#78 Bad Bunny på Super Bowl og musikkens politiske påvirkningskraft

Jeg liker jo å holde musikkundervisningen aktuell og på Super Bowl i 2026, ett av verdens største idrettsarrangement, fikk vi et utrolig godt eksempel på en hendelse vi kan disutere i musikkfaget.

Her kan dere lese litt om fremføringen og bakgrunnen: https://www.nrk.no/kultur/bad-bunny-opptradte-under-arets-super-bowl-_-fikk-sterk-kritikk-fra-donald-trump-1.17760934

I korte trekk var altså pauseshowet en hyllest til et flerkulturelt USA og kan ses på som et motsvar til ICE og MAGA-bevegelsen. Dette har blitt en kraftig melding inn i en allerede het debatt og kan være en fin inngang for å bruke disse kompetansemålene:

  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer

Jeg har laget et skjema med refleksjonsspørsmål som kan være fine å gjennomgå i timen. Jeg anbefaler å starte med å se pauseinnslaget (ca. 15 min.) og la elevene notere hva de observerer underveis.

Link til YouTube; https://www.youtube.com/watch?v=G6FuWd4wNd8

Arbeidsdokument med spørsmål:

Her er en link til en annen protestlåt mot ICE, signert Bruce Springsteen: https://www.youtube.com/watch?v=GDaPdpwA4Iw

#20 Lytting: Musikk og samfunn – Undervisningsopplegg

Dette innlegget skal dreie seg om dette kompetansemålet under hovedområdet “lytting”:

  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

LiveAidlogo

Dette er et tema jeg ofte drar inn når vi har musikkhistorie (både klassisk og rytmisk). Det er naturlig å snakke om ungdomskultur f.eks. “Teenagere” på 70/80 – tallet som forbindes med større kjøpekraft og derfor mer penger inn i musikken. Hippiekulturen dras ofte også inn i ungdomskultur som påvirkes av – og påvirker musikkulturen. Dette innlegget skal gi en konkret og aktuell forståelse av hvordan musikk kan være et hjelpemiddel for folk i nød. Dette er et konkret undervisningsopplegg som legger vekt på diskusjon og samtale i klasserommet (45 min.) Jeg anbefaler å spille av litt av låtene, slik at elevene får lytte til musikken.

  1. Start med å spørre elevene hvordan musikk kan hjelpe andre mennesker. Diskutér litt rundt dette.
  2. Fortell om at det er flere måter musikk kan hjelpe andre mennesker på. I dag skal vi se på tre måter musikk har betydd mye i samfunnet forbundet med hjelp og trøst.
  3. A) Live Aid. 13. Juli 1985 ble det holdt enorme konserter til inntekt for sultofre i Etiopia. I tillegg til at det kom 70 – 80 tusen på hver konsert, ble showet også sendt på TV til over 100 land. Bob Geldof arrangerte konserten og artistene spilte så å si gratis.
    Konserten samlet inn masse penger og ble en helt konkret måte å samle inn penger på, ved hjelp av musikk. Siden den gang har lignende arrangementer samlet inn milliarder av kroner, f.eks. Live 8 (2005). I Norge gav norske artister sammen ut låta “Venn” til innekt for ofre etter jordskjelv og tsunamien i Indiahavet (2004)B) Musikk hjelper mennesker gjennom sorg. Det så vi helt tydelig etter 22. Juli hvor låta “mitt lille land” av Ole Paus ble helt sentral. Etter at prinsesse Diana døde, ble låta “Candle in the wind” av Elton John et symbol på sorgen. Spør gjerne elevene om det er noen sanger de liker å høre på når de er lei seg.
    Om du vil lese mer om musikk og sorg, kan du klikke disse linkene:
    “Derfor synger vi etter katastrofer”
    “Musikk etter 22. Juli”
    “Musikken som hjalp oss etter det utenkelige”

C) Musikk som gir oppmerksomhet. Sanger som er skrevet til bestemte hendelser gir sterke konnotasjoner til disse hendelsene også mange år etter at de er skrevet (f.eks. eksempelet med “Candle in the wind”). Andre eksempler er:

Strange fruit – Billie Holiday: Den makabre metaforen peker på sorte som ble hengt i trærne av Ku Klux Klan.

Sunday Bloody Sunday av U2: Denne sangen fokuserer på den blodige søndagen i 1972 i Derry, Nord Irland, hvor britiske tropper skjøt 26 ubevæpnede sivile som gikk i protesttog mot mennesker som ble fengslet uten en rettferdig rettsak. Denne låta ble også fremført under Live Aid på Wembley.

Denne artikkelen er veldig aktuell og beskriver hvordan Bono, under en nylig konsert, endret teksten på låta “Pride” (in the name of love), fra “«One man washed up on an empty beach …» til «One boy washed up on an empty beach …».

Dette peker på flyktningkatastrofen vi opplever nå og hvordan musikere kan sette fokus på ting de mener er viktig. Bono trengte bare bytte om på et ord i en låt for å sette stort fokus på flyktningkrisen.

4. Hør om det er noen elever som har noen spesielle sanger som de knytter til ulike hendelser.

Håper dette undervisningsopplegget kom godt med. Gjerne send meg feedback om dere har spørsmål eller kommentarer!

Stian