet:
Dersom du ikke har undervist korsang på en stund, kan du kanskje be AIen om å lage en koroppvarming med 10 minutters varighet. Man kan også be den om å transponere gitte akkorder til en ny, gitt toneart. Jeg bruker det også til brainstorming når jeg lager undervisningsopplegg. For de av dere som driver med koding, ville jeg sjekket ut dette.
Uansett hvordan disse tjenestene utvikler seg videre, er vi nødt til å forholde oss til dem. Det er veldig viktig at skolen er med på utviklingen i samfunnet slik at vi kan bli en relevant plass for elevene å søke kunnskap. Vi trenger ikke å bruke alle de nye tjenestene som har kunstig intelligens, men vi kan snakke om det og se det i lys av hva skolen faktisk skal være gode på: Finne og arbeide med informasjon og kunnskap med et bevisst forhold til kildene vi bruker. I tillegg til alt det andre, da, selvsagt.
Undervis Musikk 