#6 Bruk deg selv og din kompetanse

Om du er utdannet musikklærer, spiller du mest sannsynlig et instrument eller synger. Noe jeg lærte da jeg tok PPU, var å spille mye for elevene. Da får du både vist ferdighetene dine for elevene slik at de kan få noe å strekke seg mot, samtidig som man etablerer seg som en lærer som kan det han/hun driver med. Elever respekterer lærere som kan faget sitt!

Når elevene blir spilt for, får de også oppleve live musikk – noe som er fort å glemme i musikkundervisningen. Det kan være godt å sitte og lytte av og til – spesielt i en hektisk hverdag, slik mange elever opplever den.

taste

Om du ikke spiller noe instrument, snakk om musikksmaken din, vis eksempler på hva du hører på og snakk om ditt forhold til musikk. Elevene synes ofte slike ting er interessant! Alle har et forhold til musikk og det å bevisstgjøre elevene på dette er viktig slik at de kan utvikle sitt forhold!

Selv pleier jeg å ha en time hvor hver elev får lov til å spille av et låt fra favorittartisten sin og snakke om hvorfor elevene liker denne musikken. Det kan være en god måte å få elevene bevisste rundt musikksjangre, mote, identitet o.l.

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no

#4 Sjangerkunnskap og et godt tips

I læreplanen i musikk fra kunnskapsløftet står det under “lytting” at elevene bl.a. skal kunne:

“Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert
musikk og rytmisk musikk.”

“Gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og
ensembler innenfor ulike sjangere.”

Featured image

En god måte å lære elevene forskjellen på ulike sjangre, er å la dem lytte til mange ulike sjangre. Dette er en del av musikkfaget som egner seg ypperlig til å sitte i timen og lytte til musikk. Forklar elevene at det finnes ulike undergrupper av sjangrene, at mange sjangre er inspirert av hverandre osv.

Jeg har brukt denne nettsiden her: http://www.furia.com/misc/genremaps/engenremap.html

Den inneholder eksempler på flere hundre sjangre. Når man trykker på en av sjangrene, spilles et lytteeksempel. Jeg liker å koble PCen til projektor/lydanlegg og la elevene få velge hvilke lytteeksempler de vil høre etter tur.

Det kan være morsomt og lærerikt å få elevene til å “tippe” hvordan musikken vil høres ut før man spiller det. Dersom man finner sjangeren “Australian Country” f.eks. ville jeg regne med at den låt omtrent som tradisjonell country, men med en annen aksent i vokalen. “Disco House” vil låte annerledes enn vanlig disco og vanlig house, men hva vil en blanding av de to sjangrene gi musikken? Det er mange interessante spørsmål som kan dukke opp når man bruker denne siden.

Ett siste tips: trykk ctrl+F for å søke etter musikksjanger!

Stian

# 3 En elev med sitt eget system

Jeg synes det er  lurt å lære elever noter. Det er spesielt nyttig for trene på telling i musikk samtidig som elevene får kunnskap om tonene, skalaer og akkorder. Her har jeg imidlertid et bilde av systemet til en elev som skrev ned lead-melodien til “wake me up” av Avicii på sin helt egne måte. Denne eleven kan også noter, men det ville tatt for lang tid å skrive ned melodien, derfor fant han opp dette systemet istedet. Dette var en oppmuntring, vi lærer forskjellig og det handler om å finne den beste læringsmåten for seg selv!

2015-01-09 12.47.07

#2 Kahoot!

kahootDette er i vinden for tida, og kort fortalt er det et online quiz-spill hvor man deltar via PC, nettbrett eller mobiltelefoner for å avgi svar. Quizene kan man enten lage selv, eller velge blant tusenvis av quizer som ligger online. De fem spillerene med høyest poengsum vises etter hvert spørsmål, så om man ligger sist, er det ingen andre som vet det bortsett fra deg selv.

Jeg laget en quiz på en halvtime, og det er veldig intuitivt. Norsklærerne på skolen min lager quiz om bøyning av nynorske verb og stemninga er i taket hver gang man svarer riktig. Konkurranse kan være en flott motivasjon.

Gå inn på getkahoot.com for å lage gratis bruker og sett i gang med å lage quiz. Elevene går inn på kahoot.com, skriver inn game – PIN og så er man i gang! Jeg har nå kjørt quiz om musikkhistorie, noteverdier og populærmusikk fra 2014!

Lykke til!

#1 Tre grunnprinsipper for god musikkundervisning

Uansett hva slags utstyr, opplegg eller metoder man bruker i musikkundervisningen, avhenger resultatene av hvordan elevene jobber og responderer på lærerens undervisning. Jeg har funnet tre grunnprinsipper som er viktig i min musikkundervisning, nemlig fordi jeg tror disse prinsippene gjør min undervisning bedre.

1: Bruk tid med instrumentene

Dersom elevene skal bli gode på gitar, må de få lov til å spille gitar. Dersom det er mulig, er det best at elevene har en gitar hver de kan bruke på skolen – og helst en hjemme. For å bli god i fotball må man bruke tid med ball – og det er ingen vits i å la instrumentene henge på veggen. Etter min erfaring klør elever etter å spille instrumenter, er det også behagelig å gå rundt og hjelpe elever som sitter og øver. Dersom du som lærer ikke kan spille noe instrument, kan det være lurt å bruke elever som kan spille til å lære de andre.

2: La læringen være lystbetont

Dette har vi hørt før – indre motivasjon og alt det der. Jeg gjør læringen lystbetont ved å være oppmuntrende, hyggelig og positiv i timene. La elevene spille sanger de hører på selv, lag quiz, be elever fortelle om sine favorittartister, forklar at Händel har skrevet den opprinnelige Champions league – hymnen osv. Relater stoffet til ting elevene er opptatt av. Som regel liker man ting man får til, og det leder meg til neste punkt:

3: La elever oppleve mestring

Dette kjenner vi også fra før – tilpasset opplæring. Dersom noe er for vanskelig – forenkle det. Musikk kan høres utrolig kult ut selv om det er enkelt. Dersom noen elever sliter med gitar – se om de får til bass bedre. Bruk færre fingre på pianoet, enklere trommerytme osv. Musikk er et fag hvor elever “viser seg frem” for hverandre og dersom de får en “ekkel” opplevelse kan det ta laaaaang tid før denne følelsen forsvinner og musikkundervisningen assosieres med nervøsitet og usikkerhet. Konkrete undervisningsopplegg kommer!

– Stian