Undervisningsopplegg – Page 5

#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

1. Ha gjennomført en time hvor du har forklart prinsippet bak akkorder og hvordan de er bygget opp. F.eks. slik: https://undervismusikk.wordpress.com/2015/03/26/11-undervisningsopplegg-introduksjon-til-akkorder/

2. La hver elev velge seg et akkordinstrument, f.eks. piano eller gitar. Forklar at de skal lære seg fire akkorder som man kan spille flere hundre poplåter med. Disse akkordene er: G – D – Em – C

3. Send ut elever med akkordoversikter som denne og denne.

4. Be dem øve på å ta disse akkordene og lære dem utenat, gjerne to og to, før de skal samles igjen 15 min. før slutt.

5. Gå rundt og hjelp elever som trenger hjelp.Dersom du har noen snille elever som kan ting fra før av kan de godt være med å hjelpe noen andre elever. Dette blir de flinke av!

6. Når man samler elevene igjen på slutten kan man starte med låter som:

I’m yours – Jason Mraz (G-D-Em-C)

Viva la vida – Coldplay (C-D-G-Em)

With or without you – U2 (G-D-Em-C)

Baby – Justin Bieber (G-Em-C-D)

Wake me up – Avicii (Em-C-G-D)

Let it go (ref.) – Idina Menzel (G-D-Em-C)

Smørbrødlister som dette er ikke lette å følge, kanskje bruker man tre-fire timer på å lære elevene disse akkordene. Likevel er jeg glad i å legge lista høyt, det har vist seg å være svært lønnsomt når det kommer til å lære akkorder. Elevene kan lære veldig fort dersom de får god tid alene med instrumentet, og mestringen lyser ut av øynene på dem når de forstår at akkordene de spiller etter hverandre faktisk skaper favorittlåten deres. Lykke til!

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/

#8 Elevoppgaver og lytting

Jeg liker godt å gi elevene skriveoppgaver i musikk. Da fokuserer jeg spesielt på at oppgavene har “lytting” som utgangspunkt. Dette innebærer at for at elevene skal kunne svare på spørsmålene må de både lytte til musikk, samt vite hva de skal lytte etter. Dette er vanskelig for mange, men dersom man begynner rolig, for eksempel med å lytte etter puls og instrumenter, kan det være et springbrett inn mot å bli bedre lyttere.

En oppgave jeg nettopp gav elevene på 8. trinn var at de skal skrive om musikkstilen til en valgfri artist. Når jeg spesifiserer oppgaven understreker jeg at de spesielt skal fokusere på sjangertrekk som de kan høre i musikken. Da er det ofte lurt å be elevene ta utgangspunkt i to låter – en tidlig i karrieren, og en nyere. Hører de om artisten har endret stil? hvilke sjangere er artisten nå inspirert av? Dette innebærer selvsagt at elevene har lært populærmusikkhistorie og kan litt om ulike sjangre.

Elevene på 10. trinn har fått oppgaver om vestlig, klassisk musikkhistorie og da spør jeg f.eks. mer om kjennetegn fra de ulike kunstepokene. Her er det viktig at elevene har fått grundig opplæring i hva som kjennetegner de ulike stilepokene og at spørsmålene er tydelige. Dette kan fort bli for vanskelig på en ungdomsskole – men om elevene vet hvordan ulike epoker utviklet seg og hvordan musikken endret seg, gir dette veldig mange gode svar på oppgavene. Et eksempel kan være hvordan madrigalen fra renessansen utviklet seg til å bli opera i barokken. Elevene hører forskjell på en madrigal og en lidenskapelig og intens opera, dermed kan de oppleve enorm mestring når de innser at de klarer å høre forskjell på musikken fra renessansen og barokken. Da velger jeg selvfølgelig en opera som tydelig bærer preg av kjennetegnene jeg har gjennomgått med elevene.

Her er en link til en prezi-presentasjon jeg og min kollega har laget om klassisk musikkhistorie: https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

I læreplanen i musikk fra kunnskapsløftet står det under “lytting” at elevene bl.a. skal kunne:

“Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert
musikk og rytmisk musikk.”

“Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og
ensembler innenfor ulike sjangere.”

En god måte å lære elevene forskjellen på ulike sjangre, er å la dem lytte til mange ulike sjangre. Dette er en del av musikkfaget som egner seg ypperlig til å sitte i timen og lytte til musikk. Forklar elevene at det finnes ulike undergrupper av sjangrene, at mange sjangre er inspirert av hverandre osv.

Jeg har brukt denne nettsiden her: http://www.furia.com/misc/genremaps/engenremap.html

Den inneholder eksempler på flere hundre sjangre. Når man trykker på en av sjangrene, spilles et lytteeksempel. Jeg liker å koble PCen til projektor/lydanlegg og la elevene få velge hvilke lytteeksempler de vil høre etter tur.

Det kan være morsomt og lærerikt å få elevene til å “tippe” hvordan musikken vil høres ut før man spiller det. Dersom man finner sjangeren “Australian Country” f.eks. ville jeg regne med at den låt omtrent som tradisjonell country, men med en annen aksent i vokalen. “Disco House” vil låte annerledes enn vanlig disco og vanlig house, men hva vil en blanding av de to sjangrene gi musikken? Det er mange interessante spørsmål som kan dukke opp når man bruker denne siden.

Ett siste tips: trykk ctrl+F for å søke etter musikksjanger!

Stian

#2 Kahoot!

Dette er i vinden for tida, og kort fortalt er det et online quiz-spill hvor man deltar via PC, nettbrett eller mobiltelefoner for å avgi svar. Quizene kan man enten lage selv, eller velge blant tusenvis av quizer som ligger online. De fem spillerene med høyest poengsum vises etter hvert spørsmål, så om man ligger sist, er det ingen andre som vet det bortsett fra deg selv.

Jeg laget en quiz på en halvtime, og det er veldig intuitivt. Norsklærerne på skolen min lager quiz om bøyning av nynorske verb og stemninga er i taket hver gang man svarer riktig. Konkurranse kan være en flott motivasjon.

Gå inn på getkahoot.com for å lage gratis bruker og sett i gang med å lage quiz. Elevene går inn på kahoot.com, skriver inn game – PIN og så er man i gang! Jeg har nå kjørt quiz om musikkhistorie, noteverdier og populærmusikk fra 2014!

Lykke til!