#77 Kryssord-generatoren er klar!

Denne har jeg jobbet med en stund og tanken er at den skal kunne brukes i flere fag. Hovedmotivasjonen for å lage generatoren var for å inkludere fagbegreper i musikk på den måten at elevene fikk høre og se mange uttrykk først – for så å forklare og snakke om dem. Jeg tenkte at dette kunne brukes i flere fag også, og siden jeg ikke fant noen god generator på nettet, brukte jeg en god AI-assistent til å hjelpe meg å kode en.

Trykk her for å komme til Kryssord-generatoren

I språkfag kan elevene også lage egne kryssord siden man kan velge språk i menyen. Elever kan f.eks. lage kryssord til hverandre på en spansk kryssord-generator. Generatoren kan også være fin å bruke til lesetrening, tilpasset opplæring og temaperioder.

Jeg har lagt inn muligheter for samarbeid mellom brukere, hjelp fra AI til å komme med forslag til hint/svar, bildefunksjon og mulighet for å eksportere til PDF med både fasit og blanke ruter. Jeg har nok ikke tenkt på alt, men jeg håper appen faller i smak.

For å kunne lagre, eksportere etc. må man lage en gratis bruker – da kan du finne igjen kryssordene dine senere!

Gi meg gjerne tilbakemeldinger underveis, det er fullt mulig å gjøre endringer 🙂

Stian

#76 Kryssord-generator for fagbegreper

Jeg er i foreldrepermisjon for tiden og da har jeg jobbet litt med en kryssord-generator. Jeg har prøvd å lage litt kryssord til elevene tidligere, men synes ikke de alltid har blitt så veldig gode.

Nå har jeg altså jobbet litt med en generator som skal optimalisere ordene man legger inn slik at kryssordet sys sammen på en god måte.

Jeg synes kryssord er en veldig god og lærerik aktivitet for elevene: Det er en skjermfri aktivitet som trener begreper, hukommelse, rettskriving og det kan brukes i alle fag.

Dersom man ønsker å lage kryssord der elevene må google seg frem til svarene, er det mye læring i det også med tanke på kildekritikk, utforskning og det å bli kjent med et fagfelt.

Når man gjennomgår kryssordet i fellesskap etterpå er det mange som har klart ord, og det gir mange elever mestringsfølelse. Kanskje de stille elevene synes det er helt greit å lese opp ett ord de har klart?

Selve kryssord-generatoren kommer jeg til å legge ut her når jeg føler den er “god nok”. Det er nok ikke så lenge til. Enn så lenge deler jeg et kryssord om musikkhistorie med både fasit og blanke ruter. Håper det kommer til nytte!

NB: Det er litt liten skriftstørrelse, så du kan vurdere å skrive ut i A3-format. Dette er fortsatt litt på teste-stadiet, men jeg ønsket å legge ut noe stoff som kan brukes helt i oppstarten av musikktimene dersom noen hadde behov for det!

Lykke til med oppstart av nytt skoleår!

#75 Musikkbingo med hjelp fra ChatGPT

Her kommer et kjapt opplegg for musikkbingo – perfekt å fylle en enkel musikktime med!

Jeg har tatt over en 6. klasse i musikk i år og de ønsket seg veldig musikkbingo. Jeg har aldri arrangert musikkbingo før, men tenkte at nå er det kanskje på tide etter ganske mange år i yrket. Jeg ba først elevene om å komme med ønsker til låter, så dette oppsettet er basert på deres ønsker. Dersom du ønsker å lage ditt eget bingobrett, kan du følge oppskriften under:

Bingo board clipart, toy illustration“/ CC0 1.0

Jeg ba ChatGPT om å lage et oppsett for musikkbingo med utgangpunkt i disse låtene:

Houdini
Million Dollar Baby
Wildflower
Baby
Treehouse
Die With A Smile
Symphony
Flatline
I Love You
Watch
Lovely
Wonder Woman
Her kommer Julius
Samba de janeiro
Watermelom sugar
Despacito

Den spesifikke prompten var:

“Lag et oppsett til musikkbingo med disse låtene”

“Reduser størrelsen på brettet til 4×4”

“Lag en pdf med 30 versjoner”

Da fikk jeg ut denne pdfen:

Her er link til spotify-spillelisten: https://open.spotify.com/playlist/3hpq6er6QbctCKCimv3Ch3?si=2z1FWW5gTS-VsYIoaJt3jA

Hvordan gjennomføre musikkbingo:

1. Forberedelse:

  • Bingobrett: Del ut bingobrettene til deltakerne. Hvert brett har unike låttitler fordelt i en 4×4-rutematrise.
  • Spilleliste: Lag en spilleliste med alle låtene som er inkludert i spillet (tilgjengelig i tilfeldig rekkefølge). Bruk en musikkplattform som Spotify eller YouTube.

2. Spilleregler:

  • Spill av låtene én etter én i tilfeldig rekkefølge. Spill omtrent 30–60 sekunder av hver låt (avhengig av gruppens preferanser).
  • Deltakerne markerer låttitler på bingobrettet hvis de hører låten spilles.

3. Mål:

  • Første deltaker som:
    • Får en rad (horisontalt, vertikalt eller diagonalt).
    • Får fire hjørner.
    • Fyller hele brettet.
      … roper “BINGO!”

4. Bekreftelse:

  • Når noen roper “Bingo!”, sjekk at alle låtene de har markert faktisk er blitt spilt.

5. Premie:

  • Premie kan være noe enkelt som en liten gave, heder og ære, eller noe annet morsomt.

#72 Sammenligne to versjoner av låta Jolene

Jolene er en av de mest kjente countrylåtene som finnes og den er opprinnelig utgitt av Dolly Parton. Beyoncé har laget en ny versjon av denne på sitt siste album fra 2024 “Cowboy Carter”. Beyoncé har endret teksten på deler av låta, men hun har også endret uttrykk. Begge versjonene handler om en frykt for at man skal miste sin mann til Jolene. Dolly Partons fremstår som sårbar og nærmest tryglende i sin versjon, mens Beyoncé har en mer agressiv og krigersk innstilling.

Dette undervisningsopplegget passer veldig fint som et aktuelt vikaropplegg eller arbeid for en musikktime. Dersom man ønsker å dra dette videre inn i en diskusjon om kjønn, likestilling og kvinnesyn, er det også fullt mulig.

Dolly Partons versjon av Jolene:


Beyoncés versjon av Jolene:

Forslag til oppgaver:

  1. Finn forskjeller i tekstene til Jolene i disse to versjonene.
  2. Kan man lage en tredje innfallsvinkel til låta Jolene?
  3. Hvilken versjon synes du passer best til tiden vi lever i nå? Var det noe som var annerledes i 1973, da denne låta kom ut?

Mål fra læreplanen som er aktuelle for de tre oppgavene jeg har foreslått over:

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden

#65 En Kahoot om musikk!

Jeg har laget en Kahoot med 15 spørsmål på norsk om musikk i 2022.

Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å holde meg oppdatert på alt som skjer på musikkfronten for tida, men det å lage en quiz basert på musikk som ligger på topplistene nå gir en liten oversikt.

Jeg har brukt lister på Spotify til å finne aktuelle låter. Spørsmålene gir også et godt utgangspunkt til å snakke om musikk med elevene. Kanskje kan man snakke litt om musikken på 80-tallet etter at “Running up that hill”-spørsmålet har blitt stilt? Bruk quizen som du vil og lykke til videre med oppstart!

https://create.kahoot.it/share/musikk-2022/63bfa430-2abf-49a4-8bfa-46532ee2978a

#53 Spill gameshow!

Timene før sommerferien kan være vanskelig å fylle med faglig innhold samtidig som elevene er engasjerte. Jeg prøvde meg fram med noen Kahoots, men alle sluttet plutselig å virke halvveis uti quizen. Da bestemte jeg meg for å lage et slags alternativ og det ble en kjempesuksess!

Jeg har laget et gameshow med musikkspørsmål. Mange av spørsmålene er knyttet til konkrete temaer vi har gjennomgått i løpet av året.

Gameshow.jpg

Skjemaet man lager gameshowet i er laget av nettstedet flippity. De har mange kreative oppskrifter, og jeg anbefaler å sjekke ut siden. Jeg lastet ned et Excel-dokument man kan redigere spørsmål og temaer i. Skjemaet mitt kan du finne HER!

Etter at du har lastet ned en kopi av skjemaet, er det bare å endre spørsmål og temaer i kolonnene. Når du er ferdig, trykker du på “Get the link here” nederst og litt til venstre på dokumentet. Her er hele oppskriften: https://www.flippity.net/QuizShow.asp

Jeg spilte med disse reglene:

  • fire lag
  • hvis en gruppe svarer riktig på ett spørsmål, får de ett spørsmål til. En gruppe kan maks svare på to spørsmål på rad.
  • Noen klasser ønsket minuspoeng for feil svar, men jeg lot spørsmålet gå videre til neste gruppe istedet.

Dette opplegget varte i ca. 50 minutter og var en kjempesuksess. Elevene var engasjerte, og de likte spesielt at man kunne velge vanskelighetsgrad på spørsmålene selv. Prøv det ut! 🙂

#51 Hvordan lærer vi, og hvordan tilpasser vi det til musikkfaget?

Dette er første gang jeg skal skrive om en bok jeg har lest her på bloggen, men den er såpass relevant for alle lærere at jeg deler tankene mine rundt tre av hovedpoengene i boka. Boka heter “How we learn: The surprising truth about when, where and why it happens” og er skrevet av Benedict Carey (2015).  Det er sikkert greit for dere å vite at dette heller ikke er reklame (som alt annet på bloggen), men noe jeg har tatt initiativ til på egenhånd.

19288640.jpg

Det er godt mulig at dette er gammelt nytt for mange av dere, men jeg ble ganske inspirert etter å ha lest boka. Håper noen av dere kan ha nytte av det hvertfall! Her kommer noen punkter Carey trekker fram i boka:

“The spacing effect”

Et kjapt google-søk på dette viser at oppstykking er en anerkjent side ved læring. Det handler om å spre læringen ut over tid, fremfor å bruke samme mengde tid i én sesjon. Hjernen jobber med stoffet mellom bolkene du jobber med stoffet og dette fører til dypere læring. Det finnes ulike teorier på hvorfor det er slik, men jeg jobber allerede hardt for å holde holde dette innlegget kort nok.

For oss lærere er dette godt nytt. Vi vet at kunnskap fester seg bedre dersom vi studerer én time annenhver dag enn fire timer én kveld. Som musikklærer blir jeg ofte litt frustrert over å kun se elevene en time i uka. Under innlæring av akkorder f.eks, har ofte elevene glemt stoffet de skal kunne fra uke til uke. Nå skal jeg eksperimentere med å oppmuntre elevene til å repetere akkordene i en ti-minutters bolk et par dager etter forrige musikktime og en bolk et par dager før neste musikktime. Dersom elevene har instrumenter hjemme – supert! Hvis ikke, er dette et godt argument for å ha musikkrommet åpent i friminuttene slik at elevene kan få øve der.

Sjekk om du kan stoffet – men på riktig måte

I boka beskrives dette som fluency. Det er når man f.eks. har øvd til en prøve og skummer  gjennom stoffet man skal kunne. Da vil man ofte kjenne igjen det man leser og vi tenker at vi har god kontroll. Da kan man oppnå en falsk effekt av at man kan stoffet, ettersom man får hjelp til å huske av boka. En bedre variant av dette, vil være å legge bort boka og se hvor mye man kan komme på uten at minnet blir trigget av å lese ordene.

I musikkundervisning kan man tenke på dette i mange sammenhenger. I bandspill kan man f.eks. prøve å be elevene lære seg låter utenat. kanskje kan man la elevene bruke blekker bare deler av timen? Man kan også si til elevene at de får bruke blekker de første tre ukene. Da må de kanskje bruke både gehør, minne og samarbeidsevner for å finne eventuelle glemte akkorder. De fleste låter vi spiller i band har maks fem-seks akkorder, og ofte repeteres denne akkordrekka mange ganger, og dersom man gjør elevene bevisst på dette, kan det også være et triks for å hjelpe dem med å finne de glemte akkordene.

Læringsstrategier – jobb i par

Jeg har laget noen forslag til aktiviteter med fokus på innlæring av akkorder. I boka står det bl.a. om at vi lærer av å forklare stoff for andre, teste oss selv, blande hvilket stoff vi øver på etc. Dette er mer allment kjent og her er noen aktiviteter som tar utgangspunkt i disse strategiene:

  • Lær halvparten av klassen noen akkorder (f.eks. Em og C) og den andre halvparten to andre akkorder (f.eks. G og D). Sett elevene sammen to og to, og be dem lære hverandre akkordene.
  • Under innlæring av akkorder kan elevene gå sammen to og to. Den ene eleven sier hvilket grep den andre skal spille. Se om elevene kan sette hverandre fast. Dersom dette blir for enkelt, kan de prøve å lage en akkordrekke den andre skal spille.
  • Elevene går sammen i grupper på 2-4 elever. En elev sitter med et instrument og spiller grep for de andre på gruppa. Gruppa skal prøve å høre hvilken akkord som ble spilt uten å se på instrumentet. Da er det viktig at elevene har en liste med hvilke akkorder det kan være. Da må de vurdere om det var en dur eller moll-akkord. Denne øvelsen egner seg best på gitar, ettersom de fleste akkordene i grunnstilling vil høres ganske like ut på piano.

Andre ting som fremmer læring er å få nok søvn, å bli avbrutt samtidig som man jobber, å variere omgivelser når man leser etc. Jeg har ikke funnet så mange relevante koblinger til et fag som bare har en time i uka, men det betyr kanskje at du kan komme unna med en skoletime hvor elevene tar en lur 😉

 

 

 

 

 

 

#50 Fem gode nettsteder for musikkundervisning

Jeg feirer innlegg nummer 50 med å linke til fem andre gode nettsteder å hente inspirasjon og opplegg fra. Det finnes mange som skriver om musikkundervisning, og det å sette seg inn i andres opplegg og vurdere disse opp mot egen undervisning gjør deg bare til en enda bedre lærer. Alt jeg linker til er også gratis! Here goes:

www.tæruddalen.com

En side som er laget av kolleger i Skedsmo kommune. Spesielt bra for iPad og bandundervisning. Denne siden er perfekt for deg som ikke føler deg helt trygg i garageband selv, siden det er inkludert mange instruksjonsvideoer.

Undervisningsmetoder

Denne siden har jeg ikke brukt så mye selv, men her kan du finne opplegg om alt fra rytmeøvelser, instrumentpresentasjoner og musikkleker. Stikk innom denne dersom du trenger inspirasjon til spesielt enkelttimer. Linken går direkte til rytmeøvelser, men du kan bla deg gjennom de forskjellige kategoriene innen musikk.

Facebook-gruppa “musikklærere i ungdomsskolen”

Det kan være fint å snakke med andre kolleger, og i denne gruppa finner man både undervisningsopplegg og tråder med diskusjoner. Sjekk også ut gruppa “musikklærere”.

Musikk på Udir

På udir.no ligger alt av formell informasjon om faget. Det ligger også ute noen undervisningsopplegg. Jeg liker best å stikke innom denne av og til når jeg jobber med vurdering. Jeg må stadig minne meg selv på hva jeg skal prioritere og hvordan jeg best kan legge opp til gode vurderingssituasjoner.

https://musikksmaaskole.wordpress.com/

En spesifikk undervisningsblogg for musikk på 3. og 4. trinn. Les gjerne for inspirasjon i komponering!

Jeg tar gjerne imot linker til andre sider også, men disse fem er foreløpig mine beste tips til gratis undervisningsopplegg i musikk på norsk. Jeg kommer tilbake med flere linker når jeg kommer over fem til!

#48 Nå hører vi en låt hver musikktime

Etter forrige skoleår innså jeg at jeg ble veldig opptatt av å gjøre ting “riktig” i forhold til vurderingsgrunnlag, læreplaner og innleveringer. Det kom bl.a. av at vi mistet mange musikktimer til andre prosjekter, skolebesøk, turer eller heldagsprøver. Dette fokuset på å gjennomføre nok vurderingssituasjoner ble etter hvert veldig slitsomt og stressende.

Jeg er grunnleggende imot at timene føles som stress eller at jeg knapt rekker å puste mellom alt jeg må minne dem på. De stakkars elevene hadde skjemaer de måtte fylle ut, innleveringer de måtte huske og prøver de måtte øve til. Under evalueringen av skoleåret innså jeg at noe måtte endres.

En av tingene var å beregne mer tid på låtskriving. En annen ting var å sette mer tydelige tidsrammer på f.eks. individuell øving på instrument. Vestlig musikkhistorie blir også litt mindre detaljert i år (det kommer nok et nytt opplegg på dette etter jul). Jeg ville også spille av mer musikk for elevene og i år er planen å spille av en sang i starten av hver time på åttende trinn. Jeg ville teste det ut på åttende trinn først for å se hva elevene og jeg syntes om det. Vi snakket litt for lite om dagligdagse musikkuttrykk i timene og undervisningen bar kanskje litt preg av å være litt fjernt fra det å bare lytte til musikken og det ville jeg gjøre noe med.

Listen.jpg

Hver musikktime på åttende trinn starter nå slik:

Vi sier hei
Opprop
Jeg sier noe om mål for timen og hva vi skal i dag

Så spiller jeg av en låt jeg har valgt for alle klassene denne uken. Før jeg spiller av låta skal elevene lytte etter hvilke instrumenter de hører og også prøve å tippe hvilken sjanger låta er i. Da har de fått en oppgave, og kanskje blir de litt mer fokusert enn om jeg bare hadde spilt av låta. Da er det fort å sitte i egne tanker. Jeg spiller av låta i sin helhet (og velger bevisst ikke låter på 9 minutter). Jeg velger dog ofte låter jeg selv liker.

Etter å ha testet dette i noen uker, har jeg kun positive ting å si om det. Elevene får høre musikk i mange forskjellige sjangre, vi bruker faglige uttrykk, vi får en behagelig rutine på starten av timen, Vi får diskutert ting som har med artisten eller sangen å gjøre i tillegg til at elevene blir flinkere til å lytte etter detaljer og trekk ved musikken som de kanskje ikke lyttet etter tidligere. Det føles faktisk ikke som om jeg mister noe særlig tid av timen heller. Totalt sett tar det kanskje 5-6 minutter og om det hadde tatt 10, hadde det fortsatt vært verdt det!

Det krever ikke så fryktelig mye forberedelse heller, men jeg kjenner låta, sjangertrekk og hvilke instrumenter som er med. Dette handler mye om lytteopplevelsen og at elevene klarer å være med å diskutere låta selv. Alle målene fra hovedområdet “lytte” i læreplanen kan dessuten være aktuelle:

  • gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
  • diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
  • gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
  • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
  • gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

(https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-10.-arstrinn)

#46 Gode alternativer til tradisjonell notasjon

Dette innlegget handler om en nøtt vi musikklærere ofte møter: Hvordan kan man få elever til å skrive ned det de lager selv? eller: Hvordan kan man gi elever et musikkstykke å øve til når de ikke kan noter? 

maxresdefault.jpg

For musikere flest vil svaret være noter. Selv har jeg prøvd ulike metoder for å lære elever notasjon (se for eksempel denne posten) med blandet resultat. Ofte krever det mye tid og når man har elevene en time i uka, blir det ofte for lenge mellom hver gang. Men hvilke alternativer har vi, og hvordan kan vi utnytte disse best?

BASS/GITAR TABS

De fleste som har spilt gitar eller bass kjenner til tabulatur som er et system som angir fingersetting i et system, fremfor tonehøyde. En klassiker kan f.eks. skrives som dette:

526x297-kw3.jpg

Jeg har veldig gode erfaringer med å bruke tabs både til privat bruk og også i bruk med elevene. De mest selvgående elevene har ofte tatt i bruk TABS før jeg får vist dem det. Tabs har de fleste fordeler som notesystemet, men har en svakhet når det kommer til rytmikk. Likevel er den oversiktelige grafiske fremstillingen veldig lett å lære seg.

 

Du kan lage selv, eller be elevene lage egen tab her: https://www.guitartabcreator.com/

 

Sjekk gjerne ut denne filmen for en enkel introduksjon: https://www.youtube.com/watch?v=pQC3JsbgaTw

Piano tutorials (YouTube)

En tutorial er egentlig bare en instruksjon, men jeg ser at flere og flere elever begynner å lære seg låter på samme måte man spiller spill. Jeg vil starte med å anbefale en YouTube-kanal: https://www.youtube.com/user/MrPeter19916/videos

Her legges stadig ut videoer med arrangementer for enkelt pianospill, og dette er det bare å la elevene spille med på. For å utnytte disse videoene maksimalt, kan man be elevene gjenkjenne figurene i venstre hånd (spilles ofte som kvinter i akkordene). Ulempen med disse tilnærmingene til å lære musikk er at elevene blindt lærer seg en mekanisk bevegelse, uten å vite hva slags akkord de spiller eller hvorfor de spiller det. For å tvinge inn litt musikkteori kan man for eksempel be elevene prøve å finne deler av melodien ved å bruke øret og ikke skjermen. Man kan også be elevene finne ut hvilke toner de spiller i venstre hånd og hjelpe dem med å finne ut hvilke akkorder de spiller.

Jeg har hatt mange elever som kan sitte i hele timer og bare øve på samme sang til disse videoene, så de er gull verdt under individuell jobbing, og spesielt i kombinasjon med å lære litt musikkteori.

Grafisk notasjon

Her kaster jeg ballen videre til musikkpedagogikk.no som har laget en veldig fin artikkel om grafisk notasjon.

Dette bruker jeg ganske lite selv, men jeg vet at det er mye brukt, spesielt på 1-7 trinn. Dersom man ikke får brukt noen av de andre systemene for notasjon, kan dette være en fin, rask øvelse bl.a. for å dekke målet om ” å notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon” fra læreplanen.

Egne systemer

Vi lærer alle forskjellig, og selv om det er mange ting man skal kunne, er jeg veldig forkjemper for en pragmatisk tilnærming til musikk. Dersom elevene finner en måte som funker, la dem holde på den måten. Jeg kjenner mange flinke musikere som kanskje ikke behersker alt, men som likevel har funnet sin måte som fungerer. Ta gjerne en titt på en av mine første poster som inspirasjon 🙂