#31 Vurdering av innleveringer

Et vanlig problem i skolehverdagen oppstår når elever ikke møter til prøve eller er for seine med innleveringer. Udir.no sier følgende:

“Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. (…) At forhold knyttet til orden og atferd ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykke nettopp kompetansen i faget.”

featured33@wdd2x.jpg

I sammenheng med det forrige innlegget om oppgaver knyttet til populærmusikkhistorie, tenkte jeg å skrive litt om hva vi lærere kan gjøre når elever ikke får levert inn arbeidet.

Her er hva vi ikke kan gjøre:

Trekke i karakter

Som linken overfor kommuniserer, kan ikke manglende deltakelse eller innleveringer trekkes inn i vurderingen i faget (selv om det sikkert er mange av oss som har hørt om lærere som har gjort det).

Droppe innleveringen for eleven

Dette er noe man eventuelt kan gjøre dersom eleven ikke kommer på skolen, men da blir konsekvensen manglende vurdering i faget. Her må vi som lærere heller forsøke å finne alternative måter elevene kan levere på. Kan de arbeide hjemmefra, f.eks. ved sykdom?
Det er i alles interesse at eleven får levert og at lærer får vurdering.

Her er hva vi kan gjøre:

Utsette fristen for den enkelte eleven

Det kan føles urettferdig at eleven får bedre tid til å løse oppgaven enn de andre elevene. Dersom eleven ikke har gyldig grunn (f.eks. legeattest) for å levere for seint, kan man sette ordensanmerkninger siden det ikke har med måloppnåelsen i faget å gjøre. Sett en anmerking, lag ny frist og se om det hjelper.

Tenk på alternative måter eleven kan vise kompetanse

Det går an å gjøre om den skriftlige oppgaven til en muntlig samtale hvor du kartlegger elevens kompetanse i målene som er dekket av oppgaven. Fordelen med dette er at dere blir ferdige med vurderingen under presentasjonen og eleven slipper å ha arbeidet hengende over seg. Det kan være fint å gjøre dette dersom eleven ikke har klart å levere arbeidet etter å ha fått ny frist.

Dette er bare noen få løsninger på hvordan man kan håndtere manglende innleveringer. Gjerne del med meg om dere har andre løsninger som fungerer godt for dere!’

Her er litt mer stoff fra Udir om individuell vurdering.

Lykke til!

 

 

 

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

Når vi har om pop og rockhistorie i musikk pleier jeg å kjøre to klokketimer med forelesning for dem. Da starter jeg med blues og jobber meg frem til nåtiden, og elevene liker dette veldig godt. Populærmusikkhistorie går inn under hovedområde lytting. Disse kompetansemålene kan man knytte opp mot populærmusikkhistorie:

  1. gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  2. diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
  3. gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
  4. uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
  5. gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

History-of-Rock-Chalkboard-16x10.jpg

Jeg og min kollega har laget noen oppgaver som er formet slik at elevene kan vise sin måloppnåelse i disse målene. Vi har lagt vekt på helhetsforståelse og at eleven kan bruke ørene, altså LYTTE til musikken og gjenkjenne stiltrekk. Dette er også noe som er tydelig i kompetansemålene.

Dette er oppgaven for 8. trinn:

  1. Hvordan, hvor og når oppstod sjangeren? (Få også med deg historiske/politiske hendelser i samfunnet som kan ha påvirket at sjangeren brøt ut, tekniske oppfinnelser, politiske bevegelser, musikkindustriens utvikling osv.).
  2. Hva kjennetegner sjangeren? (Hvordan høres musikken ut, hva ville artistene formidle, hvilke instrumenter brukes, hvilken form (vers, refreng osv. har låtene)?
  3. Finn en artist som har vært sentral innen sjangeren og fortell på hvilken måte.
  4. Spill av/vis video av en liten del av en låt (1-2 minutter) fra samme artist, som er typisk for sjangeren.

 

Elevene får fire timer på å jobbe med oppgavene, for så å holde en presentasjon på fem til syv minutter for resten av klassen. På den måten lærer også elevene av hverandre.

Hvor mange – og hvilke sjangre du ønsker at elevene skal presentere er opp til deg. Vi valgte 13 forskjellige sjangre som elevene fikk velge i rekkefølge. Rekkefølgen ble avgjort ved at 1. plass på en quiz fikk velge først, så fikk andre plass velge osv. De kunne ha maks to elever pr. sjanger. Nå er vi i gang  og første time gikk strålende.

Dette er forresten prezi-presentasjonen jeg bruker når jeg går gjennom pop og rockhistorie: https://prezi.com/gds5c0ry3hiq/rock-og-pophistorie/

Lykke til!

 

#29 Tips til utviklingssamtalene

Dette er en side ved læreryrket jeg ikke har vært så mye borti i tidligere innlegg. Å gå til utviklingssamtaler hvor man skal snakke om elevenes fremgang sammen med foreldre kan være utfordrende, men også veldig nyttig og gi elevene en ny boost i faget. Mitt håp er at denne posten kan gi deg inspirasjon, selvtillit og påfyll av kompetanse når vi går inn i vårsemesteret.

#1: Husk at DU er læreren
Noen foreldre vil være spørrende til elevenes karakterer. Setninger som “Jamen, han har jo spilt trompet i ni år” og “Hun øver piano tre timer hver dag” kan være vanskelige å svare på når man har gitt eleven karakter 3 for eksempel. For det første; du skal vurdere elevens aktivitet i timen. Samtidig er det ditt ansvar at eleven får mulighet til å vise måloppnåelsen sin. Har eleven spilt det instrumentet han/hun kan best? Har vi vært gjennom alle kompetansemålene i faget? Har en prøve vært for vanskelig?

Slike spørsmål kan være lurt å tenke gjennom før utviklingssamtalene finner sted. For å sikre at jeg har sett alt hva elevene kan, oppfordrer jeg elevene til å ta kontakt med meg mot slutten av året slik at de kan vise meg ting jeg ikke har sett i timene. Det kan være korpsmusikere som har måtte spille bass, eller operasangere som ikke har hatt lyst til å synge i timene f.eks. På denne måten kan de vise at de kan lese noter, beherske et instrument, improvisere osv.

Undervisningen er ikke tilpasset hver elev i alle timene, og en slik “siste innspurt” har fått utelukkende positive tilbakemeldinger for min del.

#2: Husk at du skal vurdere elevens kompetanse frem til dagen du setter karakter

“Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget.” (udir.no)

Dette betyr at om en elev fikk karakteren 3 i band før jul og karakteren 5 i bandundervisning før sommeren, skal ikke eleven få karakter 4. Dersom de samme kompetansemålene gjelder for begge periodene skal eleven få karakter 5. Karakter 3 fikk eleven for en tid tilbake og ha nå forbedret seg.

Dette er viktig å huske på og ofte fint for foreldre å høre, slik at både de og eleven kan se fremover dersom det har gått litt dårlig i faget i det siste.

“Et viktig prinsipp når det gjelder fastsetting av standpunktkarakter er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren settes. En standpunktkarakter skal derfor ikke være et matematisk gjennomsnitt av for eksempel prøveresultater fra opplæringen.” (http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/)

#3: Vær vennlig og hjelpsom
Dersom det kommer klager på deg eller skolen, vær ansvarlig. Selv om det ikke er din feil, representerer du likevel skolen. På Udir.no oppfordres det til å ha en støttende og ressursorientert tilnærming til foreldre (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Fagtekster/Prinsipper-for-gjennomforing-av-utviklingssamtalen/)

#4: Dere har det samme målet

Målet er å få eleven til å prestere best mulig. La dette være den røde tråden i utviklingssamtalen.

Lykke til med utviklingssamtaler

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

Jeg har hatt lyst til å bruke Oiid i musikkundervisning helt siden jeg var på presentasjonen om dette på MUSTEK 2016.

Hva er Oiid?
Oiid er en app som lar deg lytte til musikk samtidig som man har full kontroll over alle sporene som spilles. Man kan egentlig “late” som om man er i et lydstudio og fade opp og ned f.eks. gitarsporet, eller høre kun trommene.

Man har også andre valg, f.eks. kan man få opp akkordene som spilles samtidig som man lytter. Teksten kan man også få opp og da blir appen til en karaoke-app. Oiid gir altså en helt ny innsikt i musikken og mengden informasjon kan man bruke i musikkundervisning! (les mer her: oiid.com)

 

Låtskriving og Oiid:

Dette opplegget kan passe som en introduksjon til låtskriving eller som en generell time om hvordan musikk blir til og hva det består av.

Forberedelser:

  1. Last ned Oiid på et nettbrett. Dersom elevene har nettbrett, sørg for at appen er installert.
  2. Last ned “Separation blues” med Real Ones. Den er GRATIS.
  3. Sørg for at du klarer å få opp tekst, akkorder, panorere og fade sporene. Det handler bare om å beherske appen.

I timen:

  1. Start låta (Separation blues) fra begynnelsen og fade ned alle spor bortsett fra trommene. Dette er for å vise at for å skrive en låt kan det være lurt å starte med et tempo eller en puls. Gjerne få elevene til å være med å klappe tempo f.eks.
  2. Etterhvert kan du fade opp sporet “Guitar 2”, det er nemlig her man hører akkordene best. La elevene høre noen runder med gitarsporet. La elevene få litt tid til å lytte på når gitaren bytter akkord.
  3. Få opp akkordene sammen med gitar og trommer slik at elevene kan se når det byttes. Etter å ha sett akkordene bytte en stund sammen med gitaren, kan du fade opp vokalsporet.

Nå har vi tre viktige ting i forhold til låtskriving: Melodi, akkorder og rytme.

Forslag til noen åpne spørsmål som elevene kan tenke over. Prøv å skape en diskusjon:

  • Har vi nå en komplett låt?
  • Var det mange akkorder der som dere ikke hadde hørt før?
  • Det er 8 spor til, hva tror dere de gjør med musikken når man fader dem opp?

4. Fade inn bassporet og forklar bassens rolle her i låta. Bassen er mer melodisk enn i mange andre poplåter, kan det være en inspirasjon for elevene?
5. Fade inn ett og ett spor og forsøk å sette ord på hva som skjer med musikken når sporene tilføres.

Ved å leke rundt i appen kan du få elevene til å oppdage mange nye ting f.eks:

  • Instrumentene hver for seg høres veldig likt ut når elevene spiller selv og at det er samspillet mellom instrumentene som lager låta.
  • Noen instrumenter har en veldig liten rolle, f.eks. saxen
  • Så lenge man har vokal og et akkordinstrument høres låta veldig lik ut

Bruk dette undervisningsopplegget som en start og forme det slik du vil, da blir det best.

Lykke til!

#27 Et eksempel på en prøve i musikkhistorie

Jeg hadde lyst til å prøve ut et nytt format å kjøre prøver i, og etter å ha sjekket ut ulike løsninger, fant jeg ut at jeg ville prøve å lage en prøve i vestlig musikkhistorie i Google Forms (skjemaer).

Temaet for denne prøven er vestlig musikkhistorie fra år 500 til Barokken, som sluttet rundt 1750. Dersom du er interessert, er det dette stoffet vi har gjennomgått i timen.

Det var mange fordeler med å lage prøven i google forms:

  • Alle svarene ble lagret digitalt, så jeg hadde alltid tilgang til besvarelsene
  • Man kan eksportere alle resultater til en tabell i excel
  • Elevene satte pris på å kunne gjennomføre prøven på PC
  • Man kan implementere bilder og video i prøvene
  • Det finnes veldig mange spørsmålsformer man kan benytte seg av; multiple-choice, frie tekstbesvarelser, avkrysning, tidslinje etc.
  • Rettingen av prøvene gikk veldig mye fortere

Noen utfordringer var det også:

  • Elevene må ha internett-tilgang under hele prøven. De som datt ut måtte starte på nytt
  • Elevene kan jukse, så man må forsøke å hele tiden ha oversikt over PCene. (vi oppdaget svært lite juks på prøven)

Alt i alt synes jeg dette var en super måte å gjennomføre prøver på. Når jeg skal gi tilbakemelding til elevene, limer jeg bare inn deres besvarelse i den synkroniserte OneNote-boka.

Selve prøven har to deler; første del inneholder oppgaver som elevene har pugget til, og andre del består av lytteeksempler. En annen grunn til at jeg også deler denne prøven er slik at dere kan se hvordan vi tester elevene og kanskje får dere noen ideer til hvordan man kan gjennomføre prøver i deres timer også. Lykke til!

https://docs.google.com/forms/d/1Yd8B6OuzDifkrYlU7pVLXUgScRO9AFBdho8FZJ_m-ek/edit?usp=drive_web

#25 Smarte doodles fra Google og et opplegg rundt Beethoven

Vi holder på med musikkhistorie for tiden og akkurat i dag var det 245 års jubileum for når Beethoven ble født. Google er flinke til å feire slike hendelser og har laget en “mini komposisjonsoppgave”. Den kjørte jeg som en fin oppvarmingsoppgave før vi så denne tegnefilmen om Beethovens liv.

Link til doodle om Beethoven:

https://www.google.com/doodles/celebrating-ludwig-van-beethovens-245th-year

filmen om Beethovens liv (25 min.):

 

Google beskriver selv doodlene som: “Doodles are the fun, surprising, and sometimes spontaneous changes that are made to the Google logo to celebrate holidays, anniversaries, and the lives of famous artists, pioneers, and scientists.”

Her er forresten linken til min Prezi om vestlig musikkhistorie:

https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#24 Rask karaoke

I dag opplevde jeg noe som er vanlig i skolehverdagen – timen ble ikke slik jeg hadde tenkt. To av bandrommene ble strippet for utstyr som skulle brukes til skoleballet. Da må man tenke fort, og det ble en kjempetime for elevene.

karaoke.jpg

Først startet jeg med en kahoot som jeg hadde på lager “in case of emergency”. Etterpå ville elevene synge noen sanger. De kom bare med forslag på låter jeg ikke kunne (har ikke vært så flink til å henge med på de nyeste låtene i det siste), så jeg søker opp [tittel på låt] + karaoke på YouTube. Gjerne forbered disse sangene før timen slik at du vet at de er gode, men selv på sparket fant jeg mange bra låter vi kunne synge til.

Dette er en kjempeenkel måte å få elevene til å synge på. Det er mange flinke hobbyprodusenter som lager gode karaoketracks vi kan benytte oss av gratis. Ikke vær redd for å prøve ut litt – elevene synger kjempbra, spesielt når de får synge låter de kan godt!

Å synge karaoke dekker også flere kompetansemål, så det er absolutt lystbetont og viktig læring.

Eksempler:

#23 Hvordan starte opp bandundervisning? (oppdatert 24.11.15)

Bandundervisning kan være svært vanskelig, spesielt hvis man mangler instrumenter og utstyr. Ofte er vi én lærer på en full klasse, noe som krever at elevene kan arbeide selvstendig.

band2

Dersom man mangler instrumenter, kan man forsøke å lage et akustisk band, hvor man bruker ulike gjenstander som trommer, spiller akustiske gitarer osv.

Jeg pleier å starte med å gi elevene et ark hvor de velger instrument og hvem de vil være sammen med (maks 5 stk.).
Før neste time har jeg fordelt band slik at så mange som mulig får være sammen med de de ønsket, samtidig som det må passe med instrumentsammensetningen.

Noe av det viktigste er at elevene klarer å arbeide selvstendig. Jeg kan ikke være fire steder samtidig, og da er jeg avhengig av at de andre tre bandene arbeider bra når jeg er inne og hjelper ett og ett band.

I første bandtime går jeg gjennom hvordan vi samarbeider i band – deretter fordeler jeg elevene på bandrom. Da har bandene fått disse oppdragene:

  • Finne hvilken låt de vil spille (Jeg har et notebibliotek med ca. 100 låter som ligger på dropbox på iPadene)
  • Avtale og evenetuelt bytte hvem som spiller hvilke instrumenter (dette kommer selvfølgelig an på om elevene klarer dette selv, noe du må vurdere som lærer. Om det ikke går, gjør du en vurdering og setter elevene på de ulike instrumentene)
  • Begynne å øve på låten. Sjekk først at du kan det selv, deretter spill sammen med de andre.

Sørg for å gi med nok av undervisningsmateriell som elevene kan se på når de jobber selvstendig på band.

Det kan f.eks. være noe som dette:

12-most-common-chords

bass

Gitarakkorder 8 trinn

Gode tips til bandspill:

  • Om ikke du kan det du skal spille, øv et annet sted (for eksempel på ganga)
  • Jeg oppfordrer alle i bandet til å “nikke med hodet” for å vise hvilket tempo de holder.
  • Start med at trommer og bass får samkjørt rytmen og piano/gitar/sang får samkjørt akkordene sammen.

#22 La elevene få gjøre det de er gode på

IMG_20151012_113614

..som i dette tilfellet hvor en elev spiller cello og tar denne med seg hver mandag, når han har musikkundervisning. I dette tilfellet spiller elevene “Bare min” av Morgan Sulele. Fordelene med dette er mange:

  • Det skaper en større forståelse for instrumenter som stort sett brukes i orkestre.
  • Cellisten får øve seg med andre besetninger enn han er vant til
  • De andre elevene interesserer seg veldig for celloen
  • Cellisten får mestringsfølelse samtidig som han får vist de andre i klassen hva han kan.
  • Man får en annen lyd i bandet enn en standardbesetning vil kunne gi

(Minn meg på å rydde kablene på gulvet forresten. Noen som kjenner seg igjen?)

Ha en strålende uke!

mvh. Stian

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

LiveAidlogo

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

  1. Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
  2. Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
  3. A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
    Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
    Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
    “Derfor synger vi etter katastrofer”
    “Musikk etter 22. Juli”
    “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian