#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

1. Ha gjennomført en time hvor du har forklart prinsippet bak akkorder og hvordan de er bygget opp. F.eks. slik: https://undervismusikk.wordpress.com/2015/03/26/11-undervisningsopplegg-introduksjon-til-akkorder/

2. La hver elev velge seg et akkordinstrument, f.eks. piano eller gitar. Forklar at de skal lære seg fire akkorder som man kan spille flere hundre poplåter med. Disse akkordene er: G – D – Em – C

3. Send ut elever med akkordoversikter som denne og denne.

4. Be dem øve på å ta disse akkordene og lære dem utenat, gjerne to og to, før de skal samles igjen 15 min. før slutt.

5. Gå rundt og hjelp elever som trenger hjelp.Dersom du har noen snille elever som kan ting fra før av kan de godt være med å hjelpe noen andre elever. Dette blir de flinke av!

6. Når man samler elevene igjen på slutten kan man starte med låter som:

I’m yours – Jason Mraz (G-D-Em-C)

Viva la vida – Coldplay (C-D-G-Em)

With or without you – U2 (G-D-Em-C)

Baby – Justin Bieber (G-Em-C-D)

Wake me up – Avicii (Em-C-G-D)

Let it go (ref.) – Idina Menzel (G-D-Em-C)

Smørbrødlister som dette er ikke lette å følge, kanskje bruker man tre-fire timer på å lære elevene disse akkordene. Likevel er jeg glad i å legge lista høyt, det har vist seg å være svært lønnsomt når det kommer til å lære akkorder. Elevene kan lære veldig fort dersom de får god tid alene med instrumentet, og mestringen lyser ut av øynene på dem når de forstår at akkordene de spiller etter hverandre faktisk skaper favorittlåten deres. Lykke til!

Advertisements

#12 Elevene bruker kvintsirkelen til komposisjon

FullSizeRender

Jeg vil bare dele et kort innlegg om kvintsirkelen og hvordan jeg brukte den i en time hvor elevene på 10. trinn har starte med komposisjon av egen låt.

På ungdomsskolen går vi ikke så dypt inn i kvintsirkelen, men det er noen ting som er kjempesmart å vise elevene. Når elevene skal komponere, kan kvintsirkelen brukes til å vise hva slags akkorder som kan passe sammen. Det er en generell regel at de akkordene som ligger tett inntil hverandre (eksempelvis C-Am-F-Dm-G og Em) i kvintsirkelen passer godt sammen.

Jeg ba elevene starte på en akkord og velge mellom den ytterste (f.eks. G) eller den innerste (Em) sirkelen. Videre kunne låta inneholde akkorder blant de nærliggende dur – og mollakkordene (C-Am-D eller H-moll).

kvintsirkelen

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/

#9 Viktigheten av musikkfaget

I denne artikkelen fra Aftenposten står det bl.a. om musikkundervisning som stort sett består av YouTubefilmer, til nøds singback og uten kvalifiserte lærere. På samme tid som PISA – tallene våre stuper, fortsetter Finland å imponere. Nå vil de til og med ha enda mer musikk inn i skolen:

– Finnene vil ha flere timer i musikk, ikke bare for at kunsten har en verdi i seg selv. De sier at estetiske fag også har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der. Vi ser at de skolene som klarer å gjennomføre kunstneriske prosjekter også gjør det godt faglig (fra artikkelen).

I en artikkel fra musikkultur.no står det også om PISA og musikkundervisning:

“Det publiseres jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med praktisk-estetiske fag. Hva er det med de estetiske fagene, i dette tilfellet musikk, som synes å ha uunnværlige allmenndannende kvaliteter?” (http://musikkultur.no/forsiden/kunstfag_kan_gi_bedre_pisaresultater_226643.html)

Det finnes enormt mange artikler og forskningsrapporter som hevder at musikk i skolen er bra for både skolemiljø, elevers utvikling både sosialt og faglig og ikke minst PISA – resultater, som vi nærmest måler alt etter i norsk skole. Artiklene jeg har linket til er på norsk. Litteraturen på dette feltet er svært omfattende på engelsk og musikkundervisning viser også til utvikling i hjernen, angstreduksjon etc. Dette kan jeg lage en artikkel på senere!

Dette understreker også hvor viktig det er å faktisk drive med musikalske aktiviteter i musikktimene. Å lytte til musikk, se på YouTube etc. kan være svært bra, men ikke om det gjøres til en “vane” i musikktimene. Bruk tiden til å gi elevene mulighet til å spille. Om du ikke kan så mye på instrumentet ditt selv, hvorfor ikke la elevene forsøke seg? Mange blir selvgående med et ark med oversikt over akkorder. Du kan for eksempel bruke disse:

bass Gitarakkorder 8 trinn Pianoakkorder 8 trinn

#8 Elevoppgaver og lytting

Jeg liker godt å gi elevene skriveoppgaver i musikk. Da fokuserer jeg spesielt på at oppgavene har “lytting” som utgangspunkt. Dette innebærer at for at elevene skal kunne svare på spørsmålene må de både lytte til musikk, samt vite hva de skal lytte etter. Dette er vanskelig for mange, men dersom man begynner rolig, for eksempel med å lytte etter puls og instrumenter, kan det være et springbrett inn mot å bli bedre lyttere.

En oppgave jeg nettopp gav elevene på 8. trinn var at de skal skrive om musikkstilen til en valgfri artist. Når jeg spesifiserer oppgaven understreker jeg at de spesielt skal fokusere på sjangertrekk som de kan høre i musikken. Da er det ofte lurt å be elevene ta utgangspunkt i to låter – en tidlig i karrieren, og en nyere. Hører de om artisten har endret stil? hvilke sjangere er artisten nå inspirert av? Dette innebærer selvsagt at elevene har lært populærmusikkhistorie og kan litt om ulike sjangre.

Elevene på 10. trinn har fått oppgaver om vestlig, klassisk musikkhistorie og da spør jeg f.eks. mer om kjennetegn fra de ulike kunstepokene. Her er det viktig at elevene har fått grundig opplæring i hva som kjennetegner de ulike stilepokene og at spørsmålene er tydelige. Dette kan fort bli for vanskelig på en ungdomsskole – men om elevene vet hvordan ulike epoker utviklet seg og hvordan musikken endret seg, gir dette veldig mange gode svar på oppgavene. Et eksempel kan være hvordan madrigalen fra renessansen utviklet seg til å bli opera i barokken. Elevene hører forskjell på en madrigal og en lidenskapelig og intens opera, dermed kan de oppleve enorm mestring når de innser at de klarer å høre forskjell på musikken fra renessansen og barokken. Da velger jeg selvfølgelig en opera som tydelig bærer preg av kjennetegnene jeg har gjennomgått med elevene.

Her er en link til en prezi-presentasjon jeg og min kollega har laget om klassisk musikkhistorie: https://prezi.com/8b7d1qdsz1dc/vestlig-musikkhistorie/

#7 Motivasjon og musikkundervisning

De fleste elevene jeg har er motiverte for å bli gode på musikk og musikkinstrumenter. Heldigvis er det “kult” å være god i musikk, og dette er noe mange barn verdsetter på lik linje med å være god i idrett eller dans f.eks.blog

Det finnes også elever som ikke er like motiverte. Elever med en indre motivasjon for å lære musikk vektlegger selve aktiviteten, og en ytre motivasjon vil være karakteren all øvingen gir. Det finnes elever med ulike grader av disse typene motivasjon og de elevene som er vanskeligst å motivere mangler ofte til en viss grad både ytre og indre motivasjon.

Dersom jeg ser at elever har indre motivasjon og er selvgående, lar jeg dem jobbe selvstendig og sjekker innom av og til for å se om de har alt de trenger for å utvikle seg videre. For å bli god i musikk må man øve – og det er ikke alltid det er mest effektivt når læreren henger over deg.

Elever som ikke har motivasjon for å øve prøver jeg å starte med å gi litt ytre motivasjon ved å bl.a. si hva som kreves for å få f.eks. firer på bandspill. Da trenger man å kunne noen akkorder, helst med to hender, bytte raskt og kunne navnet på akkordene man tar. Dette sier jeg at går an å øve inn på en time.

Plutselig blir fireren i bandspill innen rekkevidde og jeg har utrolig positive erfaringer med å være så konkret som dette. En elev lærte seg 12 (!) akkorder på en time uten å ha spilt i band før. Alt han trengte var konkrete mål, et piano og en oversikt over noen pianoakkorder. Denne eleven ligger nå på en stabil femmer og jeg ser masse indre motivasjon og spilleglede når eleven spiller piano.

Senest i dag hadde jeg en lignende opplevelse med en elev som lærte seg fire akkorder på piano etter å ha meldt seg ut i timene de siste ukene.

Selvfølgelig er ikke dette en oppskrift som fungerer hver gang, men disse eksemplene har gjort meg bevisst på at elever trenger ulik motivasjon og det er også en oppfordring om å være konkret med elevene om hva som kreves for å oppnå en gitt karakter. Lykke til!