Undervisningsopplegg – Page 4

#33 Tre enkle opplegg i timene før sommeren

Denne perioden av året er svært hektisk for min del. Karakterer skal settes, året skal evalueres, neste år skal planlegges, konserter og musikalske innslag skal forberedes samtidig som man skal ha undervisning. Etter at karakterene er satt, er det ofte et par timer mot slutten av året hvor elevene nesten “forventer” at det skal være litt unntakstilstand i form av kosetimer.

Her er tre opplegg som lurer elevene til å tro at de koser seg, når de egentlig gjør noe fornuftig 😉

girl-guitar-music-outside-Favim.com-196483.jpg

1: Kahoot med mange låter

Her er en link til en kahoot med forskjellige låter. Elevene elsker jo dette, og nå kan du gi denne kahooten til vikarlæreren eller deg selv om du har dårlig tid og trenger et kjapt opplegg:

https://play.kahoot.it/#/k/6a670671-0d3a-4c87-b142-015da5a3762c

2: Beat for Beat

Elevene deles inn i to lag og lærer har laget en spilleliste på forhånd med minst 20-30 låter. Når lærer spiller låtene, er det om å gjøre for elevene å være først ute til å gjenkjenne låten. Jeg har spilt med at den eleven som når fram til mikrofonen først, kan begynne å synge på låta. Dersom eleven har rett, får laget poeng. Dette har fungert kjempebra i mine timer og det er som regel veldig god stemning og masse konkurranseinstinkt. Husk å variere sjanger og ta med låter fra forskjellige tidsepoker.

3: Elevene kan sitte ute i sola og øve på instrumenter

La elevene ta med seg gitaren/iPaden/bassen ut. Pianister må dessverre sitte inne om du ikke kobler på et grenuttak så de får strøm ut. Om ikke elevene øver helt strukturert synes jeg ikke det gjør noe. Som regel er det mange elever som holder på litt med instrumentene sine, og det er godt nok for meg 🙂

Lykke til!

#32 Å hjelpe elever med å lage melodi

Nå har vi vært innom en periode med låtskriving her på skolen og etter å ha prøvd oss frem med dette temaet de forrige årene, følte vi at vi fikk til en god oppgave for elevene. Dette er et vanskelig tema siden det krever en del kunnskaper og ferdigheter. Noe av det veldig mange sliter med, er å lage melodi. Det kan være flere grunner til at dette er så vanskelig. For å lage en egen melodi må man improvisere og “kaste seg frempå”. Dette kan være både uvant og ubehagelig for mange elever. Jeg har bedt elevene om å bruke stemmen når de skal forsøke å lage melodi, men mange synes det er vanskelig ettersom det krever godt gehør.

Her er noen tips for hvordan du kan hjelpe elevene med å lage en enkel melodi:

Vis eksempler på enkle melodier og understrek at melodier i popmusikk ofte er enkle og catchy. Noen eksempler er “Umbrella” av Rihanna eller “Baby” av Justin Bieber. Spill melodien på piano, så høres den mye enklere ut. Jeg pleier å si til elevene at når man synger melodien med stemmen får man frem mange flere trekk ved den, enn om man bare spiller den på piano. Derfor er det en fordel om man klarer å synge melodien. De fleste blir overrasket over hvor enkle melodiene faktisk høres ut på et piano.

2. La elevene begynne med å finne akkorder først. Da hjelper det å velge akkorder som ikke inneholder for mange sorte tangenter (på piano). Be elevene sette sammen akkordrekker av disse akkordene f.eks: G – Em – Am – F – C – Dm – A – D.

La oss si at en elev velger disse akkordene: C- Am – F – G

3. Hvordan man spiller disse akkordene kan elevene lære fra slike ark:

last ned.png

Be eleven finne ut hvilke toner som brukes i flere akkorder. Dersom eleven har lært seg akkordene, holder det å se på akkordene, ikke nødvendigvis lære seg navnet på tonene. C og Am deler tonene C og E. Da kan det være lurt å starte med disse tonene. Å beholde samme tone i melodien selv om man bytter akkord, er det lurt triks i popmusikken (ref. Baby og Umbrella). F inneholder tonene F-A-C, og G inneholder G-H-D. Klarer eleven å finne en rytme som kan passe sammen med å bruke disse tonene, har vedkommende laget en melodi!

4. Til sist kan du be eleven stole på ørene sine og høre etter om det høres bra ut. Eleven kan prøve seg fram med litt andre toner også. Det viktige som jeg alltid understreker, er å holde melodien enkel, og ikke ha med for mange toner. Lag en catchy melodi, det er som regel mer enn nok for ungdomsskolen 🙂

Håper denne artikkelen var til hjelp!

Lykke til!

#30 Oppgave i populærmusikkhistorie

Når vi har om pop og rockhistorie i musikk pleier jeg å kjøre to klokketimer med forelesning for dem. Da starter jeg med blues og jobber meg frem til nåtiden, og elevene liker dette veldig godt. Populærmusikkhistorie går inn under hovedområde lytting. Disse kompetansemålene kan man knytte opp mot populærmusikkhistorie:

gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

Jeg og min kollega har laget noen oppgaver som er formet slik at elevene kan vise sin måloppnåelse i disse målene. Vi har lagt vekt på helhetsforståelse og at eleven kan bruke ørene, altså LYTTE til musikken og gjenkjenne stiltrekk. Dette er også noe som er tydelig i kompetansemålene.

Dette er oppgaven for 8. trinn:

Hvordan, hvor og når oppstod sjangeren? (Få også med deg historiske/politiske hendelser i samfunnet som kan ha påvirket at sjangeren brøt ut, tekniske oppfinnelser, politiske bevegelser, musikkindustriens utvikling osv.).
Hva kjennetegner sjangeren? (Hvordan høres musikken ut, hva ville artistene formidle, hvilke instrumenter brukes, hvilken form (vers, refreng osv. har låtene)?
Finn en artist som har vært sentral innen sjangeren og fortell på hvilken måte.
Spill av/vis video av en liten del av en låt (1-2 minutter) fra samme artist, som er typisk for sjangeren.

Elevene får fire timer på å jobbe med oppgavene, for så å holde en presentasjon på fem til syv minutter for resten av klassen. På den måten lærer også elevene av hverandre.

Hvor mange – og hvilke sjangre du ønsker at elevene skal presentere er opp til deg. Vi valgte 13 forskjellige sjangre som elevene fikk velge i rekkefølge. Rekkefølgen ble avgjort ved at 1. plass på en quiz fikk velge først, så fikk andre plass velge osv. De kunne ha maks to elever pr. sjanger. Nå er vi i gang og første time gikk strålende.

Dette er forresten prezi-presentasjonen jeg bruker når jeg går gjennom pop og rockhistorie: https://prezi.com/gds5c0ry3hiq/rock-og-pophistorie/

Lykke til!

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

Jeg har hatt lyst til å bruke Oiid i musikkundervisning helt siden jeg var på presentasjonen om dette på MUSTEK 2016.

Hva er Oiid?
Oiid er en app som lar deg lytte til musikk samtidig som man har full kontroll over alle sporene som spilles. Man kan egentlig “late” som om man er i et lydstudio og fade opp og ned f.eks. gitarsporet, eller høre kun trommene.

Man har også andre valg, f.eks. kan man få opp akkordene som spilles samtidig som man lytter. Teksten kan man også få opp og da blir appen til en karaoke-app. Oiid gir altså en helt ny innsikt i musikken og mengden informasjon kan man bruke i musikkundervisning! (les mer her: oiid.com)

Låtskriving og Oiid:

Dette opplegget kan passe som en introduksjon til låtskriving eller som en generell time om hvordan musikk blir til og hva det består av.

Forberedelser:

Last ned Oiid på et nettbrett. Dersom elevene har nettbrett, sørg for at appen er installert.
Last ned “Separation blues” med Real Ones. Den er GRATIS.
Sørg for at du klarer å få opp tekst, akkorder, panorere og fade sporene. Det handler bare om å beherske appen.

I timen:

Start låta (Separation blues) fra begynnelsen og fade ned alle spor bortsett fra trommene. Dette er for å vise at for å skrive en låt kan det være lurt å starte med et tempo eller en puls. Gjerne få elevene til å være med å klappe tempo f.eks.
Etterhvert kan du fade opp sporet “Guitar 2”, det er nemlig her man hører akkordene best. La elevene høre noen runder med gitarsporet. La elevene få litt tid til å lytte på når gitaren bytter akkord.
Få opp akkordene sammen med gitar og trommer slik at elevene kan se når det byttes. Etter å ha sett akkordene bytte en stund sammen med gitaren, kan du fade opp vokalsporet.

Nå har vi tre viktige ting i forhold til låtskriving: Melodi, akkorder og rytme.

Forslag til noen åpne spørsmål som elevene kan tenke over. Prøv å skape en diskusjon:

Har vi nå en komplett låt?
Var det mange akkorder der som dere ikke hadde hørt før?
Det er 8 spor til, hva tror dere de gjør med musikken når man fader dem opp?

4. Fade inn bassporet og forklar bassens rolle her i låta. Bassen er mer melodisk enn i mange andre poplåter, kan det være en inspirasjon for elevene?
5. Fade inn ett og ett spor og forsøk å sette ord på hva som skjer med musikken når sporene tilføres.

Ved å leke rundt i appen kan du få elevene til å oppdage mange nye ting f.eks:

Instrumentene hver for seg høres veldig likt ut når elevene spiller selv og at det er samspillet mellom instrumentene som lager låta.
Noen instrumenter har en veldig liten rolle, f.eks. saxen
Så lenge man har vokal og et akkordinstrument høres låta veldig lik ut

Bruk dette undervisningsopplegget som en start og forme det slik du vil, da blir det best.

Lykke til!

#27 Et eksempel på en prøve i musikkhistorie

Jeg hadde lyst til å prøve ut et nytt format å kjøre prøver i, og etter å ha sjekket ut ulike løsninger, fant jeg ut at jeg ville prøve å lage en prøve i vestlig musikkhistorie i Google Forms (skjemaer).

Temaet for denne prøven er vestlig musikkhistorie fra år 500 til Barokken, som sluttet rundt 1750. Dersom du er interessert, er det dette stoffet vi har gjennomgått i timen.

Det var mange fordeler med å lage prøven i google forms:

Alle svarene ble lagret digitalt, så jeg hadde alltid tilgang til besvarelsene
Man kan eksportere alle resultater til en tabell i excel
Elevene satte pris på å kunne gjennomføre prøven på PC
Man kan implementere bilder og video i prøvene
Det finnes veldig mange spørsmålsformer man kan benytte seg av; multiple-choice, frie tekstbesvarelser, avkrysning, tidslinje etc.
Rettingen av prøvene gikk veldig mye fortere

Noen utfordringer var det også:

Elevene må ha internett-tilgang under hele prøven. De som datt ut måtte starte på nytt
Elevene kan jukse, så man må forsøke å hele tiden ha oversikt over PCene. (vi oppdaget svært lite juks på prøven)

Alt i alt synes jeg dette var en super måte å gjennomføre prøver på. Når jeg skal gi tilbakemelding til elevene, limer jeg bare inn deres besvarelse i den synkroniserte OneNote-boka.

Selve prøven har to deler; første del inneholder oppgaver som elevene har pugget til, og andre del består av lytteeksempler. En annen grunn til at jeg også deler denne prøven er slik at dere kan se hvordan vi tester elevene og kanskje får dere noen ideer til hvordan man kan gjennomføre prøver i deres timer også. Lykke til!

https://docs.google.com/forms/d/1Yd8B6OuzDifkrYlU7pVLXUgScRO9AFBdho8FZJ_m-ek/edit?usp=drive_web

#25 Smarte doodles fra Google og et opplegg rundt Beethoven

Vi holder på med musikkhistorie for tiden og akkurat i dag var det 245 års jubileum for når Beethoven ble født. Google er flinke til å feire slike hendelser og har laget en “mini komposisjonsoppgave”. Den kjørte jeg som en fin oppvarmingsoppgave før vi så denne tegnefilmen om Beethovens liv.

Link til doodle om Beethoven:

https://www.google.com/doodles/celebrating-ludwig-van-beethovens-245th-year

filmen om Beethovens liv (25 min.):

Google beskriver selv doodlene som: “Doodles are the fun, surprising, and sometimes spontaneous changes that are made to the Google logo to celebrate holidays, anniversaries, and the lives of famous artists, pioneers, and scientists.”

Her er forresten linken til min Prezi om vestlig musikkhistorie:

https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#24 Rask karaoke

I dag opplevde jeg noe som er vanlig i skolehverdagen – timen ble ikke slik jeg hadde tenkt. To av bandrommene ble strippet for utstyr som skulle brukes til skoleballet. Da må man tenke fort, og det ble en kjempetime for elevene.

Først startet jeg med en kahoot som jeg hadde på lager “in case of emergency”. Etterpå ville elevene synge noen sanger. De kom bare med forslag på låter jeg ikke kunne (har ikke vært så flink til å henge med på de nyeste låtene i det siste), så jeg søker opp [tittel på låt] + karaoke på YouTube. Gjerne forbered disse sangene før timen slik at du vet at de er gode, men selv på sparket fant jeg mange bra låter vi kunne synge til.

Dette er en kjempeenkel måte å få elevene til å synge på. Det er mange flinke hobbyprodusenter som lager gode karaoketracks vi kan benytte oss av gratis. Ikke vær redd for å prøve ut litt – elevene synger kjempbra, spesielt når de får synge låter de kan godt!

Å synge karaoke dekker også flere kompetansemål, så det er absolutt lystbetont og viktig læring.

Eksempler:

#23 Hvordan starte opp bandundervisning? (oppdatert 24.11.15)

Bandundervisning kan være svært vanskelig, spesielt hvis man mangler instrumenter og utstyr. Ofte er vi én lærer på en full klasse, noe som krever at elevene kan arbeide selvstendig.

Dersom man mangler instrumenter, kan man forsøke å lage et akustisk band, hvor man bruker ulike gjenstander som trommer, spiller akustiske gitarer osv.

Jeg pleier å starte med å gi elevene et ark hvor de velger instrument og hvem de vil være sammen med (maks 5 stk.).
Før neste time har jeg fordelt band slik at så mange som mulig får være sammen med de de ønsket, samtidig som det må passe med instrumentsammensetningen.

Noe av det viktigste er at elevene klarer å arbeide selvstendig. Jeg kan ikke være fire steder samtidig, og da er jeg avhengig av at de andre tre bandene arbeider bra når jeg er inne og hjelper ett og ett band.

I første bandtime går jeg gjennom hvordan vi samarbeider i band – deretter fordeler jeg elevene på bandrom. Da har bandene fått disse oppdragene:

Finne hvilken låt de vil spille (Jeg har et notebibliotek med ca. 100 låter som ligger på dropbox på iPadene)
Avtale og evenetuelt bytte hvem som spiller hvilke instrumenter (dette kommer selvfølgelig an på om elevene klarer dette selv, noe du må vurdere som lærer. Om det ikke går, gjør du en vurdering og setter elevene på de ulike instrumentene)
Begynne å øve på låten. Sjekk først at du kan det selv, deretter spill sammen med de andre.

Sørg for å gi med nok av undervisningsmateriell som elevene kan se på når de jobber selvstendig på band.

Det kan f.eks. være noe som dette:

Gode tips til bandspill:

Om ikke du kan det du skal spille, øv et annet sted (for eksempel på ganga)
Jeg oppfordrer alle i bandet til å “nikke med hodet” for å vise hvilket tempo de holder.
Start med at trommer og bass får samkjørt rytmen og piano/gitar/sang får samkjørt akkordene sammen.

#21 Hvordan lære elevene det grunnleggende notesystemet?

Notesystemet kan for mange virke skummelt og vanskelig å lære seg. Så lenge man har tunga rett i munnen er det igrunn veldig enkelt. Jeg er akkurat ferdig med å lære elevene om notesystemet nå og dette opplegget har fungert kjempebra. Det er fint om elevene kjenner til konseptet om puls i musikken, f.eks. at de klarer å klappe i takt. Jeg ville beregnet ca. 3-4 undervisningstimer på dette opplegget og jeg kommer til å skrive det som to deler: toner og takt

Husk at det er viktig at vi som lærere kan dette godt før vi underviser elevene i det. Er du usikker på noe av dette, anbefaler jeg deg å lese litt på disse linkene:

http://www.musikkteori.net/series/forsta-musikknotasjon/

http://ans.hsh.no/lu/Musikk/musikkteori/melodi1/notesystem.htm

Første del: Toner

PIANOET:

Det er viktig at elevene forstår sammenhengen mellom notelinjene og pianoet. Start derfor først med å spille C-dur skalaen for elevene og hjelp dem å lære denne. Det gjøres best med pugging og bilder av pianoet som elevene kan tegne på egne ark.

Fasit:

Dokument for elevene til å prøve selv: Øvingsark (Word)

Få alle elevene til å lære seg C-durskalaen utenat. Dersom denne sitter, lærer de notene mye lettere.

NOTELINJENE:

Etter å ha lært C-durskalaen på pianoet, kan de nå bruke den samme rekkefølgen på notelinjene. Start med å lære elevene å tegne G-nøkkelen og forklar at om man tegner en note på den nest-nederste linjen, er dette ALLTID en G.

Etter at elevene har tegnet G-nøkkel på øvingsarket de fikk utdelt når de skrev pianoet, skal de lære å tegne inn notene.

Start med å tegne en G-note MIDT på G-linjen, slik at det blir plass til ca. 5 noter på hver side av den. Be alle elevene skrive “G” under den.

Skriv opp C-durskalaen på tavla og si at notelinjene følger samme rekkefølge som pianoet. Mye av forvirringen skjer nettopp fordi elevene ikke forstår at notene skal skrives på linje-mellom linjer-på linje-mellom linjer osv. Bruk tid på å forklare dette for elevene, det er kjempeviktig. Da kommer de til å forstå prinsippet om hjelpelinjer også (på C for eksempel).

Ta en note av ganga og tell nedover til enstrøken C fra G. Etter at dere har skrevet på C, går dere opp og skriver en og en note fra G til tostrøken C.

Få elevene til å skrive inn notene på notelinjene slik at det ser slik ut:

FORTEGN:

Denne timen nærmer seg slutten og da kan du nevne de to fortegnene # (eller hashtag som elevene kommer til å si) og b.
Si at disse gjør at man sier “iss” og “ess” som endelse på de notene disse kryssene står foran. Det er også veldig viktig å si at i C-dur vil alle noter med kryss og b foran seg spilles på de sorte tangentene.

# hever tonen et halvt trinn. G blir til Giss (G#), D > Diss (D#), C > Ciss (C#), A > Aiss (A#) og F > Fiss (F#)

b senker tonen et halvt trinn. G blir til Gess (Gb), D > Dess (Db), H/B > Hess/Bess/Bb (Bb), A >Ass (Ab), E > Ess (Eb)

Viktig å påpeke at disse tonene har to navn. G# og Ab for eksempel er samme tone. Elevene kan godt skrive dette inn på pianoet og notelinjene om de rekker det. Om ikke man rekker det, fortsetter man bare der man slapp forrige time.

Andre del: Takt

Denne timen starter vi med å friske opp kunnskapen fra sist. Nevn noe om pianoet, C-durskalaen og notelinjene.
Nå skal forhåpentligvis elevene kjenne til pianoet, notelinjene og fortegn. I denne timen fokuserer vi på rytme.

ØVELSE I NOTEGJENKJENNING

Klikk deg inn på denne linken: http://www.musictheory.net/exercises/note

Sørg for at alle elevene forstår hvordan de kan telle seg frem til de ulike tonene og at fortegnene blir forklart på en god måte.

TAKTSTREKER

Når man skal forklare rytme, er det lurt å starte med taktstrekene. Forklar at hver taktstrek fungerer på samme måte som et mellomrom mellom ord i en bok. Dersom man leser en hel bok uten mellomrom, blir det forvirrende og uoversiktlig. En taktstrek skiller mellom hver gang vi teller til fire f.eks. i en 4/4 takt. Tegn opp slik på tavla:

NOTEVERDIER

Målet mitt er at elevene kan gjenkjenne og synge helnoter, halvnoter, firedelsnoter og åttendedelsnoter.

Start med å tegne opp en firedelsnote. Skriv 1/4 under og spør elevene hvor mange SLAG en firedelsnote varer i en 4/4 TAKT. Det er viktig at elevene vet forskjellen på en takt og et slag. Forklar at 1/4 varer 1/4 av en takt, altså et slag. Tegn så opp fire firedelsnoter i en takt (en note under hvert slag).

Tegn så opp en halvnote og skriv 2/4 under. Hvor mange slag varer så denne? Nå er det ofte mange som skjønner tegninga og tegn opp to halvnoter i neste takt. Skriv den første under 1-tallet og den andre under 3-tallet, siden de varer to slag hver. Få elevene til å synge de to taktene etter hverandre.

Tegn så opp en helnote og skriv 4/4 under denne. Den varer da i en hel takt. Be elevene synge denne tonen.

Tegn opp en åttendedelsnote og skriv 1/8 under. Forklar at disse ofte skrives opp sammen og skriv opp to åttendedelsnoter. Tegn så åtte av dem inn i en takt og be elevene synge dem.

ØVELSER.

Resten av timen kan brukes til å terpe på noteverdiene. Her er tre forslag til øvelser:

Syng til dette kompendiet:

2. Lag øvelser for klassen med ulike sammensetninger som elevene synger til.

3. Lag en rytme på tavla som elevene skal forsøke å spille inn i Garageband på iPad.

Nå skal elevene ha lært seg det grunnleggende om notesystemet og mange mål fra læreplanen er allerede dekket. Jeg pleier ofte å kjøre en teoriprøve med dette temaet etter å ha jobbet med det en stund. Elevene må også bruke regning i arbeid med rytme (brøk) og det er veldig fint nå som alle fag skal inkludere de grunnleggende ferdighetene. Gjerne start opp flere timer med noen minutters repetisjon av noter og rytmer. Håper dette opplegget har vært nyttig. Lykke til.

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
“Derfor synger vi etter katastrofer”
“Musikk etter 22. Juli”
“Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian