#13 Hvordan lære elevene 3 sanger på en skoletime? (dersom alt går etter planen, såklart)

1. Ha gjennomført en time hvor du har forklart prinsippet bak akkorder og hvordan de er bygget opp. F.eks. slik: https://undervismusikk.wordpress.com/2015/03/26/11-undervisningsopplegg-introduksjon-til-akkorder/

2. La hver elev velge seg et akkordinstrument, f.eks. piano eller gitar. Forklar at de skal lære seg fire akkorder som man kan spille flere hundre poplåter med. Disse akkordene er: G – D – Em – C

3. Send ut elever med akkordoversikter som denne og denne.

4. Be dem øve på å ta disse akkordene og lære dem utenat, gjerne to og to, før de skal samles igjen 15 min. før slutt.

5. Gå rundt og hjelp elever som trenger hjelp.Dersom du har noen snille elever som kan ting fra før av kan de godt være med å hjelpe noen andre elever. Dette blir de flinke av!

6. Når man samler elevene igjen på slutten kan man starte med låter som:

I’m yours – Jason Mraz (G-D-Em-C)

Viva la vida – Coldplay (C-D-G-Em)

With or without you – U2 (G-D-Em-C)

Baby – Justin Bieber (G-Em-C-D)

Wake me up – Avicii (Em-C-G-D)

Let it go (ref.) – Idina Menzel (G-D-Em-C)

Smørbrødlister som dette er ikke lette å følge, kanskje bruker man tre-fire timer på å lære elevene disse akkordene. Likevel er jeg glad i å legge lista høyt, det har vist seg å være svært lønnsomt når det kommer til å lære akkorder. Elevene kan lære veldig fort dersom de får god tid alene med instrumentet, og mestringen lyser ut av øynene på dem når de forstår at akkordene de spiller etter hverandre faktisk skaper favorittlåten deres. Lykke til!

#12 Elevene bruker kvintsirkelen til komposisjon

FullSizeRender

Jeg vil bare dele et kort innlegg om kvintsirkelen og hvordan jeg brukte den i en time hvor elevene på 10. trinn har starte med komposisjon av egen låt.

På ungdomsskolen går vi ikke så dypt inn i kvintsirkelen, men det er noen ting som er kjempesmart å vise elevene. Når elevene skal komponere, kan kvintsirkelen brukes til å vise hva slags akkorder som kan passe sammen. Det er en generell regel at de akkordene som ligger tett inntil hverandre (eksempelvis C-Am-F-Dm-G og Em) i kvintsirkelen passer godt sammen.

Jeg ba elevene starte på en akkord og velge mellom den ytterste (f.eks. G) eller den innerste (Em) sirkelen. Videre kunne låta inneholde akkorder blant de nærliggende dur – og mollakkordene (C-Am-D eller H-moll).

kvintsirkelen

#11 Undervisningsopplegg – introduksjon til akkorder

akkorder prezi

Dette er et undervisningsopplegg som passer for 8.-10. klasse eller andre undervisningssituasjoner hvor man ønsker å formidle en enkel introduksjon til akkorder. Dette er relativt vanskelig stoff for en 8. klasse, men jeg sikter høyt og om vi forholder oss til de reglene som jeg har med i presentasjonen, skulle det gå greit å forstå prinsippet bak akkordene.

Jeg legger ut linken til min presentasjon slik at andre kan se hvordan jeg har lagt opp undervisningen av dette temaet. Akkordlære deler mange likheter med matematikk, så koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og musikkfaget er tydelig tilstede her.

Dette er altså rammeverket jeg bruker når jeg skal lære bort hvordan akkorder bygges opp og brukes. I en presentasjon som dette er det selvsagt viktig at læreren svarer på spørsmål og fyller inn ekstra informasjon når det er behov for det. Dersom elevene kan forstå dette allerede i 8. klasse, vil de få et mye mer komplett bilde av hvordan musikk fungerer.

Bare forsyn deg av stoffet og gjerne legg til eller kutt ut deler av presentasjonen slik det passer ditt behov!

https://prezi.com/1guzuexppwds/introduksjon-til-akkorder/

#9 Viktigheten av musikkfaget

I denne artikkelen fra Aftenposten står det bl.a. om musikkundervisning som stort sett består av YouTubefilmer, til nøds singback og uten kvalifiserte lærere. På samme tid som PISA – tallene våre stuper, fortsetter Finland å imponere. Nå vil de til og med ha enda mer musikk inn i skolen:

– Finnene vil ha flere timer i musikk, ikke bare for at kunsten har en verdi i seg selv. De sier at estetiske fag også har en innvirkning på skolemiljøet. De som ikke er så flinke i andre fag, kan ha en styrke der. Vi ser at de skolene som klarer å gjennomføre kunstneriske prosjekter også gjør det godt faglig (fra artikkelen).

I en artikkel fra musikkultur.no står det også om PISA og musikkundervisning:

“Det publiseres jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med praktisk-estetiske fag. Hva er det med de estetiske fagene, i dette tilfellet musikk, som synes å ha uunnværlige allmenndannende kvaliteter?” (http://musikkultur.no/forsiden/kunstfag_kan_gi_bedre_pisaresultater_226643.html)

Det finnes enormt mange artikler og forskningsrapporter som hevder at musikk i skolen er bra for både skolemiljø, elevers utvikling både sosialt og faglig og ikke minst PISA – resultater, som vi nærmest måler alt etter i norsk skole. Artiklene jeg har linket til er på norsk. Litteraturen på dette feltet er svært omfattende på engelsk og musikkundervisning viser også til utvikling i hjernen, angstreduksjon etc. Dette kan jeg lage en artikkel på senere!

Dette understreker også hvor viktig det er å faktisk drive med musikalske aktiviteter i musikktimene. Å lytte til musikk, se på YouTube etc. kan være svært bra, men ikke om det gjøres til en “vane” i musikktimene. Bruk tiden til å gi elevene mulighet til å spille. Om du ikke kan så mye på instrumentet ditt selv, hvorfor ikke la elevene forsøke seg? Mange blir selvgående med et ark med oversikt over akkorder. Du kan for eksempel bruke disse:

bass Gitarakkorder 8 trinn Pianoakkorder 8 trinn

#7 Motivasjon og musikkundervisning

De fleste elevene jeg har er motiverte for å bli gode på musikk og musikkinstrumenter. Heldigvis er det “kult” å være god i musikk, og dette er noe mange barn verdsetter på lik linje med å være god i idrett eller dans f.eks.blog

Det finnes også elever som ikke er like motiverte. Elever med en indre motivasjon for å lære musikk vektlegger selve aktiviteten, og en ytre motivasjon vil være karakteren all øvingen gir. Det finnes elever med ulike grader av disse typene motivasjon og de elevene som er vanskeligst å motivere mangler ofte til en viss grad både ytre og indre motivasjon.

Dersom jeg ser at elever har indre motivasjon og er selvgående, lar jeg dem jobbe selvstendig og sjekker innom av og til for å se om de har alt de trenger for å utvikle seg videre. For å bli god i musikk må man øve – og det er ikke alltid det er mest effektivt når læreren henger over deg.

Elever som ikke har motivasjon for å øve prøver jeg å starte med å gi litt ytre motivasjon ved å bl.a. si hva som kreves for å få f.eks. firer på bandspill. Da trenger man å kunne noen akkorder, helst med to hender, bytte raskt og kunne navnet på akkordene man tar. Dette sier jeg at går an å øve inn på en time.

Plutselig blir fireren i bandspill innen rekkevidde og jeg har utrolig positive erfaringer med å være så konkret som dette. En elev lærte seg 12 (!) akkorder på en time uten å ha spilt i band før. Alt han trengte var konkrete mål, et piano og en oversikt over noen pianoakkorder. Denne eleven ligger nå på en stabil femmer og jeg ser masse indre motivasjon og spilleglede når eleven spiller piano.

Senest i dag hadde jeg en lignende opplevelse med en elev som lærte seg fire akkorder på piano etter å ha meldt seg ut i timene de siste ukene.

Selvfølgelig er ikke dette en oppskrift som fungerer hver gang, men disse eksemplene har gjort meg bevisst på at elever trenger ulik motivasjon og det er også en oppfordring om å være konkret med elevene om hva som kreves for å oppnå en gitt karakter. Lykke til!

#5 Musikk og regning i alle fag

Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal undervises i alle fag i grunnskolen. I Kunnskapsløftet er disse ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.

Quotation-Stephen-Sondheim-music-conscious-Meetville-Quotes-259177

Når jeg prøver å implementere regning i musikkundervisningen forsøker jeg å legge musikkundervisningen til grunn først, for deretter å forsøke å legge noe ekstra trykk på regning. Det kan f.eks. være noe så enkelt som å gå gjennom de vanligste noteverdiene (hel-, halv-, firedels- og åttendedelsnote) og telle hvordan disse går opp i en 4/4 eller 6/8 takt. Det er i høyeste grad regning.

Dersom man teller intervaller, f.eks. at det er fire halvnoter mellom C og E, er det også en god regneoppgave.

Det å telle takter kan også være en fin øvelse, og dersom elevene spiller i band, er de nødt til å telle taktene for å vite hvor de er i låta.

Regning foregår også når man teller årstall. I musikkhistorie kan man bruke årstall til å regne ut f.eks. hvor lenge barokken varte når man vet at den varte fra 1600 – 1750.

Man kan også ta opp arven etter Pytagoras og regne ut svingningforholdet til tonene i en C-durskala f.eks. Vi vet at en enstrøken C vibrerer 256 ganger i sekundet og har da en svingningsrate på 256 Hz. Hva blir da svingningsraten på en tostrøken C når vi vet at det er det dobbelte? Eller hva blir svingningsraten på en G, når vi vet at forholdet mellom C og G er på 2:3 (kvint)?

I musikkfaget kan man også se på statistikk. Man kan se på hvor mange plater artister har solgt gjennom tidene, svingningskurver for platesalg, Sammenligne salg av vinylplater på 70 – og 90 – tallet osv.

Regning i musikk kan være svært allsidig og variert. Det behøver ikke være så store omveltninger som må til for å legge inn en liten del med regning til et allerede fungerende opplegg. Lykke til med å arbeide med regning i musikkfaget.

Her er et par linker til flere gode tips:

Musikk materiell

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Regning_i_alle_fag.pdf?epslanguage=no