skole – Page 3 – Undervis Musikk

#29 Tips til utviklingssamtalene

Dette er en side ved læreryrket jeg ikke har vært så mye borti i tidligere innlegg. Å gå til utviklingssamtaler hvor man skal snakke om elevenes fremgang sammen med foreldre kan være utfordrende, men også veldig nyttig og gi elevene en ny boost i faget. Mitt håp er at denne posten kan gi deg inspirasjon, selvtillit og påfyll av kompetanse når vi går inn i vårsemesteret.

#1: Husk at DU er læreren
Noen foreldre vil være spørrende til elevenes karakterer. Setninger som “Jamen, han har jo spilt trompet i ni år” og “Hun øver piano tre timer hver dag” kan være vanskelige å svare på når man har gitt eleven karakter 3 for eksempel. For det første; du skal vurdere elevens aktivitet i timen. Samtidig er det ditt ansvar at eleven får mulighet til å vise måloppnåelsen sin. Har eleven spilt det instrumentet han/hun kan best? Har vi vært gjennom alle kompetansemålene i faget? Har en prøve vært for vanskelig?

Slike spørsmål kan være lurt å tenke gjennom før utviklingssamtalene finner sted. For å sikre at jeg har sett alt hva elevene kan, oppfordrer jeg elevene til å ta kontakt med meg mot slutten av året slik at de kan vise meg ting jeg ikke har sett i timene. Det kan være korpsmusikere som har måtte spille bass, eller operasangere som ikke har hatt lyst til å synge i timene f.eks. På denne måten kan de vise at de kan lese noter, beherske et instrument, improvisere osv.

Undervisningen er ikke tilpasset hver elev i alle timene, og en slik “siste innspurt” har fått utelukkende positive tilbakemeldinger for min del.

#2: Husk at du skal vurdere elevens kompetanse frem til dagen du setter karakter

“Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget.” (udir.no)

Dette betyr at om en elev fikk karakteren 3 i band før jul og karakteren 5 i bandundervisning før sommeren, skal ikke eleven få karakter 4. Dersom de samme kompetansemålene gjelder for begge periodene skal eleven få karakter 5. Karakter 3 fikk eleven for en tid tilbake og ha nå forbedret seg.

Dette er viktig å huske på og ofte fint for foreldre å høre, slik at både de og eleven kan se fremover dersom det har gått litt dårlig i faget i det siste.

“Et viktig prinsipp når det gjelder fastsetting av standpunktkarakter er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren settes. En standpunktkarakter skal derfor ikke være et matematisk gjennomsnitt av for eksempel prøveresultater fra opplæringen.” (http://www.udir.no/Vurdering/Standpunktvurdering-i-fag/)

#3: Vær vennlig og hjelpsom
Dersom det kommer klager på deg eller skolen, vær ansvarlig. Selv om det ikke er din feil, representerer du likevel skolen. På Udir.no oppfordres det til å ha en støttende og ressursorientert tilnærming til foreldre (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Fagtekster/Prinsipper-for-gjennomforing-av-utviklingssamtalen/)

#4: Dere har det samme målet

Målet er å få eleven til å prestere best mulig. La dette være den røde tråden i utviklingssamtalen.

Lykke til med utviklingssamtaler

#28 Bruk Oiid til å kickstarte låtskriving

Jeg har hatt lyst til å bruke Oiid i musikkundervisning helt siden jeg var på presentasjonen om dette på MUSTEK 2016.

Hva er Oiid?
Oiid er en app som lar deg lytte til musikk samtidig som man har full kontroll over alle sporene som spilles. Man kan egentlig “late” som om man er i et lydstudio og fade opp og ned f.eks. gitarsporet, eller høre kun trommene.

Man har også andre valg, f.eks. kan man få opp akkordene som spilles samtidig som man lytter. Teksten kan man også få opp og da blir appen til en karaoke-app. Oiid gir altså en helt ny innsikt i musikken og mengden informasjon kan man bruke i musikkundervisning! (les mer her: oiid.com)

Låtskriving og Oiid:

Dette opplegget kan passe som en introduksjon til låtskriving eller som en generell time om hvordan musikk blir til og hva det består av.

Forberedelser:

Last ned Oiid på et nettbrett. Dersom elevene har nettbrett, sørg for at appen er installert.
Last ned “Separation blues” med Real Ones. Den er GRATIS.
Sørg for at du klarer å få opp tekst, akkorder, panorere og fade sporene. Det handler bare om å beherske appen.

I timen:

Start låta (Separation blues) fra begynnelsen og fade ned alle spor bortsett fra trommene. Dette er for å vise at for å skrive en låt kan det være lurt å starte med et tempo eller en puls. Gjerne få elevene til å være med å klappe tempo f.eks.
Etterhvert kan du fade opp sporet “Guitar 2”, det er nemlig her man hører akkordene best. La elevene høre noen runder med gitarsporet. La elevene få litt tid til å lytte på når gitaren bytter akkord.
Få opp akkordene sammen med gitar og trommer slik at elevene kan se når det byttes. Etter å ha sett akkordene bytte en stund sammen med gitaren, kan du fade opp vokalsporet.

Nå har vi tre viktige ting i forhold til låtskriving: Melodi, akkorder og rytme.

Forslag til noen åpne spørsmål som elevene kan tenke over. Prøv å skape en diskusjon:

Har vi nå en komplett låt?
Var det mange akkorder der som dere ikke hadde hørt før?
Det er 8 spor til, hva tror dere de gjør med musikken når man fader dem opp?

4. Fade inn bassporet og forklar bassens rolle her i låta. Bassen er mer melodisk enn i mange andre poplåter, kan det være en inspirasjon for elevene?
5. Fade inn ett og ett spor og forsøk å sette ord på hva som skjer med musikken når sporene tilføres.

Ved å leke rundt i appen kan du få elevene til å oppdage mange nye ting f.eks:

Instrumentene hver for seg høres veldig likt ut når elevene spiller selv og at det er samspillet mellom instrumentene som lager låta.
Noen instrumenter har en veldig liten rolle, f.eks. saxen
Så lenge man har vokal og et akkordinstrument høres låta veldig lik ut

Bruk dette undervisningsopplegget som en start og forme det slik du vil, da blir det best.

Lykke til!

#27 Et eksempel på en prøve i musikkhistorie

Jeg hadde lyst til å prøve ut et nytt format å kjøre prøver i, og etter å ha sjekket ut ulike løsninger, fant jeg ut at jeg ville prøve å lage en prøve i vestlig musikkhistorie i Google Forms (skjemaer).

Temaet for denne prøven er vestlig musikkhistorie fra år 500 til Barokken, som sluttet rundt 1750. Dersom du er interessert, er det dette stoffet vi har gjennomgått i timen.

Det var mange fordeler med å lage prøven i google forms:

Alle svarene ble lagret digitalt, så jeg hadde alltid tilgang til besvarelsene
Man kan eksportere alle resultater til en tabell i excel
Elevene satte pris på å kunne gjennomføre prøven på PC
Man kan implementere bilder og video i prøvene
Det finnes veldig mange spørsmålsformer man kan benytte seg av; multiple-choice, frie tekstbesvarelser, avkrysning, tidslinje etc.
Rettingen av prøvene gikk veldig mye fortere

Noen utfordringer var det også:

Elevene må ha internett-tilgang under hele prøven. De som datt ut måtte starte på nytt
Elevene kan jukse, så man må forsøke å hele tiden ha oversikt over PCene. (vi oppdaget svært lite juks på prøven)

Alt i alt synes jeg dette var en super måte å gjennomføre prøver på. Når jeg skal gi tilbakemelding til elevene, limer jeg bare inn deres besvarelse i den synkroniserte OneNote-boka.

Selve prøven har to deler; første del inneholder oppgaver som elevene har pugget til, og andre del består av lytteeksempler. En annen grunn til at jeg også deler denne prøven er slik at dere kan se hvordan vi tester elevene og kanskje får dere noen ideer til hvordan man kan gjennomføre prøver i deres timer også. Lykke til!

https://docs.google.com/forms/d/1Yd8B6OuzDifkrYlU7pVLXUgScRO9AFBdho8FZJ_m-ek/edit?usp=drive_web

#26 Trommesett uten et trommesett

Her om dagen var et av bandrommene vi bruker til vanlig opptatt, så vi måtte bruke et vanlig klasserom til bandrom. Vi tok med piano, akustisk gitar og akustisk bass til klasserommet. Vi hadde selvsagt ikke tid til å rigge opp og ned trommesett.

De fleste klasserom har et musikkanlegg av noe slag, så jeg ba trommisen om å ta med seg en iPad. Vi gikk inn på Garageband og valgte trommesettet, koblet i aux-inngangen til anlegget og heldigvis tok trommisen denne overgangen fra fysisk til virtuelt trommesett veldig kjapt. Her er en liten snutt fra øvelsen deres:

Jeg er forresten ikke av den oppfatning at man er nødt til å ha iPader for å drive god musikkundervisning, men i slike tilfeller som dette, er det helt fantastisk å kunne bruke de virtuelle musikkinstrumentene.

#25 Smarte doodles fra Google og et opplegg rundt Beethoven

Vi holder på med musikkhistorie for tiden og akkurat i dag var det 245 års jubileum for når Beethoven ble født. Google er flinke til å feire slike hendelser og har laget en “mini komposisjonsoppgave”. Den kjørte jeg som en fin oppvarmingsoppgave før vi så denne tegnefilmen om Beethovens liv.

Link til doodle om Beethoven:

https://www.google.com/doodles/celebrating-ludwig-van-beethovens-245th-year

filmen om Beethovens liv (25 min.):

Google beskriver selv doodlene som: “Doodles are the fun, surprising, and sometimes spontaneous changes that are made to the Google logo to celebrate holidays, anniversaries, and the lives of famous artists, pioneers, and scientists.”

Her er forresten linken til min Prezi om vestlig musikkhistorie:

https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#24 Rask karaoke

I dag opplevde jeg noe som er vanlig i skolehverdagen – timen ble ikke slik jeg hadde tenkt. To av bandrommene ble strippet for utstyr som skulle brukes til skoleballet. Da må man tenke fort, og det ble en kjempetime for elevene.

Først startet jeg med en kahoot som jeg hadde på lager “in case of emergency”. Etterpå ville elevene synge noen sanger. De kom bare med forslag på låter jeg ikke kunne (har ikke vært så flink til å henge med på de nyeste låtene i det siste), så jeg søker opp [tittel på låt] + karaoke på YouTube. Gjerne forbered disse sangene før timen slik at du vet at de er gode, men selv på sparket fant jeg mange bra låter vi kunne synge til.

Dette er en kjempeenkel måte å få elevene til å synge på. Det er mange flinke hobbyprodusenter som lager gode karaoketracks vi kan benytte oss av gratis. Ikke vær redd for å prøve ut litt – elevene synger kjempbra, spesielt når de får synge låter de kan godt!

Å synge karaoke dekker også flere kompetansemål, så det er absolutt lystbetont og viktig læring.

Eksempler:

#21 Hvordan lære elevene det grunnleggende notesystemet?

Notesystemet kan for mange virke skummelt og vanskelig å lære seg. Så lenge man har tunga rett i munnen er det igrunn veldig enkelt. Jeg er akkurat ferdig med å lære elevene om notesystemet nå og dette opplegget har fungert kjempebra. Det er fint om elevene kjenner til konseptet om puls i musikken, f.eks. at de klarer å klappe i takt. Jeg ville beregnet ca. 3-4 undervisningstimer på dette opplegget og jeg kommer til å skrive det som to deler: toner og takt

Husk at det er viktig at vi som lærere kan dette godt før vi underviser elevene i det. Er du usikker på noe av dette, anbefaler jeg deg å lese litt på disse linkene:

http://www.musikkteori.net/series/forsta-musikknotasjon/

http://ans.hsh.no/lu/Musikk/musikkteori/melodi1/notesystem.htm

Første del: Toner

PIANOET:

Det er viktig at elevene forstår sammenhengen mellom notelinjene og pianoet. Start derfor først med å spille C-dur skalaen for elevene og hjelp dem å lære denne. Det gjøres best med pugging og bilder av pianoet som elevene kan tegne på egne ark.

Fasit:

Dokument for elevene til å prøve selv: Øvingsark (Word)

Få alle elevene til å lære seg C-durskalaen utenat. Dersom denne sitter, lærer de notene mye lettere.

NOTELINJENE:

Etter å ha lært C-durskalaen på pianoet, kan de nå bruke den samme rekkefølgen på notelinjene. Start med å lære elevene å tegne G-nøkkelen og forklar at om man tegner en note på den nest-nederste linjen, er dette ALLTID en G.

Etter at elevene har tegnet G-nøkkel på øvingsarket de fikk utdelt når de skrev pianoet, skal de lære å tegne inn notene.

Start med å tegne en G-note MIDT på G-linjen, slik at det blir plass til ca. 5 noter på hver side av den. Be alle elevene skrive “G” under den.

Skriv opp C-durskalaen på tavla og si at notelinjene følger samme rekkefølge som pianoet. Mye av forvirringen skjer nettopp fordi elevene ikke forstår at notene skal skrives på linje-mellom linjer-på linje-mellom linjer osv. Bruk tid på å forklare dette for elevene, det er kjempeviktig. Da kommer de til å forstå prinsippet om hjelpelinjer også (på C for eksempel).

Ta en note av ganga og tell nedover til enstrøken C fra G. Etter at dere har skrevet på C, går dere opp og skriver en og en note fra G til tostrøken C.

Få elevene til å skrive inn notene på notelinjene slik at det ser slik ut:

FORTEGN:

Denne timen nærmer seg slutten og da kan du nevne de to fortegnene # (eller hashtag som elevene kommer til å si) og b.
Si at disse gjør at man sier “iss” og “ess” som endelse på de notene disse kryssene står foran. Det er også veldig viktig å si at i C-dur vil alle noter med kryss og b foran seg spilles på de sorte tangentene.

# hever tonen et halvt trinn. G blir til Giss (G#), D > Diss (D#), C > Ciss (C#), A > Aiss (A#) og F > Fiss (F#)

b senker tonen et halvt trinn. G blir til Gess (Gb), D > Dess (Db), H/B > Hess/Bess/Bb (Bb), A >Ass (Ab), E > Ess (Eb)

Viktig å påpeke at disse tonene har to navn. G# og Ab for eksempel er samme tone. Elevene kan godt skrive dette inn på pianoet og notelinjene om de rekker det. Om ikke man rekker det, fortsetter man bare der man slapp forrige time.

Andre del: Takt

Denne timen starter vi med å friske opp kunnskapen fra sist. Nevn noe om pianoet, C-durskalaen og notelinjene.
Nå skal forhåpentligvis elevene kjenne til pianoet, notelinjene og fortegn. I denne timen fokuserer vi på rytme.

ØVELSE I NOTEGJENKJENNING

Klikk deg inn på denne linken: http://www.musictheory.net/exercises/note

Sørg for at alle elevene forstår hvordan de kan telle seg frem til de ulike tonene og at fortegnene blir forklart på en god måte.

TAKTSTREKER

Når man skal forklare rytme, er det lurt å starte med taktstrekene. Forklar at hver taktstrek fungerer på samme måte som et mellomrom mellom ord i en bok. Dersom man leser en hel bok uten mellomrom, blir det forvirrende og uoversiktlig. En taktstrek skiller mellom hver gang vi teller til fire f.eks. i en 4/4 takt. Tegn opp slik på tavla:

NOTEVERDIER

Målet mitt er at elevene kan gjenkjenne og synge helnoter, halvnoter, firedelsnoter og åttendedelsnoter.

Start med å tegne opp en firedelsnote. Skriv 1/4 under og spør elevene hvor mange SLAG en firedelsnote varer i en 4/4 TAKT. Det er viktig at elevene vet forskjellen på en takt og et slag. Forklar at 1/4 varer 1/4 av en takt, altså et slag. Tegn så opp fire firedelsnoter i en takt (en note under hvert slag).

Tegn så opp en halvnote og skriv 2/4 under. Hvor mange slag varer så denne? Nå er det ofte mange som skjønner tegninga og tegn opp to halvnoter i neste takt. Skriv den første under 1-tallet og den andre under 3-tallet, siden de varer to slag hver. Få elevene til å synge de to taktene etter hverandre.

Tegn så opp en helnote og skriv 4/4 under denne. Den varer da i en hel takt. Be elevene synge denne tonen.

Tegn opp en åttendedelsnote og skriv 1/8 under. Forklar at disse ofte skrives opp sammen og skriv opp to åttendedelsnoter. Tegn så åtte av dem inn i en takt og be elevene synge dem.

ØVELSER.

Resten av timen kan brukes til å terpe på noteverdiene. Her er tre forslag til øvelser:

Syng til dette kompendiet:

2. Lag øvelser for klassen med ulike sammensetninger som elevene synger til.

3. Lag en rytme på tavla som elevene skal forsøke å spille inn i Garageband på iPad.

Nå skal elevene ha lært seg det grunnleggende om notesystemet og mange mål fra læreplanen er allerede dekket. Jeg pleier ofte å kjøre en teoriprøve med dette temaet etter å ha jobbet med det en stund. Elevene må også bruke regning i arbeid med rytme (brøk) og det er veldig fint nå som alle fag skal inkludere de grunnleggende ferdighetene. Gjerne start opp flere timer med noen minutters repetisjon av noter og rytmer. Håper dette opplegget har vært nyttig. Lykke til.

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
“Derfor synger vi etter katastrofer”
“Musikk etter 22. Juli”
“Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian

#19 “Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk”

Dette kompetansemålet står under hovedområdet “Lytte” i læreplanen i musikk. Hvordan kan dette kompetansemålet gjøres interessant og lærerikt?

For å kunne gjenkjenne og beskrive stiltrekk må man kunne stiltrekkene. Det starter med at deg som lærer kan stiltrekkene. Om ikke du kan stiltrekkene fra før av, kan du lese bøker, google, se filmer osv. Det viktigste er at DU KAN DET FØRST.

Ikke bare øker det læringsutbyttet for elevene, det øker også din faglige trygghet. Faglig trygghet gir deg selvtillit, respekt, økt kunnskap i tillegg til at du slipper å grue deg til undervisningstimene. Dette er så viktig. Om ikke du behersker det du skal undervise i, bør du utsette stoffet en uke, slik at du kan forberede deg. Alltid start med å skaffe deg kunnskap om det du skal undervise i, da får elevene læringsutbytte uansett.

De fleste ungdommer liker å høre på musikk. Da kan det være lurt å starte med en sjanger mange har hørt om og lytter til. Det kan være f.eks. Country (jeg er klar over at dette ikke er den mest populære sjangeren for tida, men de fleste kjenner til country og hva det representerer). La oss se for oss en time hvor elevene skal lære – og gjenkjenne musikalske stiltrekk fra “…Rytmisk musikk” (country):

Spør rundt i klassen hva som kjennetegner sjangeren. Det kan være lurt å hente frem forforståelser.
Forklar og nevn 4-6 stiltrekk, alt etter hvor du legger lista. I country ville jeg f.eks. valgt:
– Bruk av tradisjonelle strengeinstrumenter som fele, banjo, dobro, steel – gitar, gitarer, mandolin, kontrabass etc.
– Ofte enkel form og harmoni
– Røtter i folkemusikk, men kan også være inspirert av andre sjangre
– Ofte en tydelig hovedvokalist med støtte i korister.
– Tekstene kan ofte bære preg av metaforer.Det må være klart for elevene hvordan disse ulike stiltrekkene høres ut, derfor kan det være lurt med lytteeksempler til hvert punkt.
Lytt til ulike countrylåter og be elevene skrive ned når de hører noe. Dersom du lytter til f.eks. Spotify eller Youtube, kan du vise låta på storskjerm slik at elevene kan notere ned tidspunktet de hørte akkurat DET stiltrekket. Om du er skikkelig nerd (som meg, i ordets positive forstand), kan du til og med skrive inn data på hvor mange som hørte stiltrekkene til de ulike tidene og lage diagrammer av det. Da implimenterer du også regning i musikktimen.
Spill av noen låter som er inspirert av countrymusikk, men som blir plassert i en annen sjanger, f.eks “Hey brother” av Avicii: https://www.youtube.com/watch?v=6Cp6mKbRTQY (Dan Tyminski synger her. Han er en kjent bluegrassmusiker bl.a. fra union station, og er stemmen i låta “man of constant sorrow). Hvilke elementer har denne låta lånt fra countrymusikk?

I TILLEGG kan du lage en spilleliste med 3-5 countrylåter som elevene skal jobbe med før denne timen. Da kan du gi dem i oppgave “å finne ut hva som gjør disse låtene til countrylåter. Beskriv med egne ord hvorfor du tror disse sangene beskrives som countrylåter”. Da får man kanskje mange gode svar og når elevene formulerer på sin måte, skaper de også en bredere forståelse for hverandre når vi tar det opp i klassen.

Håper dette undervisningsopplegget var nyttig. Det går selvfølgelig an å velge hva slags sjanger man vil, men uansett er det en form som burde fungere i de fleste musikktimer.

Det går an å gjøre det samme på klassisk musikkhistorie. Da vil jeg anbefale denne prezi-presentasjonen som jeg og min kollega pleier å bruke: Vestlig musikkhistorie (denne endres stadig)

jeg har også laget en presentasjon om pop/rock-historie som jeg aldri blir “ferdig” med: Pop/Rock historie

Når man skal vurdere elever i dette kompetansemålet er det viktig å finne en god måte å gjøre dette på. Man kan bruke muntlig deltakelse i timen, prøver, presentasjoner, prosjektarbeid, oppgaver osv. Les gjerne DETTE innlegget mitt om vurdering i musikk.

Stian

#18 Vurdering i musikk

Vurdering i praktisk-estetiske fag er vanskelig, men med noen enkle rutiner og fremgansmåter kan det gjøre vurderingsarbeidet mye bedre og enklere. Jeg kommer ikke til å gå inn på Hattie og de debattene, ettersom dette kun er et kort innlegg som skal være enkelt å lese. (Hattie-interresserte: http://musikkpedagogikk.no/fou/fou-artikler/vurdering-/)

Dersom man føler seg usikker på en vurdering er det en forferdelig følelse, forsøk derfor å føle deg trygg på de vurderingene du tar. Det handler om elevenes beste, yrkesstolthet, profesjonalitet og ikke minst respekt for jobben du gjør. For å føle seg trygg på vurderingen man gjør må man ha oversikt og kontroll på hvordan elevene presterer opp mot kompetansemålene i kunnskapsløftet. Her er mine tips:

Lag et exceldokument hvor du fører inn ting som skjer i timen
Gi elevene tydelige mål som skal oppnås. Gi også tydelig beskjed om når det skal være innleveringer, prøver etc.
Sørg for å ha nok formelle vurderinger på elevene (prøver, lytteprøver, skriftlige oppgaver, fremføringer etc.)
Før ned hva eleven kan.
Ha samtaler med elevene hvordan de ligger an i faget underveis – kommunikasjon er essensielt.
Snakk med andre lærere dersom det er noe du er i tvil om.
Sørg for at du selv vet hva som står i læreplanen. Det er tross alt den faget er bygd opp rundt.

Dette er gammelt nytt for mange, og lista kan utvides til det uendelige. Denne posten er en oppfordring til oss musikklærere om å virkelig komme i gang på rett spor, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb både for oss selv og elevene.

Her er en link til et veiledningsdokument om vurdering skrevet for Oslo kommune (via musikkpedagogikk.no):

Click to access veileder-vurdering-i-musikk.pdf

Denne bacheloroppgaven av Solheim(2015) skal jeg til å lese på selv: https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/463/2/Solheim%20Cathrine%20Lagmandokk.pdf

For de mer interresserte finnes det også en doktorgradsavhandling om vurdering i musikkfaget (Vinge, 2014):

Click to access Vinge_Avhandling.pdf