#24 Rask karaoke

I dag opplevde jeg noe som er vanlig i skolehverdagen – timen ble ikke slik jeg hadde tenkt. To av bandrommene ble strippet for utstyr som skulle brukes til skoleballet. Da må man tenke fort, og det ble en kjempetime for elevene.

karaoke.jpg

Først startet jeg med en kahoot som jeg hadde på lager “in case of emergency”. Etterpå ville elevene synge noen sanger. De kom bare med forslag på låter jeg ikke kunne (har ikke vært så flink til å henge med på de nyeste låtene i det siste), så jeg søker opp [tittel på låt] + karaoke på YouTube. Gjerne forbered disse sangene før timen slik at du vet at de er gode, men selv på sparket fant jeg mange bra låter vi kunne synge til.

Dette er en kjempeenkel måte å få elevene til å synge på. Det er mange flinke hobbyprodusenter som lager gode karaoketracks vi kan benytte oss av gratis. Ikke vær redd for å prøve ut litt – elevene synger kjempbra, spesielt når de får synge låter de kan godt!

Å synge karaoke dekker også flere kompetansemål, så det er absolutt lystbetont og viktig læring.

Eksempler:

#23 Hvordan starte opp bandundervisning? (oppdatert 24.11.15)

Bandundervisning kan være svært vanskelig, spesielt hvis man mangler instrumenter og utstyr. Ofte er vi én lærer på en full klasse, noe som krever at elevene kan arbeide selvstendig.

band2

Dersom man mangler instrumenter, kan man forsøke å lage et akustisk band, hvor man bruker ulike gjenstander som trommer, spiller akustiske gitarer osv.

Jeg pleier å starte med å gi elevene et ark hvor de velger instrument og hvem de vil være sammen med (maks 5 stk.).
Før neste time har jeg fordelt band slik at så mange som mulig får være sammen med de de ønsket, samtidig som det må passe med instrumentsammensetningen.

Noe av det viktigste er at elevene klarer å arbeide selvstendig. Jeg kan ikke være fire steder samtidig, og da er jeg avhengig av at de andre tre bandene arbeider bra når jeg er inne og hjelper ett og ett band.

I første bandtime går jeg gjennom hvordan vi samarbeider i band – deretter fordeler jeg elevene på bandrom. Da har bandene fått disse oppdragene:

  • Finne hvilken låt de vil spille (Jeg har et notebibliotek med ca. 100 låter som ligger på dropbox på iPadene)
  • Avtale og evenetuelt bytte hvem som spiller hvilke instrumenter (dette kommer selvfølgelig an på om elevene klarer dette selv, noe du må vurdere som lærer. Om det ikke går, gjør du en vurdering og setter elevene på de ulike instrumentene)
  • Begynne å øve på låten. Sjekk først at du kan det selv, deretter spill sammen med de andre.

Sørg for å gi med nok av undervisningsmateriell som elevene kan se på når de jobber selvstendig på band.

Det kan f.eks. være noe som dette:

12-most-common-chords

bass

Gitarakkorder 8 trinn

Gode tips til bandspill:

  • Om ikke du kan det du skal spille, øv et annet sted (for eksempel på ganga)
  • Jeg oppfordrer alle i bandet til å “nikke med hodet” for å vise hvilket tempo de holder.
  • Start med at trommer og bass får samkjørt rytmen og piano/gitar/sang får samkjørt akkordene sammen.

#21 Hvordan lære elevene det grunnleggende notesystemet?

Notesystemet kan for mange virke skummelt og vanskelig å lære seg. Så lenge man har tunga rett i munnen er det igrunn veldig enkelt. Jeg er akkurat ferdig med å lære elevene om notesystemet nå og dette opplegget har fungert kjempebra. Det er fint om elevene kjenner til konseptet om puls i musikken, f.eks. at de klarer å klappe i takt. Jeg ville beregnet ca. 3-4 undervisningstimer på dette opplegget og jeg kommer til å skrive det som to deler: toner og takt

Husk at det er viktig at vi som lærere kan dette godt før vi underviser elevene i det. Er du usikker på noe av dette, anbefaler jeg deg å lese litt på disse linkene:

http://www.musikkteori.net/series/forsta-musikknotasjon/

http://ans.hsh.no/lu/Musikk/musikkteori/melodi1/notesystem.htm

Første del: Toner

PIANOET:

Det er viktig at elevene forstår sammenhengen mellom notelinjene og pianoet. Start derfor først med å spille C-dur skalaen for elevene og hjelp dem å lære denne. Det gjøres best med pugging og bilder av pianoet som elevene kan tegne på egne ark.

Fasit: Piano med noter

Dokument for elevene til å prøve selv: Øvingsark (Word)

Få alle elevene til å lære seg C-durskalaen utenat. Dersom denne sitter, lærer de notene mye lettere.

NOTELINJENE:

Etter å ha lært C-durskalaen på pianoet, kan de nå bruke den samme rekkefølgen på notelinjene. Start med å lære elevene å tegne G-nøkkelen og forklar at om man tegner en note på den nest-nederste linjen, er dette ALLTID en G.

Etter at elevene har tegnet G-nøkkel på øvingsarket de fikk utdelt når de skrev pianoet, skal de lære å tegne inn notene.

Start med å tegne en G-note MIDT på G-linjen, slik at det blir plass til ca. 5 noter på hver side av den. Be alle elevene skrive “G” under den.

Skriv opp C-durskalaen på tavla og si at notelinjene følger samme rekkefølge som pianoet. Mye av forvirringen skjer nettopp fordi elevene ikke forstår at notene skal skrives på linje-mellom linjer-på linje-mellom linjer osv. Bruk tid på å forklare dette for elevene, det er kjempeviktig. Da kommer de til å forstå prinsippet om hjelpelinjer også (på C for eksempel).

Ta en note av ganga og tell nedover til enstrøken C fra G. Etter at dere har skrevet på C, går dere opp og skriver en og en note fra G til tostrøken C.

Få elevene til å skrive inn notene på notelinjene slik at det ser slik ut:

C-dur

FORTEGN:

Denne timen nærmer seg slutten og da kan du nevne de to fortegnene # (eller hashtag som elevene kommer til å si) og b.
Si at disse gjør at man sier “iss” og “ess” som endelse på de notene disse kryssene står foran. Det er også veldig viktig å si at i C-dur vil alle noter med kryss og b foran seg spilles på de sorte tangentene.

# hever tonen et halvt trinn. G blir til Giss (G#), D > Diss (D#), C > Ciss (C#), A > Aiss (A#) og F > Fiss (F#)

b senker tonen et halvt trinn. G blir til Gess (Gb), D > Dess (Db), H/B > Hess/Bess/Bb (Bb), A >Ass (Ab), E > Ess (Eb)

Viktig å påpeke at disse tonene har to navn. G# og Ab for eksempel er samme tone. Elevene kan godt skrive dette inn på pianoet og notelinjene om de rekker det. Om ikke man rekker det, fortsetter man bare der man slapp forrige time.

Andre del: Takt

Denne timen starter vi med å friske opp kunnskapen fra sist. Nevn noe om pianoet, C-durskalaen og notelinjene.
Nå skal forhåpentligvis elevene kjenne til pianoet, notelinjene og fortegn. I denne timen fokuserer vi på rytme.

ØVELSE I NOTEGJENKJENNING

Klikk deg inn på denne linken: http://www.musictheory.net/exercises/note

Sørg for at alle elevene forstår hvordan de kan telle seg frem til de ulike tonene og at fortegnene blir forklart på en god måte.

TAKTSTREKER

Når man skal forklare rytme, er det lurt å starte med taktstrekene. Forklar at hver taktstrek fungerer på samme måte som et mellomrom mellom ord i en bok. Dersom man leser en hel bok uten mellomrom, blir det forvirrende og uoversiktlig. En taktstrek skiller mellom hver gang vi teller til fire f.eks. i en 4/4 takt. Tegn opp slik på tavla:

taktstreker

NOTEVERDIER

Målet mitt er at elevene kan gjenkjenne og synge helnoter, halvnoter, firedelsnoter og åttendedelsnoter.

Start med å tegne opp en firedelsnote. Skriv 1/4 under og spør elevene hvor mange SLAG en firedelsnote varer i en 4/4 TAKT. Det er viktig at elevene vet forskjellen på en takt og et slag. Forklar at 1/4 varer 1/4 av en takt, altså et slag. Tegn så opp fire firedelsnoter i en takt (en note under hvert slag).

Tegn så opp en halvnote og skriv 2/4 under. Hvor mange slag varer så denne? Nå er det ofte mange som skjønner tegninga og tegn opp to halvnoter i neste takt. Skriv den første under 1-tallet og den andre under 3-tallet, siden de varer to slag hver. Få elevene til å synge de to taktene etter hverandre.

Tegn så opp en helnote og skriv 4/4 under denne. Den varer da i en hel takt. Be elevene synge denne tonen.

Tegn opp en åttendedelsnote og skriv 1/8 under. Forklar at disse ofte skrives opp sammen og skriv opp to åttendedelsnoter. Tegn så åtte av dem inn i en takt og be elevene synge dem.

ØVELSER.

Resten av timen kan brukes til å terpe på noteverdiene. Her er tre forslag til øvelser:

  1. Syng til dette kompendiet:

Rhythms 2.mus

2. Lag øvelser for klassen med ulike sammensetninger som elevene synger til.

3. Lag en rytme på tavla som elevene skal forsøke å spille inn i Garageband på iPad.

Nå skal elevene ha lært seg det grunnleggende om notesystemet og mange mål fra læreplanen er allerede dekket. Jeg pleier ofte å kjøre en teoriprøve med dette temaet etter å ha jobbet med det en stund. Elevene må også bruke regning i arbeid med rytme (brøk) og det er veldig fint nå som alle fag skal inkludere de grunnleggende ferdighetene. Gjerne start opp flere timer med noen minutters repetisjon av noter og rytmer. Håper dette opplegget har vært nyttig. Lykke til.

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

LiveAidlogo

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

  1. Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
  2. Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
  3. A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
    Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
    Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
    “Derfor synger vi etter katastrofer”
    “Musikk etter 22. Juli”
    “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

Dette kompetansemålet står under hovedområdet “Lytte” i læreplanen i musikk. Hvordan kan dette kompetansemålet gjøres interessant og lærerikt?

For å kunne gjenkjenne og beskrive stiltrekk må man kunne stiltrekkene. Det starter med at deg som lærer kan stiltrekkene. Om ikke du kan stiltrekkene fra før av, kan du lese bøker, google, se filmer osv. Det viktigste er at DU KAN DET FØRST.

Ikke bare øker det læringsutbyttet for elevene, det øker også din faglige trygghet. Faglig trygghet gir deg selvtillit, respekt, økt kunnskap i tillegg til at du slipper å grue deg til undervisningstimene. Dette er så viktig. Om ikke du behersker det du skal undervise i, bør du utsette stoffet en uke, slik at du kan forberede deg. Alltid start med å skaffe deg kunnskap om det du skal undervise i, da får elevene læringsutbytte uansett.

last ned

De fleste ungdommer liker å høre på musikk. Da kan det være lurt å starte med en sjanger mange har hørt om og lytter til. Det kan være f.eks. Country (jeg er klar over at dette ikke er den mest populære sjangeren for tida, men de fleste kjenner til country og hva det representerer). La oss se for oss en time hvor elevene skal lære – og gjenkjenne musikalske stiltrekk fra “…Rytmisk musikk” (country):

  1. Spør rundt i klassen hva som kjennetegner sjangeren. Det kan være lurt å hente frem forforståelser.
  2. Forklar og nevn 4-6 stiltrekk, alt etter hvor du legger lista. I country ville jeg f.eks. valgt:
    – Bruk av tradisjonelle strengeinstrumenter som fele, banjo, dobro, steel – gitar, gitarer, mandolin, kontrabass etc.
    – Ofte enkel form og harmoni
    – Røtter i folkemusikk, men kan også være inspirert av andre sjangre
    – Ofte en tydelig hovedvokalist med støtte i korister.
    – Tekstene kan ofte bære preg av metaforer.Det må være klart for elevene hvordan disse ulike stiltrekkene høres ut, derfor kan det være lurt med lytteeksempler til hvert punkt.
  3. Lytt til ulike countrylåter og be elevene skrive ned når de hører noe. Dersom du lytter til f.eks. Spotify eller Youtube, kan du vise låta på storskjerm slik at elevene kan notere ned tidspunktet de hørte akkurat DET stiltrekket. Om du er skikkelig nerd (som meg, i ordets positive forstand), kan du til og med skrive inn data på hvor mange som hørte stiltrekkene til de ulike tidene og lage diagrammer av det. Da implimenterer du også regning i musikktimen.
  4. Spill av noen låter som er inspirert av countrymusikk, men som blir plassert i en annen sjanger, f.eks “Hey brother” av Avicii: https://www.youtube.com/watch?v=6Cp6mKbRTQY (Dan Tyminski synger her. Han er en kjent bluegrassmusiker bl.a. fra union station, og er stemmen i låta “man of constant sorrow). Hvilke elementer har denne låta lånt fra countrymusikk?

I TILLEGG kan du lage en spilleliste med 3-5 countrylåter som elevene skal jobbe med før denne timen. Da kan du gi dem i oppgave “å finne ut hva som gjør disse låtene til countrylåter. Beskriv med egne ord hvorfor du tror disse sangene beskrives som countrylåter”. Da får man kanskje mange gode svar og når elevene formulerer på sin måte, skaper de også en bredere forståelse for hverandre når vi tar det opp i klassen.

Håper dette undervisningsopplegget var nyttig. Det går selvfølgelig an å velge hva slags sjanger man vil, men uansett er det en form som burde fungere i de fleste musikktimer.

Det går an å gjøre det samme på klassisk musikkhistorie. Da vil jeg anbefale denne prezi-presentasjonen som jeg og min kollega pleier å bruke: Vestlig musikkhistorie (denne endres stadig)

jeg har også laget en presentasjon om pop/rock-historie som jeg aldri blir “ferdig” med: Pop/Rock historie

Når man skal vurdere elever i dette kompetansemålet er det viktig å finne en god måte å gjøre dette på. Man kan bruke muntlig deltakelse i timen, prøver, presentasjoner, prosjektarbeid, oppgaver osv. Les gjerne DETTE innlegget mitt om vurdering i musikk.

Stian

#16 En kahoot før sommerferien?

Når sommeren nærmer seg, og undervisningen går inn i en sluttfase, kan det være ekstra utfordrende å lage gode, lærerike undervisningsopplegg for elever i tidlig feriemodus. Jeg har laget en kahoot som har vært en suksess i de klassene jeg har kjørt den. Fokusområdet er stort sett musikk fra 1980 og frem til nå. Den er under stadig utbedring, så gjerne ta en tur innom den igjen til høsten, om den kan fungere for nye klasser!

Kahoot: https://play.kahoot.it/#/k/67684766-9cd6-49e1-8450-1233644a40db

God sommer!

#15 Hva er egentlig lyd? Et undervisningsopplegg.

Hva er musikk

Jeg holder på å forberede undervisningsopplegget for skolestart 2015, og da tenkte jeg at de nye 8. klassingene skulle få lære litt om hva lyd faktisk består av. Dette opplegget egner seg best på ungdomsskolen og om du ikke kan noe særlig om det fra før av, lærer man mye av det med litt googling. Jeg kommer til å oppdatere Prezien etterhvert. Om ikke du ønsker å bruke selve presentasjonen, finner du kanskje noen filmer, bilder eller forklaringer som kan brukes. Håper dette kan være til hjelp.

Opplegget er beregnet til en skoletime på 45 min.

PRESENTASJONEN FINNER DU HER

#14 Aktualiser musikkundervisningen

I fag som f.eks. samfunnsfag blir ofte aktuelle temaer tatt opp og diskutert. Det samme kan man gjøre i musikktimene for å skape enda mer entusiasme i faget. Det å diskutere aktuelle temaer vil også kunne gi kunnskap om musikkbransjen. Ett eksempel er saken hvor Pharrell og Robin Thicke ble funnet skyldig i å plagiere “Got to give it ut” av Marvin Gaye, med låta “Blurred lines” (2013).

Dersom man tar opp et slikt tema, kan man snakke om opphavsrett, plagiat, hva i musikken som gjorde at de ble dømt for plagiat, musikk fra 1970 osv.

Dette var en sak som var fremme i media og som elevene var interesserte i, og da er de også aktive i diskusjonen rundt dette.

last ned

Andre aktuelle temaer som kan være fint å ta opp i timen:

– Grammyutdelingen – som regel i februar

– Spellemann-prisen – januar

– Når musikere og artister dør kan det være fint å nevne noe om musikken og livet deres.

– Lansering av nye måter å lytte til musikk på (f.eks. Tidal/Spotify/Wimp)

– MTV video music awards – November

– Forskning som dreier seg om musikk – sjekk nrk.no og forskning.no f.eks.

– Brit awards – februar.

Dersom man kan knytte musikkhistorie og annen musikkunnskap opp mot aktuelle hendelser vil det gi elevene større forståelse og innsikt. Engasjerte lærere engasjerer elever og kanskje noen elever synes det er lettere å bli engasjert av hendelser som skjer i nåtid fremfor å høre om hva som har skjedd tidligere i historien. Det er uansett verdt et forsøk.

Lykke til!

#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

1. Ha gjennomført en time hvor du har forklart prinsippet bak akkorder og hvordan de er bygget opp. F.eks. slik: https://undervismusikk.wordpress.com/2015/03/26/11-undervisningsopplegg-introduksjon-til-akkorder/

2. La hver elev velge seg et akkordinstrument, f.eks. piano eller gitar. Forklar at de skal lære seg fire akkorder som man kan spille flere hundre poplåter med. Disse akkordene er: G – D – Em – C

3. Send ut elever med akkordoversikter som denne og denne.

4. Be dem øve på å ta disse akkordene og lære dem utenat, gjerne to og to, før de skal samles igjen 15 min. før slutt.

5. Gå rundt og hjelp elever som trenger hjelp.Dersom du har noen snille elever som kan ting fra før av kan de godt være med å hjelpe noen andre elever. Dette blir de flinke av!

6. Når man samler elevene igjen på slutten kan man starte med låter som:

I’m yours – Jason Mraz (G-D-Em-C)

Viva la vida – Coldplay (C-D-G-Em)

With or without you – U2 (G-D-Em-C)

Baby – Justin Bieber (G-Em-C-D)

Wake me up – Avicii (Em-C-G-D)

Let it go (ref.) – Idina Menzel (G-D-Em-C)

Smørbrødlister som dette er ikke lette å følge, kanskje bruker man tre-fire timer på å lære elevene disse akkordene. Likevel er jeg glad i å legge lista høyt, det har vist seg å være svært lønnsomt når det kommer til å lære akkorder. Elevene kan lære veldig fort dersom de får god tid alene med instrumentet, og mestringen lyser ut av øynene på dem når de forstår at akkordene de spiller etter hverandre faktisk skaper favorittlåten deres. Lykke til!

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/